Om Dokument nr 8:61 (2004-2005)

Jeg viser til brev av 12. april 2005 med spørsmål knyttet til behandling av Dokument nr. 8:61 (2004-2005) med forslag om at tillatelse til bruk av snøscooter gjøres generell, og at myndigheten gitt med hjemmel i lov flyttes fra fylkesmannen til den enkelte kommune.

Som kjent har motorferdselregelverket vært gjenstand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner. Målsettingen har vært å prøve ut om formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved en kopling til plan- og bygningsloven. Forsøkskommunene har i kommuneplanens arealdel hatt mulighet til å fastsette egne regler, bl. a. å tillate rekreasjonskjøring med snøscooter i fastsatte løyper. De utvalgte kommunene er Kautokeino, Fauske, Hattfjelldal, Røros, Stor-Elvdal, Lom, Vinje og Sirdal. Prosjektet ble avsluttet 30. april i år.

Resultatene fra forsøksprosjektet skal nå evalueres. Som et ledd i sin evaluering skal Norsk institutt for naturforskning foreta en rekke dybdeintervju med kommunene for å skaffe kunnskap om hvorledes planprosessen har vært og om målsettingene for forsøket har blitt oppfylt.

Foreløpige observasjoner som Direktoratet for naturforvaltning har gjort, viser at selv om det var formulert relativt klare mål for forsøket, så har det vært stor variasjon i ambisjoner, målsettinger og arbeidsinnsats mellom de enkelte kommunene. Endelig godkjente kommuneplaner var - med unntak av Kautokeino kommune - først på plass i alle forsøkskommunene i desember 2004. Manglende plankompetanse og avklaring av innsigelser synes å være de viktigste årsakene til at det har tatt lang tid for kommunene å få godkjente planer på plass. Samtidig har det vist seg at mulighetene for å komme med innsigelser er et viktig virkemiddel for å sikre at kommunene følgjer nasjonale føringer.

Av de kommunene som har godkjente planer, har fem kommuner åpnet for rekreasjonskjøring i fastsatte løyper, mens to kommuner har valgt ikke å la planen omfatte løyper for rekreasjonskjøring.

Målsettingen om redusert ulovlig kjøring er etter en foreløpig vurdering delvis oppnådd - men da ved at kjøring som tidligere var ulovlig, er gjort lovlig. Etablering av løyper fjerner ikke nødvendigvis ulovlig kjøring, men flytter den til nye område utenom løypene. I tillegg etableres det ulovlige tilførselløyper til rekreasjonsløypene. Erfaring fra Troms og Finnmark, som har mer liberale regler, tyder også på at det å opprette løyper ikke løser problemet med ulovlig kjøring. Målsettingen om redusert støy- og trafikkbelastning er ikke oppnådd, i og med at det er åpnet for at kommuneplanens arealdel kan omfatte rekreasjonsløyper.

Det er vanskelig å si noe nå om motorferdselen i de mest sårbare naturområdene har blitt redusert. Jeg venter at Direktoratet for naturforvaltning vil ha mer informasjon om dette etter at Norsk institutt for naturforskning har avsluttet evalueringen. Per i dag har vi dokumentasjon for at det har vært ulovlig kjøring i slike områder, bl.a. i beiteområde for villrein og i nasjonalpark.

Vi vil nå gå videre med evalueringsprosessen for å se om det er nødvendig med regelverksendringer. For å unngå unødig merarbeid for forsøkskommunene i tiden fram til en eventuell regelverksendring, har jeg støttet deres søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om at de kan fortsette med regelverket fra forsøksordningen ennå en tid mens evalueringen og regelverks­prosessen blir sluttført.

Når vi nå er kommet til avslutningen av forsøksprosjektet, mener jeg at evalueringen må sluttføres før det evt. blir foretatt endringer i regelverket. Ut i frå dette vil jeg ikke tilrå at en vedtar forslaget i Dokument nr 8:61 (2004-2005).