13. Ikrafttredelse og overgangsordninger
Pensjonskommisjonen foreslo at modernisert folketrygd trer i kraft fra 2010. Nye opptjeningsregler fases gradvis inn. Etter forslaget skal personer som er født i 1950 eller tidligere, få sin pensjonsopptjening beregnet fullt ut etter dagens regelverk. Personer som er født i 1965 eller senere, vil få sin pensjon beregnet fullt ut etter det nye systemet. Personer som er født i årene 1951-1964, vil få sin pensjon beregnet forholdsmessig basert på henholdsvis dagens system og nytt system. Med dette opplegget vil de første som får sin pensjon delvis basert på det nye systemet, være personer født i 1951. Nytt system vil være fullt ut innfaset for 62-åringer som tar ut alderspensjon i 2027.
Regjeringen er enig med Pensjonskommisjonen i at nye opptjeningsregler skal innføres gradvis. Et alternativ er Pensjonskommisjonens forslag, men Regjeringen mener det også kan vurderes en lengre innfasingsperiode.
Regjeringen går inn for at delingstall gis virkning for nye alderspensjonister fra og med 2010, og samtidig åpnes det for fleksibel pensjonering fra og med fylte 62 år.
Nytt system for indeksering av pensjoner gis virkning for alle alderspensjonister fra og med 2010. Opptjente pensjonsrettigheter reguleres med lønnsutviklingen. Løpende utbetalte alderspensjoner reguleres årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Minstepensjonistene vil få pensjonen lønnsindeksert, men fratrukket effekten av delingstallet.
Regjeringen støtter Pensjonskommisjonens forslag om gunstigere omsorgsopptjening i modernisert folketrygd enn i dagens system. Denne ordningen gis tilbakevirkende kraft for personer født i 1951 eller senere for den delen av pensjonen som tjenes opp etter modernisert folketrygd.
Regjeringen foreslår også å gå lenger enn kommisjonen ved å gi tilbakevirkende omsorgsopptjening også i dagens folketrygd. Regjeringen har vurdert ulike alternativer, og vil komme tilbake med et konkret forslag når det er tatt stilling til hovedprinsippene for en pensjonsreform.
I forbindelse med forslaget til fleksibel pensjonering tok Pensjonskommisjonen til orde for å utrede eventuelle overgangsregler for personer med lang opptjening i 2010. Bakgrunnen er at enkelte vil ha mer enn 40 års opptjeningstid i dagens folketrygd uten at dette får betydning for pensjonen. I det nye systemet ville alle år vært tellende. For å avdempe virkningene av avkortingen ved tidligpensjonering, foreslo kommisjonen en gunstigere ordning for disse enn det som følger av de ordinære reglene.
Regjeringen legger opp til en vurdering av den statlige støtten til eventuelle supplerende tidligpensjonsordninger i forbindelse med oppfølgingen av Regjeringen Jaglands brev til partene i arbeidslivet våren 1997 om eventuell utfasing av opptjeningsrettigheter i folketrygden for AFP-pensjonister fra og med 2007. I denne sammenheng vil Regjeringen også vurdere en eventuell egen overgangsordning for personer med lang opptjeningstid.
Eventuelle gunstige overgangsordninger for visse grupper vil øke folketrygdens utgifter i en periode, men vil ikke påvirke de langsiktige effektene av modernisert folketrygd vesentlig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, er enig med Regjeringen i at nye regler i folketrygden kan innføres gradvis, men tidligst tre i kraft i 2010. Skulle det bli nødvendig med en lengre innfasingsperiode, ber flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innfasing.
Etter flertallets oppfatning bør delingstallet og nye regler om indeksering gis virkning for nye alderspensjonister samtidig som nye regler for alderspensjon i folketrygden trer i kraft, men tidligst i 2010. Når det gjelder innføring av fleksibel pensjonsalder, viser flertallet til sine merknader under kapittel 7.2.
Flertallet er enig med Regjeringen i at forslaget om gunstigere omsorgsopptjening gis tilbakevirkende kraft for personer født i 1951 eller senere, for den delen av pensjonene som tjenes opp etter ny folketrygd. Flertallet ber Regjeringen vurdere en gunstigere opptjening av omsorgspoeng også i dagens folketrygd og legge det frem for Stortinget.
Flertallet tar for øvrig Regjeringens omtale til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at opparbeidede rettigheter i eksisterende folketrygd må hensyntas fullt ut ved en eventuell omlegging til modernisert folketrygd. Disse medlemmer viser til at forskjellige beregninger har vist at meldingens skisser til overgangsordninger ikke ivaretar disse hensynene.
Disse medlemmer avviser modernisert folketrygd som prinsipp. Disse medlemmers vilje til å bidra til mindre endringer i dagens system, slik det fremgår av disse medlemmers merknader i denne innstilling, er helt ut avhengig av at opparbeidede rettigheter ikke beskjæres ved en eventuell overgang til modernisert folketrygd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avtalen om pensjonsreform mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre på sentrale punkter er uklar. Disse medlemmer er enig i at et nytt pensjonssystem bør innføres gradvis fra 2010, hvis dette er mulig.
Disse medlemmer går inn for at det fra 2010 åpnes for fleksibel pensjonering fra og med fylte 62 år.