6.1 Sammendrag

Forskrivning av legemidler til den enkelte pasient er med noen få unntak forbeholdt leger. Det framholdes at en lege som forskriver et legemiddel til en pasient, på den ene siden skal yte pasienten best mulig medisinsk behandling og på den annen side bidra til at samfunnets begrensede ressurser blir brukt på en forsvarlig måte. Det påpekes at et tiltak som er til pasientens beste, også kan være riktig ut fra et overordnet samfunnsperspektiv, men at valget av det medisinsk sett beste alternativet for pasienten i noen tilfeller kan medføre så liten tilleggsnytte i forhold til et rimeligere alternativ at samfunnets ressurser ikke blir utnyttet effektivt.

Det redegjøres for legemiddelindustriens påvirkning av forskrivningspraksis og for de normene som styrer relasjonene mellom helsepersonell og industrien.

Det uttales at behovet synes å være stort for å styrke tilliten til at legemiddelindustri og helsepersonell opptrer slik at det fremmer riktig legemiddelbruk. Departementet mener at for at myndighetene og befolkningen skal kunne stole på at legen foretar valg av terapi på bakgrunn av et balansert beslutningsgrunnlag, må samspillet med industrien:

• – ikke være utilbørlig påvirket av tette relasjoner eller økonomisk vinning

• – være åpent for innsyn fra myndigheter og allmennheten

• – baseres på respekt for at helsepersonell må ta ansvar ikke bare for den enkelte pasient, men også for en riktig bruk av samfunnets ressurser

For å styrke tilliten til legenes forskrivning vil departementet:

• – stille klarere krav, legge til rette for åpenhet og bidra til at legene får balansert informasjon om legemidlene

• – utarbeide en forskrift som presiserer helsepersonellovens forbud mot ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte

• – utrede behovet for å forskriftsfeste regler om bortfall av forskrivningsrett på folketrygdens regning ved overtredelse av helsepersonelloven § 9 som setter forbud mot gaver i tjenesten

• – forskriftsfeste at kopi av faglige presentasjoner om legemidler betalt av legemiddelindustrien og avholdt i nærmere definerte perioder skal sendes elektronisk til Statens legemiddelverk

• – i samarbeid med Rådet for legemiddelinformasjon vurdere hvordan selvjustis med markedsføring av legemidler kan gjøres mer effektiv.

• – utarbeide en strategi for offentlig tilsyn med markedsføring

• – følge opp at det etableres retningslinjer og systemer på RHF- nivå og foretaksnivå som regulerer forholdet mellom legemiddelindustrien og legene på en mer tydelig måte enn i dag

• – i større grad publisere vedtak fattet ved brudd på markedsføringsreglene

• – gjennomgå mulige utdanningstiltak med sikte på å iverksette tiltak som bidrar til riktig legemiddelforskrivning, økt kunnskap om legemiddeløkonomi og om regelverket for offentlig finansiering av legemidler

• – oppfordre universitetene til å gjennomgå innholdet i grunnutdanningen for å styrke riktig legemiddelforskrivning

6.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er svært viktig at tilliten til legers forskrivningspraksis styrkes. Selv om det ofte ikke er grunn til å hevde at det kan være for tette bindinger mellom leger og legemiddelindustri, så er dette ut fra undersøkelser en allmenn oppfating. Komiteen viser til at det i meldingen redegjøres for en undersøkelse av legers holdning og praksis utført av Legeforeningens forskningsinstitutt. Der indikeres det at sju av ti leger mener at legers videre- og etterutdanning ville bli dårligere uten bidrag fra legemiddelindustrien. Om lag halvparten av legene var enige i at de lot seg påvirke av markedsføring.

Selv om dette ikke lar seg overføre direkte på forskrivningspraksis, så illustrerer dette at en skal være bevisst på slike virkninger. Dette kan også vise at myndighetenes innsats har vært for svak innenfor dette området.

Komiteen har dog merket seg at det i meldingen redegjøres for mange tiltak fra alle parter, myndighetene, helsepersonellet og legemiddelindustrien.

Komiteen har i denne sammenheng merket seg omforente normer som styrer relasjonene mellom helsepersonell og industrien. Dette skjer bl.a. gjennom helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og legemiddelloven. Den siste regulerer legemiddelindustriens markedsføring av legemidler. Dessuten er det kjent, og også omtalt i meldingen, at Legeforeningen og Legemiddelindustriforeningen har etiske regler for sitt forhold.

Komiteen har merket seg de tiltak som settes i verk for å sikre legenes kompetanse til riktig legemiddelforskrivning.