Olje- og energidepartementet viser til at det ved behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. (Forsyningssikkerhetsmeldingen) ble fattet følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004):

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens behov for kraft til konkurransedyktige priser og med klare energieffektiviseringsmål innenfor EØS-regelverket."

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket var blant annet at størstedelen av de kontrakter som den kraftintensive industrien og treforedlingsindustrien har med Statkraft på myndighetsbestemte vilkår, løper ut i årene fremover. Flere bedrifter og industristeder vil kunne stå overfor særlige utfordringer etter hvert som kontraktene på myndighetsbestemte vilkår utløper.

Statkraft har i dag kraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår med den kraftintensive industrien og treforedlingsindustrien på om lag 16 TWh/år. I tillegg disponerer industrien om lag 4 TWh/år gjennom avtaler fra 1960-tallet om foregrepet hjemfall. Denne industrien har til sammenlikning et forbruk på om lag 37-40 TWh/år. Dagens kraftavtaler med Statkraft dekker følgelig om lag halvparten av forbruket.

Avtalene på myndighetsbestemte vilkår løper i hovedsak ut i perioden 2004-2011. Fra og med 2012 vil Statkrafts forpliktelser på myndighetsbestemte vilkår utgjøre om lag 2,3 TWh/år. Statkrafts kontrakter på myndighetsbestemte vilkår avviker fra ordinære kommersielle kontrakter på flere måter. I tillegg til at myndighetene har bestemt pris, volum og mer detaljerte bestemmelser i kontraktene, er det lokale bindinger som for eksempel at kraften skal benyttes ved et navngitt produksjonssted og behovsvilkår om at bedriften/ konsernet må ha behov for kraften.

Regjeringen presenterer i St.prp. nr. 1 (2004-2005), Del III kap. 6, en gjennomgang av de relevante EØS-reglene om statsstøtte og om tjenester av allmenn økonomisk betydning. Gjennomgangen viser at det ikke er mulig for staten å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår under markedsvilkår ved å innta krav knyttet til energieffektivisering eller forsyningssikkerhet i nye kontrakter på myndighetsbestemte vilkår. Prisavslagene må i tilfelle tilsvare de virkelige kostnadene for bedriftene. Når det gjelder kontrakter der bedriftene får redusert sin kraftpris mot å påta seg energieffektiviseringstiltak, må ordningene dessuten være av relativt kort varighet og trappes ned over tid.

Regjeringen mener at det ikke vil være ønskelig å ta i bruk tjenester av allmenn økonomisk betydning. I tillegg til EØS-avtalens bestemmelser, legger Regjeringen vekt på at ordninger basert på langsiktige kraftkontrakter er lite fleksible og lite målrettede. Industribedriftene er forskjellige, og en opsjonsordning vil derfor kunne fungere bedre enn standardiserte kraftkontrakter.

Det er stor variasjon på prisene og volumene i dagens avtaler på myndighetsbestemte vilkår. Prisene varierer fra rundt 5 øre/kWh i de eldste såkalte 1950-kontraktene til i overkant av 20 øre/ kWh. Gjennomsnittsprisen på alle avtalene er på 12 øre/kWh. Avtalenes prisvilkår må ses ut fra forholdene når de ble inngått og hele løpetiden under ett.

Regjeringen legger i proposisjonen til grunn at gjennomgangen viser at det ikke er mulig for staten å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår under markedsvilkår ved å innta krav knyttet til energieffektivisering eller forsyningssikkerhet i kontraktene.

Regjeringen vil følge situasjonen for berørte bedrifter og industristeder nøye og bidra innenfor det regionalpolitiske virkemiddelapparatet under Kommunal- og regionaldepartementet.

I St.meld. nr. 18 (2003-2004) ble det pekt på at usikkerheten om hva vannkraften kan produsere i det enkelte år er et grunnleggende trekk ved den norske energiforsyningen som krever særlig oppmerksomhet. Det er nødvendig med en langsiktig strategi for å bedre forsyningssikkerheten, som skyldes at det tar tid å få fram nye prosjekter, utvikle markeder for alternative energikilder og endre forbruksmønsteret vesentlig.

Industrien er en stor og viktig aktør når det gjelder å delta aktivt i kraftmarkedet og kan ved fleksibelt kraftforbruk bidra til å motvirke vannkraftsystemets svake sider. Industrien kan redusere sine kraftkostnader og øke sin lønnsomhet på denne måten. Det synes som at industrien får et mer og mer bevisst forhold til å variere kraftforbruket etter situasjonen i kraftmarkedet, men at de ulike delene av industrien kan vurdere dette noe forskjellig.

Det kan imidlertid ikke garanteres fullt ut at aktørenes disposisjoner og prismekanismen i alle situasjoner kan hindre at en kommer i en rasjoneringssituasjon. Samtidig er det klart at kostnadene for samfunnet kan bli store dersom rasjonering blir nødvendig. Kostnadene må også antas å øke etter hvert som samfunnet blir mer avhengig av elektrisitet. I meldingen la derfor Regjeringen avgjørende vekt på å redusere faren for rasjoneringsinngrep til et absolutt minimum. Det vil imidlertid ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta i bruk tiltak som fjerner enhver risiko for rasjoneringsinngrep. Det ble lagt opp til å supplere markedet med ekstra sikkerhet i svært anstrengte kraftsituasjoner, og ulike former for reservekapasitet og energiopsjoner, både på produksjons- og forbrukssiden, ble vurdert som mulige alternativer.

PIL la sommeren 2004 frem en skisse til utforming av en opsjonsordning, hvor den grunnleggende ideen er at industrien skal levere en garantert tørrårssikring gjennom et marked for energiopsjonsavtaler organisert av den systemansvarlige. PIL mener at store kraftforbrukere i industrien kan levere slik tørrårssikring på en kostnadseffektiv måte.

Som systemansvarlig har Statnett SF ansvar for å sikre momentan balanse til enhver tid, og dermed legge til rette for en tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet. Den systemansvarlige har ansvaret for "løpende å utrede og utvikle nødvendige virkemidler for å sikre momentan balanse gjennom perioder med en svært anstrengt kraftsituasjon". Av meldingen fremgår det at tiltakene til den systemansvarlige i slike situasjoner skal vurderes etter samfunnsøkonomiske kriterier. Det er viktig med stramme rammer i forhold til markedet for øvrig, slik at virkemidlet blir et reelt tiltak i en svært anstrengt kraftsituasjon, og slik at investeringsinsentivene til markedsaktørene påvirkes minst mulig negativt.

Regjeringen ser det som viktig at forslaget fra PIL behandles innenfor de rammer som ble trukket opp i Forsyningssikkerhetsmeldingen. Regjeringen forutsetter at Statnett arbeider videre med en ordning med energiopsjoner i samarbeid med PIL, øvrige aktører i markedet og NVE.