8. Supplerende pensjonsordninger
I dag har flertallet av lønnstakerne medlemskap i en supplerende pensjonsordning i tillegg til folketrygden. En økende andel i privat sektor har slike ordninger, og i offentlig sektor omfattes alle som jobber mer enn 14 timer pr. uke. Likevel anslår Pensjonskommisjonen at 8-900 000 sysselsatte faller utenom. Av disse kan det nå anslås at i størrelsesorden 5-600 000 er sysselsatt i foretak som kan opprette supplerende pensjonsordning med skattefavorisering, uten at foretaket så langt har gjort dette.
Pensjonskommisjonen regner med at pensjoner i arbeidsforhold vil spille en større rolle i framtiden. De supplerende pensjonsordningene berører således mange, og vil omfatte enda flere og større beløp hvis de blir gjort obligatoriske.
Et flertall i Pensjonskommisjonen gikk med ulike begrunnelser inn for at det blir etablert et obligatorisk element i pensjonssystemet på toppen av modernisert folketrygd. Regjeringen ønsker å følge opp dette.
Flere modeller er vurdert av Regjeringen i forbindelse med arbeidet med denne meldingen. I utformingen av en obligatorisk løsning har en bl.a. lagt vekt på at pensjonssparing innebærer at den enkelte avstår fra lønn for å få pensjon, og at et høyt nivå på den obligatoriske pensjonsytelsen fører til at lønnstakerne må avstå fra store beløp i dag for å overføre konsummuligheter til alderdommen. Regjeringen har videre lagt vekt på at de administrative kostnadene ved ordningen må holdes lave, og at en obligatorisk løsning ikke i unødig grad skal fortrenge eksisterende ordninger. De alternative modellene som har blitt vurdert, er:
– En innskuddsordning som kommer på toppen av modernisert folketrygd: I denne modellen er det individuelle innskuddskonti som forvaltes av godkjente pensjonsinnretninger. Skattemyndighetene står for innkreving av innskudd. Ordningen, som i hovedsak tilsvarer den svenske premiepensjonsordningen, skal omfatte alle og være lik for alle. Grunnlaget for pensjonsopptjening er den enkeltes samlede lønnsinntekt fra alle arbeidsgivere i løpet av året opp til et tak, ikke inntekt fra det enkelte arbeidsforhold. Kontiene skal være for alderspensjon og ha investeringsvalg. Det skal være anledning til å avstå fra å velge forvalter, og dette må ivaretas ved et investeringsalternativ i offentlig regi. En innskuddsordning som er knyttet direkte til den enkelte person og ikke til arbeidsgiver, er godt tilpasset et mer fleksibelt arbeidsmarked med hyppigere jobbskifter enn tidligere. Regjeringen viser til at denne modellen bygger på forslaget fra KrFs representant i Pensjonskommisjonen, som fikk subsidiær tilslutning fra representantene for Høyre og Venstre.
– Obligatoriske minstekrav til supplerende pensjonsordninger: I denne modellen innføres en lovpålagt forpliktelse til å opprette en ordning for supplerende alderspensjon i det enkelte foretak. Minstestandarder innarbeides i eksisterende lovgivning, og etablerte ordninger som oppfyller disse, vil kunne fortsette som før. I utgangspunktet legges det til grunn at det vil være tilstrekkelig at arbeidstakerne selv passer på at arbeidsgiver etterlever pålegget om minsteordning. Arbeidsgiver og arbeidstaker vil i forhandlinger kunne utforme sin pensjonsordning innenfor de rammer lovgivingen setter, slik at styringsretten for pensjonsordningen fortsatt forankres i det enkelte foretak. Denne modellen ble foreslått av Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis representanter i Pensjonskommisjonen.
– En innskuddsordning med mulighet til å "stå utenfor": Denne modellen kombinerer innskuddsordningen i den første modellen med mulighet for de som er medlemmer av godkjente pensjonsordninger til å "stå utenfor". Dermed slipper de sistnevnte dobbelt medlemskap. I arbeidet med denne meldingen er en kommet til at denne modellen er problematisk i forholdet til eksisterende ordninger, og at de administrative problemene knyttet til innkreving av tilskudd til ordningen er store.
Det er styrker og svakheter ved alle de ulike modellene. Regjeringen er opptatt av at de gruppene som står uten alderspensjon fra andre ordninger enn folketrygden, skal sikres økt pensjonsdekning gjennom et obligatorisk element i pensjonssystemet på toppen av modernisert folketrygd. Regjeringen mener at de to første modellene er gode alternativer for en obligatorisk ordning, mens den siste modellen må frarås. Hvilken modell som endelig bør velges, må ses i sammenheng med den helhetlige pensjonsreformen en kommer fram til gjennom behandlingen i Stortinget. En obligatorisk supplerende pensjonsordning kan ikke vurderes løsrevet fra endringene i folketrygden.
Etter at Stortinget har tatt stilling til en framtidig alderpensjon i folketrygden, vil Regjeringen komme tilbake med et mer detaljert forslag til hvordan en obligatorisk supplerende pensjonsordning skal utformes.
Pensjon fra arbeidsgiver vil være et supplement til pensjon fra folketrygden. Foretak i privat sektor oppretter i hovedsak pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Ordninger etter disse lovene gis en skattemessig gunstig behandling. Mange av pensjonsordningene etter disse lovene er utformet i nært samspill med folketrygden. Ved endringer i folketrygden vil det derfor være behov for å vurdere tilpasninger i de to lovene. Det pekes i meldingens avsnitt 6.3 på sentrale bestemmelser i lovene som vil påvirkes av Pensjonskommisjonens forslag til endringer i folketrygden. Dette gjelder blant annet fleksibel pensjonsalder, hvor det kan være hensiktsmessig at det gis anledning til å ta ut pensjon fra foretaks- og innskuddspensjonsordninger fra samme tidspunkt som i modernisert folketrygd. Også enkelte andre virkninger av reformen i folketrygden for slike ordninger drøftes, herunder livslang opptjening og delingstall i folketrygden. Hvilke endringer som vil bli nødvendige, vil bli utredet nærmere og lagt fram som egen sak overfor Stortinget når endringene i folketrygden er vedtatt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, går inn for at det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Ordningene utformes innenfor lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon og trer i kraft 1. januar 2006.
Flertallet viser til at obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere må avklares nærmere.
Flertallet ber Regjeringen vurdere hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte.
Flertallet viser til at de obligatoriske ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger og slik at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene.
Flertallet viser til at i den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver pålagt å betale et innskudd på minst 2 pst. av lønnen over 1 G for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd på 2 pst. av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen.
For bedrifter som hittil ikke har hatt tjenestepensjon, kan innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre en økonomisk belastning. Flertallet ber Regjeringen vurdere nærmere de økonomiske og administrative konsekvensene for disse.
Flertallet viser til at det må være mulig for flere foretak å opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner. En innkjøpsordning kan opprettes gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Innkjøpsordningen kan på vegne av medlemsforetakene inngå avtaler om kjøp av pensjonsprodukter fra forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere. En slik felles innkjøpsordning må kunne omfatte både lovpålagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene selv kan velge om de vil ha.
Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer som måtte være nødvendig for å opprette slike fellesordninger, og bes særlig om å vurdere:
– en avtalt standard pensjonsordning for alle medlemsforetakene
– felles kapitalforvaltning, rentegaranti mv.
– felles administrasjon av tjenestepensjonene
– avtaler om medregning av tjenestetid når en arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til et annet
– avtaler om premieutjamning knyttet til alder og kjønn mellom medlemsforetakene
Flertallet går også inn for at enkeltmannsforetak skal kunne opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner.
Flertallet viser til at det under behandlingen av St.prp. nr. 68 (2004-2005) har gått inn for at det så snart som mulig skal åpnes for at flere foretak skal kunne opprette en felles pensjonskasse etter modell av de interkommunale pensjonskassene.
Flertallet går inn for at det snarest mulig opprettes et fripoliseregister, og ber Regjeringen vurdere hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.
Flertallet går inn for at det åpnes for kjønns- og aldersnøytrale premier i tjenestepensjoner i privat sektor.
Flertallet ber Regjeringen arbeide videre med endringer i lov om innskuddspensjon (eventuelt etter lov om foretakspensjon) slik at ordningene også åpnes for foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslutning til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må lovverket for tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen. Det vil blant annet være nødvendig å se nærmere på hvilke konsekvenser innføring av livsløpsbasert opptjening, delingstall og ny indeksering i folketrygden bør få for utformingen av tjenestepensjonsordningene. Det vil også være nødvendig å se nærmere på regelverket for midlertidig ansatte og deltidsansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i utgangspunktet skeptiske til å innføre nye obligatoriske ordninger som vil legge stein til byrden for mange kapitalsvake og inntjeningssvake bedrifter i flere næringer.
Det er i hovedsak tre grunner til at en knapp million arbeidstagere ikke har tjenestepensjonsordninger i dag:
1. Arbeidsgiverne har ikke økonomi til å tilby det.
2. Det er ikke nødvendig for å tiltrekke seg den nødvendige arbeidskraften.
3. Arbeidstakere har prioritert høyere lønn.
Disse medlemmer mener at dersom en obligatorisk tjenestepensjonsordning skal vurderes innført, må dette eventuelt skje med bakgrunn i et grundig utredningsarbeid. Det kan derfor være tjenlig at det settes ned et bredt sammensatt utvalg, hvor små og mellomstore bedrifter blir tungt representert, som får som mandat å utrede ulike modeller for en eventuell obligatorisk tjenestepensjonsordning. Modellen bør drøfte en eventuell avgrensing av hvem den obligatoriske ordning skal gjelde for. Det er herunder nødvendig å vurdere unntak for skoleungdom, unntak for korttidsansettelser, unntak for gründerbedrifter og unntak for bedrifter basert på bedriftens størrelse i form av ansatte eller omsetning. En utredning om obligatorisk tjenestepensjon må også klargjøre ansattes rettigheter i forbindelse med flytting av opparbeidede rettigheter ved skifte av arbeidsgiver.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg, hvor små og mellomstore bedrifter blir tungt representert, som får som mandat å utrede ulike modeller for en eventuell obligatorisk tjenestepensjon."
Disse medlemmer viser til meldingens forslag om å etablere en ordning for obligatorisk pensjonssparing som kommer i tillegg til folketrygden. Disse medlemmer mener at et pensjonssystem basert på et folketrygdsystem med tillegg av obligatoriske tjenestepensjonsordninger og obligatorisk pensjonssparing i utgangspunktet innebærer to obligatoriske ledd for mye.
Disse medlemmer er tilhengere av skattestimulering av pensjonssparing, både i tjenestepensjonsordninger (som nå) og i private ordninger (nå 40 000 i inntektsfradrag ved kjøp av private poliser). Disse medlemmer er enige i en uttalt målsetning om at flest mulig skal være sikret en god pensjon. Disse medlemmer mener imidlertid at det er størrelsen på garantipensjonen (i dag "minstepensjonen") som skal sikre tilstrekkelige levekår for alle.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale av obligatorisk tjenestepensjon i avtale om pensjonsreform mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer er enig i punktene 2.1, 2.2 og 2.5.
Disse medlemmer går inn for opprettelse av et fripoliseregister, og ber Regjeringen vurdere hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.
Disse medlemmer vil åpne for kjønns- og aldersnøytrale tjenestepensjoner i privat sektor.
Disse medlemmer påpeker at løftet om at videreføring av 66 pst. av sluttlønn i offentlig sektor, gjelder før effekten av delingstall og lavere justering av pensjonene regnes inn. Korrigert for effekten av dette, reduseres pensjonsprosenten til under 50 pst. For arbeidstakere i offentlig sektor innebærer dette en betydelig svekkelse av dagens pensjonsordning. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti går imot innføring av delingstall, og går inn for å justere pensjonene i tråd med lønnsøkningen.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at man med Kystpartiets trygdeopplegg ikke har behov for supplerende pensjonsordninger, jf. dette medlems merknader til kapittel 3.2. og 6.2 i denne innstillingen. Dette medlem ser at man gjennom forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har skapt et stortingsflertall for et annet opplegg enn Kystpartiets. Dette medlem vil subsidiært støtte innføringen av en obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor.
Dette medlem går inn for opprettelse av et fripoliseregister, og ber Regjeringen vurdere hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.
Dette medlem påpeker at løftet om at videreføring av 66 pst. av sluttlønn i offentlig sektor, gjelder før effekten av delingstall og lavere justering av pensjonene regnes inn. Korrigert for effekten av dette, reduseres pensjonsprosenten til under 50 pst. For arbeidstakere i offentlig sektor innebærer dette en betydelig svekkelse av dagens pensjonsordning. Dette medlem viser til at Kystpartiet går imot innføring av delingstall, og går inn for å justere pensjonene i tråd med lønnsøkningen.
Dette medlem vil også åpne for kjønns- og aldersnøytrale i de ikke-offentlige tjenestepensjonsordningene.