Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, peker på at Sivilombudsmannen er forankret i den demokratiske kontrollmakten til Stortinget. Ombudsmannens informasjon om hvordan den enkelte innbygger møter de ulike sidene ved forvaltningen, gir Stortinget muligheten til å sikre at lovgivingen blir iverksatt og praktisert i samsvar med de vedtak Stortinget har fattet.

Komiteen konstaterer at Sivilombudsmannen også for 2004 har ivaretatt sin kontrollfunksjon overfor forvaltningen på en god måte.

Komiteen vil understreke at Sivilombudsmannen kontrollerer om forvaltningen utfører korrekt forvaltning med utgangspunkt i forvaltningsloven, spesiell forvaltningslovgivning og prinsippet om god forvaltningsskikk. Ombudsmannens kontrollfunksjon vil kunne medvirke til at viktige rettssikkerhetsprinsipper, som for eksempel likebehandling og forutberegnlighet, blir fulgt.

Komiteen vil peke på at Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende for det forvaltningsorganet ombudsmannen har kritisert. Komiteen vil likevel presisere at det skal svært mye til for at et forvaltningsorgan ikke følger opp Sivilombudsmannens eventuelle kritikk og/eller anbefalinger.

Komiteen har notert seg at Sivilombudsmannen har drevet en utstrakt virksomhet overfor forvaltningen. Komiteen ser positivt på at Sivilombudsmannen prioriterer å gi informasjon til den delen av forvaltningen der enkeltvedtakene betyr mye for den som berøres, for eksempel barnevernet. Komiteen slutter seg til Sivilombudsmannens vurdering om at besøkene ved forvaltningsorgan bidrar til å styrke kunnskapen om hvordan saksbehandlingen foregår i forvaltningen, og hvilke utfordringer og problemer ulike forvaltningsorgan står overfor.

Komiteen registrerer at Sivilombudsmannen i 2004 tok opp 18 saker av eget tiltak, såkalte ET-saker. Komiteen deler ombudsmannens oppfatning av at denne delen av ombudets arbeid er viktig og må videreføres, blant annet fordi den gir muligheter til å ta fatt i spørsmål av prinsipiell interesse og som berører mange mennesker. Komiteen vil derfor oppfordre Sivilombudsmannen til å øke sitt engasjement på dette området.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i årsmeldingen særlig tar for seg forvaltningens ofte mang­lende vurdering av om det bør gis innsyn etter en meroffentlighetsvurdering. Etter ombudsmannens oppfatning gjelder dette særlig der dokumenter er unntatt offentlighet fordi de er "interne dokumenter" etter offentlighetsloven § 5. Forvaltningen synes i slike tilfeller å oppfatte unntaksbestemmelsen i offentlighetsloven § 5 som en plikt til å unnta interne dokumenter, og ikke en adgang til unntak fra offentlighetsprinsippet i lovens § 2 første ledd. I tillegg vurderer ikke alle forvaltningsorganer meroffentlighet etter offentlighetsloven § 2 tredje ledd, slik de har rettslig plikt til å gjøre. Komiteen har merket seg ombudsmannens vurdering om at dette kan skyldes forvaltningens holdninger, kultur og manglende kunnskaper om regelverket.

Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannen tilkjennegir sin høringsuttalelse til ny offentlighetslov i årsrapporten. Komiteen følger ombudsmannens tilnærming til hva som bør bli forbedringene i en ny offentlighetslov. Komiteen vil i den forbindelse særlig fremheve at nye organisasjonsformer i forvaltningen ikke bør resultere i at statlig og kommunal virksomhet faller utenfor offentlighetslovens virkeområde i større grad enn det hensynene bak dokumentinnsyn tilsier. Komiteen viser for øvrig til at en ny offentlighetslov vil bli fremmet av regjeringen overfor Stortinget om kort tid.

Komiteen anser at Sivilombudsmannens særlige fokus på barnevernet og utlendingsforvaltningen er meget viktig fordi store deler av disse forvaltningsområdene berører enkeltmennesker som har et særlig behov for at forvaltningen opptrer korrekt og utøver god forvaltningsskikk. Komiteen noterer seg at ombudsmannen vil gå aktivt inn for å se på det arbeidet som gjøres for de mindreårige asylsøkerne.

Komiteen registrerer at Sivilombudsmannen har arbeidet med saker som gjelder dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 7. Komiteen slutter seg til ombudsmannens tilnærming om at vurderingstemaet etter § 7 må være forskjellig ut fra hva det søkes om dispensasjon fra. For eksempel vil vurderingskriteriet for om det skal bygges i 100-metersbelte, også ta hensyn til nasjonale interesser, mens en mer teknisk sak oftest vil inneholde andre vurderingskriterier enn nasjonale hensyn.

Komiteen merker seg at Sivilombudsmannen igjen tar for seg offentlig ansattes ytringsfrihet. Komiteen vil fremheve nytten av at ombudsmannen vedvarende har engasjert seg i dette temaet, og på den måten vært en viktig medspiller i arbeidet med å få rettsområdet nærmere avklart. Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av forslag til ny arbeidsmiljølov i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005).

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen kritiserer Lånekassen for uklarheter i regelverket overfor utenlandsstudenter som er tatt opp i et spesielt kvoteprogram. Komiteen slutter seg til ombudsmannens anbefaling om at Lånekassen vurderer å utforme mer opplysende og presise regler på området.

Komiteen konstaterer at Sivilombudsmannen har oppfordret Lånekassen til å presisere regelverket om kunnskaper i norsk for studenter som skal studere i utlandet. Komiteen noterer seg videre at ombudsmannen mener at Lånekassen og Klagenemnda i sine vedtak bør ta hensyn til publikums behov for å få kjennskap til begrunnelsen for regelverket som anvendes. Komiteen slutter seg til ombudsmannens vurderinger.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i samarbeid med Juss-Buss har avdekket at tildeling og tap av studieplasser ved Ringerike fengsel skjer muntlig, og dermed ikke i tråd med Kriminalomsorgen region Sør sine anbefalinger. Komiteen forutsetter at tildeling av studieplasser ved fengselet skjer skriftlig, og at tap av studieplass er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, slik ombudsmannen anbefaler.

Komiteen har notert seg at Politidirektoratet nå har endret sine rutiner for hvem som kan arbeide med Schengen innformasjonssystem (SIS). Dette har skjedd etter at Sivilombudsmannen i samarbeid med Senter mot etnisk diskriminering engasjerte seg i saken. Rutinene ble endret slik at også statsborgere utenfor Schengenområdet kan arbeide med registeret.

Komiteen konstaterer at Sivilombudsmannen har kritisert Grimstad kommune for måten kommunen fjernet barnas representant på i det faste utvalget for plansaker. Sivilombudsmannen fant at det forelå flere feil og svakheter i kommunens saksbehandling. Komiteen har mottatt opplysninger om at kommunen, etter ombudsmannens befatning med saken, ga personen som var fratatt vervet som barnas representant, en beklagelse, økonomisk oppreisning og dekning av advokatutgifter. Sivilombudsmannen orienterte Miljøverndepartementet og Barneombudet om saken. Komiteenslutter seg til ombudsmannens tilnærming.