15. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det framholdes at behovet for å styrke arbeidet i den offentlige forvaltningen på legemiddelområdet vil kunne kreve overføringer til de aktuelle etatene. Dette gjelder Sosial- og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Departementet vil også vurdere mulighetene for å omdisponere midler for å styrke arbeidet med de oppgavene som er omtalt i meldingen.
Intensivering av informasjonsarbeidet vil kreve ressurser i form av flere årsverk og mer informasjonsmateriell. Videreføring av Legemiddelhåndboken i offentlig regi vil gi en merutgift.
Offentlig tildeling av varenummer for legemidler, med et tilhørende offentlig register for pakningsinformasjon, vil kunne kreve ressurser til etablering og drift.
Igangsetting av offentlige studier som sammenligner legemidlers effekt i klinisk praksis vil kreve ressurser.
Forslaget om utvidet adgang til å sende legemidler fra apotek vil kunne gi lavere omsetning i distriktsapotekene. Departementet vil om nødvendig motvirke dette ved støttetiltak for å opprettholde en tilfredsstillende apotekdekning i distriktene. Samlet driftsstøtte kan bli større enn i dag, men finansieres ved midler fra næringen selv gjennom legemiddelavgiften.
Det anslås at mer oppdaterte og klare refusjonsvilkår i blåreseptordningen, bedre informasjon om vilkårene og bedre kontroll med forskrivningen vil kunne gi en kostnadsreduksjon på fem prosent, dvs. om lag 450 mill. kroner årlig.
Økonomiske konsekvenser som måtte følge av de foreslåtte tiltakene i tillegg til interne omorganiseringer, vil departementet komme tilbake til i de årlige budsjettene.