Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, og fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, støtter Regjeringens forslag om utbygging og finansiering av E18 Bjørvikaprosjektet.

Flertallet viser i denne forbindelse til at Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning til prosjektet i forbindelse med Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007, Nasjonal transportplan 2002-2011 og Nasjonal transportplan 2006-2015. Flertallet viser videre til de respektive partiers merknader ved tidligere behandling av Bjørvika, jf. St.prp. nr. 96 (1987-1988), St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika og Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2005, jf. St. prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet vil vise til at E18 Bjørvikaprosjektet er et svært omfattende og komplisert prosjekt. Bjørvika og området rundt Oslo S er i dag et av landets viktigste knutepunkter både for bil- og kollektivtransport. Bjørvika er Norges mest belastede kryssområde. Området preges av dårlig framkommelighet, støy, luftforurensing og vanskelige forhold for bilister, kollektivførere, syklister og gående.

Flertallet har merket seg at formålet med dette vegprosjektet er å bidra til avlastning av gjennomgangstrafikken og å etablere et mer miljøvennlig transportsystem i området. Flertallet har også merket seg at en viktig side ved prosjektet er å legge til rette for byutvikling.

Flertallet viser til at det her, som i St.prp. nr. 1 (2004-2005), legges til grunn en styringsramme på 3 920 mill. 2005-kroner for prosjektet. Flertallet har merket seg at dette er en økning på 850 mill. kroner sammenlignet med det som ble lagt til grunn i finansieringsplanen i St.meld. nr. 28 (2001-2002). Flertallet slutter seg imidlertid til et statlig bidrag til prosjektet på 1 440 mill. kroner. Flertallet har merket seg at 1 860 mill. kroner vil bli dekket gjennom brukerfinansiering og at resten vil bli dekket av tilskudd fra Oslo kommune og salg av eiendommer. Flertallet er enig i at staten og bilistene må ta hovedansvaret for finansiering av riksvegomleggingen. Flertallet legger vekt på at det er bred lokal enighet om et slikt opplegg.

Flertallet viser til brev fra Samferdselsdepartementet til Stortingets presidentskap av 23. mai 2005. Flertallet har merket seg at departementet, på grunnlag av de foreliggende resultatene fra anbudsrundene på de to første utlyste kontraktene, har bedt Vegdirektoratet om en vurdering av kostnadsutviklingen for prosjektet.

Flertallet viser til at eventuelle kostnadsøkninger ut over kostnadsrammen i sin helhet forutsettes finansiert gjennom statlige midler utenfor transportplanrammen, eventuelt ved at utbyggingens omfang reduseres.

Flertallet vil i denne sammenheng understreke at dette prosjektet ikke skal gå ut over satsing på andre vegprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen,ser positivt på Bjørvikaprosjektet og ønsker dette gjennomført snarest mulig.

Disse medlemmerminner om at Fremskrittspartiet i beslutningsprosessen fremla forslag til alternative vegtraseer som kunne ha spart samfunnet for milliardbeløp, men disse fikk dessverre ikke gjennomslag. Disse ekstra økonomiske ressurser kunne etter dissemedlemmers syn vært brukt til andre høyt prioriterte samferdselsprosjekter i hovedstadsområdet.

I denne sak følger disse medlemmeropp og viderefører Fremskrittspartiets grunnholdninger i forhold til bompengefinansiering av veger.

Disse medlemmermener at det er en offentlig oppgave å finansiere bygging av stam- og riksveger gjennom bevilgninger fra statsbudsjettet.

Disse medlemmertar utgangspunkt i statens inntekter fra skatter, avgifter og bompenger fra bilen og bilbruk som i 2005 er beregnet å utgjøre hele 52,4 mrd. kroner og hvor bare 13,1 mrd. kroner går tilbake til bil og veger.

Disse medlemmer ser det som naturlig at staten fullfinansierer Bjørvikaprosjektet med friske økonomiske midler over statsbudsjettet.

I denne forbindelse minner disse medlemmerom at en av hovedårsakene til at Bjørvikaprosjektet får de dimensjoner og løsningsformer med en prisramme på hele 3,9 mrd. kroner, er primært Den norske operas lokalisering. Denne politiske beslutning mener disse medlemmer ble tatt av de sentrale myndigheter som igjen skulle tilsi at disse kostnader bør dekkes over statsbudsjettet og ikke belastes brukerne.

Disse medlemmer mener at på samme måte som tidligere foreslått for bruk til OPS-prosjekter, bør myndighetene installere optiske trafikklesere som angir passering av antall kjøretøyer per tidsenhet. Med en stykkpris betalt over statsbudsjettet skulle nedbetalingen av dette vegprosjektet kunne bli tilbakebetalt over en forholdsvis kort periode.

Disse medlemmermener at Bjørvikaprosjektet blir en forsterkning og ytterligere økonomisk belastning for næringsliv og den enkelte familie ved bilbruk i hovedstadsområdet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

• "1. Stortinget samtykker i at E18 Bjørvika gjennomføres som et OPS-prosjekt, og at bompengeselskapet får tillatelse til å gjøre låneopptak i henhold til dette.

• 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og sette nærmere regler for finansieringsordningen.

• 3. Prosjektet finansieres over statsbudsjettet med betaling pr. passering basert på optisk lesing.

• 4. Nedbetalingstiden settes til 10 år fra ferdigstillelse."

Disse medlemmer vil vise til en nylig utgitt bok (2005) "Tunnelbrann – dokumentasjon og korrupsjon", dokumentar av Geir H. Dahle, hvor sikkerheten i vegtunneler er meget sterkt fokusert. Disse medlemmer registrerer at det i boken framkommer påstander og dokumentasjon med stikkordene: "tunnel, brann, dokumentasjon og korrupsjon".

Disse medlemmer finner, etter lesing fra boken, at aspektet sikkerhet mot brann må gis høyeste prioritet i forbindelse med byggingen av Bjørvikatunnelen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at utbygging av samferdselstilbodet er viktig for å ta heile landet i bruk og er difor oppteken av ei god fordeling av samferdselsmidlane til både distrikt og sentrale strok. Denne medlemen vil vise til merknad i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) der ein viser til at Bjørvikaprosjektet i stor grad er eit byutviklingsprosjekt. Denne medlemen viser til at ein innan dei knappe rammene ein har til samferdselsformål, finn det vanskeleg å nytte midlar frå samferdselssektoren til eit prosjekt som i så stor grad er byutvikling. På grunnlag av dette vil denne medlemen gå imot Regjeringa sitt forslag om utbygging og finansiering av E18 Bjørvikaprosjektet.