Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunn­loven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen viser her til komiteens behandling av ny lov og instruks for Riksrevisjonen som trådte i kraft 1. juli 2004 (riksrevisjonsloven av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004). Melding om Riksrevisjonens virksomhet oversendes Stortinget i henhold til § 17 i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet. Komiteen viser til at ny lov og instruks hovedsakelig er en kodifisering av etablert praksis, men innebærer enkelte endringer. Komiteen vil her spesielt peke på at Riksrevisjonens desisjonsmyndighet og godkjenning av særregnskaper er avviklet fra og med regnskapsåret 2004. Videre viser komiteen til at kontrollen i heleide selskaper utvides til også å omfatte forvaltningsrevisjon. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen blant annet overtar revisjonen av Husbanken og Lånekassen fra og med regnskapsåret 2005, mens revisjonsansvaret for statlige stiftelser avvikles fra samme tidspunkt. Komiteen viser spesielt til at Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget i Dokument nr. 1 endres i form og innhold og at ny rapportering iverksettes for regnskapsåret 2004. Komiteen viser for øvrig til at den nye loven også har en bestemmelse om utsatt offentlighet for saksdokumenter i saker som Riksrevisjonen vurderer å legge frem for Stortinget.

Komiteen viser til den fremlagte årsmeldingen og mener at den gir et godt uttrykk for Riksrevisjonens virksomhet i 2004. Riksrevisjonen får, etter komiteens oppfatning, en viktigere og viktigere rolle i forhold til å følge opp den virksomhet som forvaltningen utøver.

Komiteen peker spesielt på de utfordringer og tilpasninger for Riksrevisjonens kontroll og organisering som ligger i omorganisering av statlig virksomhet, samt at oppgaver er under kontinuerlig utvikling og endring.

Komiteen viser her blant annet til de utfordringer som følger av at elektronisk forvaltning innføres i stadig større utstrekning i den offentlige forvaltningen. IT-systemene blir mer komplekse, særlig i de store virksomhetene, og det gjøres betydelige investeringer i nye og utvikling av eksisterende systemer. Komiteen viser til at utviklingen også stiller nye krav til Riksrevisjonens revisjonsmetoder, revisjonsverktøy og kompetanse.

Når det gjelder særlige utfordringer i forbindelse med statlige anskaffelser og investeringsprosjekter, peker komiteen spesielt på at ordningen med statlige innkjøpsavtaler i regi av Statens forvaltningstjeneste er avviklet, og at innkjøpsansvaret nå er lagt til den enkelte statlige virksomhet. Dette innebærer at svært mange virksomheter må inngå nye rammeavtaler og andre typer avtaler. Når det gjelder konkurranseutsetting av statlige oppgaver, fører dette også til en betydelig økning i omfanget av anskaffelser for statlige virksomheter. Komiteen peker også på økt bruk av Offentlig Privat Samarbeid (OPS) innenfor enkelte sektorer for å løse samfunnsoppgaver, og når infrastrukturprosjekter gjennomføres. De avtalene som inngås og de investeringsprosjektene som gjennomføres, er til dels svært omfattende og komplekse. Komiteen viser til at som et resultat av denne utviklingen påvirkes også omfanget av Riksrevisjonens kontroll med virksomhetenes overholdelse av anskaffelsesregelverket, inngåelse/oppfølging av kontrakter og prosjekter og deres måloppnåelse. Komiteen peker også på de utfordringer for Riksrevisjonen som ligger i endringer i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og bruk av periodiseringsprinsippet i statlig regnskapsføring.

Komiteen understreker at det er viktig at staten har et effektivt organ som kan gjøre en grundig kontroll med det arbeid som forvaltningen utfører. For Stortinget er det også viktig at Riksrevisjonen fører en effektiv kontroll med om forvaltningen følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen ser det som svært viktig at Riksrevisjonen skal ha en mer aktiv rolle i arbeidet mot misligheter og korrupsjon, jf. riksrevisjonsloven § 9 fjerde ledd. Komiteen viser til at Riksrevisjonen gjennom revisjonen både skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Komiteen peker også på at Riksrevisjonen uten hinder av taushetsplikt selv kan melde sine funn eller mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser, jf. revisjonsloven § 15 fjerde ledd.

Komiteen vil peke på at det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonens medarbeidere utfører. Komiteen viser i denne forbindelse til den kompetanseutvikling som skjer både i intern regi, men også ved eksterne kurs og gode stipendordninger. Komiteen registrerer at det er igangsatt utvikling av et obligatorisk treårig kompetanseprogram for alle nyansatte revisorer som vil tre i kraft i august 2005.

Komiteen viser til at det fra og med 1. juli 2004 gjelder utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som vurderes lagt frem for Stortinget, jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd. Tilsvarende bestemmelse er også innarbeidet i offentlighetsloven § 4.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen i 2004 mottok 676 innsynsbegjæringer, hvorav 550 ble innvilget. Helt eller delvis avslag ble gitt i 126 tilfeller. I 2003 kom det til sammenligning inn 1283 innsynsbegjæringer. Nedgangen i antall innsynsbegjæringer er et resultat av de nye bestemmelsene om utsatt offentlighet.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 2004, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.