9. Havbruksnæringen
Norge er verdens største produsent av laks og ørret og er ledende i global sammenheng på forskning og teknologi på havbruksområdet. De naturgitte gode betingelsene for havbruk er viktige konkurransefortrinn og har dannet grunnlaget for utviklingen av næringen.
Blant de marine arter er vi kommet lengst i utvikling av kommersielt torskeoppdrett. I 2000 var produksjonen 170 tonn, i 2004 om lag 3000 tonn og produksjonsanslag for 2010 ligger i området 20-40 000 tonn. Det arbeides også videre med å utvikle og kommersialisere flere andre arter. Driftsformer som kombinerer fangst og kultivering, herunder havbeite, er andre eksempler på nye næringer.
Forslag om ny akvakulturlov fremmes i vårsesjonen 2005.
Ny akvakulturlov skal fremme næringens lønnsomhet, vekst og konkurransekraft innenfor rammene av en miljøtilpasset produksjon, og bidra til næringsutvikling på kysten.
Ny akvakulturlov omhandler blant annet:
– adgang til overføring og pantsetting av tillatelser for å øke kapitaltilgangen til næringen og bedre omstillingsevnen for bedriftene
– utfasing av de særlige eierskapsreguleringene for å øke næringens forretningsmessige fleksibilitet og bedre omstillingsevnen for bedriftene
– et klarere miljøansvar for næringen i virksomhetens liv fra etablering til avvikling
– klare retningslinjer for interesseavveining ved næringens arealbruk i kystsonen
– samordning av de ulike sektormyndigheters saksbehandling og innføring av saksbehandlingsfrister ved etablering av havbruksvirksomhet for å effektivisere behandlingsprosessen
– objektive og mer nøytrale tildelingsmåter ved tildeling av tillatelser til laks og ørret gjennom prekvalifisering og utvelgelse av kvalifiserte søkere ved trekning eller budrunde
Ansvaret for forvaltning av matlovens bestemmelser om fiskehelse og den delen av dyrevernloven som angår fisk ble overført til Fiskeridepartementet 1. januar 2004. Dette ivaretar behovet for helkjedetankegang ved forvaltning av produksjonen av sjømat for å realisere verdiskapingspotensialet i næringen. Fiskehelseregelverket er underlagt EUs regler på området som Norge ble fullharmonisert med i 2003. EUs regler er nå under revidering. Regjeringens målsetting er at dyrehold og dyrevern skal forvaltes på en slik måte at de spesielle forholdene som gjelder fisk ivaretas på en betryggende måte både ut fra hensynet til fiskehelse, fiskevelferd og hensynet til næringsutvikling.
En er på god vei til å lykkes med yngel- og settefiskproduksjon av torsk på et stabilt nivå. I 2004 ble det oppdrettet matfisk av torsk på over 200 lokaliteter langs kysten, fordelt på om lag 80 selskaper. Det er satt i gang et torskeavlsprogram i regi av Fiskeriforskning AS. Et interdepartementalt utvalg la i 2003 fram et forslag til en nasjonal strategi for kommersialisering av torskeoppdrett. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider sammen med virkemiddelapparatet for å gjennomføre planens ulike forslag.
Blåskjellnæringen har vært gjennom en konsolideringsfase og det oppnås nå bedre resultater i næringen. Salget av konsumskjell til det europeiske markedet er økende.
Østersdyrking representerer en nisje i norsk oppdrettsnæring. Oppdrettet er drevet av noen få næringsaktører, og drives i utkanten av østersens naturlige utbredelsesområde. For denne næringen ligger det store gevinster i å finne optimale lokaliteter for å redusere produksjonstid og oppnå riktig kvalitet.
Kamskjellnæringen har etter flere år med problemer nå relativt god kontroll på yngelproduksjonen. Veksttiden for kamskjell frem til markedsklart produkt er i dag nærmere fem år. Det forventes at FoU-innsats vil kunne redusere tiden med 1,5 år. Yngelen settes ut i ulike former for havbeite. Det er per dags dato ingen som driver intensiv dyrking for konsum.
Kveite er kanskje den arten etter laks som det er satset mest på innen oppdrett av nye marine arter i Norge. 29 konsesjoner er i drift per dags dato, 14 driver med yngelproduksjon og 15 med matfiskproduksjon. Det er forventet at matfiskproduksjonen i 2005 vil passere 1 000 tonn.
Tilgang til godt og kostnadseffektivt fiskefôr er en forutsetning for oppdrett under norske forhold. Fôret utgjør ofte nær halvparten av de totale produksjonskostnadene. Parallelt med framveksten av oppdrettsnæringen har det utviklet seg en sterk fiskefôrindustri. Fôr til oppdrett er historisk basert på fiskemel og fiskeolje.
Tilgangen på fôr-råvarer er avgjørende for industrien. Forskning og utvikling er viktig for å møte utfordringene med tilgang på fôrkilder. Norges forskningsråd utarbeidet i 2001 rapporten "Fôr og fôrmidler - den største utfordringen for vekst i norsk havbruk". Rapporten pekte på mulige løsninger på kort og lang sikt, og er fulgt opp med en rekke tiltak som bl.a. omfatter forskning på å finne alternative fôrkilder. Regjeringen vil videreføre forskning for å finne alternative fôrkilder.
Komiteen viser til at utviklingen i havbruksnæringen har gitt Norge et enormt næringsmessig løft. Næringen er et resultat av fremragende forskning og stor innsats fra næringen selv. Det eksporteres nå årlig 1,5 milliarder porsjoner laks årlig. Det tilsvarer 25 000 trailertransporter.
Komiteen viser til at laks vil være bærebjelken for havbruksnæringen også i tiden framover, og komiteen mener det må legges til rette for økt videreforedling av laks og ørret gjennom økt innsats for å styrke markedsadgangen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at nytildeling av nye konsesjoner må innrettes slik at områder som kom sent i gang med slik virksomhet, gis mulighet til utvikling. Saktere vekst i nordlige farvann må kompenseres ved at produksjonsvolumet økes tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner flyttes til regionalt folkevalgt nivå. Konsesjonsavgiften endres til en regional avgift som det regionale nivå selv fastsetter.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønskjer å erstatte den statlege konsesjonsavgifta med ei lokal fastsett arealavgift, differensiert etter type oppdrett, som tilfell kommunane.
Komiteen mener at tilgangen på settefisk kan bli en begrensning for utvikling av havbruk. Det må derfor aktivt legges til rette for økt settefiskproduksjon i alle deler av landet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at utbyggingen av settefiskproduksjon både i etablerte og nye selskap må ha prioritet i Innovasjon Norge.
Komiteen er enig i at store forventninger til fremtidig verdiskaping i marin sektor er knyttet til et utvidet og mangfoldig havbruk, og at det ligger et stort potensial her.
Komiteen mener at disse mulighetene må tas i bruk både ved oppdrett av nye fiskeslag og oppdrett av skjell. Oppdrett av torsk og andre arter som nyttes av foredlingsindustrien gir kysten helt nye muligheter. Nye ferske produkter av topp kvalitet kan leveres hele året. Det gjør det mulig å utvikle en jevnere produksjon i foredlingsindustrien, tilby mer stabile arbeidsplasser, og utnytte investeringene i maskiner og anlegg bedre slik at lønnsomheten økes. Jevn tilgang på ferskt råstoff gjør også at biprodukter kan utnyttes på en helt annen måte til marine biokjemiske produkter.
Komiteen vil legge opp til en nasjonal satsing på oppdrett av nye arter ved at bevilgningene til forskning på oppdrett av nye arter må styrkes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at oppdrett av torsk og skjell må ha prioritet.
Flertallet mener at Innovasjon Norge må prioritere finansieringen av anlegg for oppdrett og videreforedling av nye arter og skjell, og at det opprettes en statlig garantiordning for driftskreditt til nyskapingsprosjekter innen dette området som ikke inneholder subsidier.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener havbruksnæringen er et godt eksempel på hvordan private initiativ gir sikre, lønnsomme og gode arbeidsplasser langs kysten i et marked preget av sterk internasjonal konkurranse. Disse medlemmer har store forventinger til kommersialiseringen av nye oppdrettsarter, og vil peke på at ikke bare volumarter som laks, ørret, torsk og blåskjell, men også arter med høyt verdiskapingspotensial, men små volum vil være viktige bidrag til lønnsomme kystnæringer.
Disse medlemmer vil fremheve at rammebetingelser for næringen må ta utgangspunkt i blant annet markedshensyn dersom lønnsomhet i både fiskeri- og havbruksnæring skal sikres og gi grunnlag for videre utvikling av nye oppdrettsarter.
Disse medlemmer er av den oppfatning at havbruksnæringen må kunne utvikle seg i de områder som er best egnet for havbruksvirksomhet, en politikk for vern av kystsonen må ta hensyn til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i dag er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at Regjeringens forslag til endringer av konsesjonsreglene i ny lov om akvakultur ikke går langt nok dersom havbruksnæringens verdiskapingspotensial skal kunne utnyttes. Disse medlemmer mener at konsesjonsordningen skal fjernes og begrensninger kun skal være de som følger av forurensnings- og veterinærhensyn.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har gått mot opphevinga av forkvoteordninga, samt dei siste rundane med tildeling av nye konsesjonar. Desse medlemene meiner reguleringar er naudsynte av marknadsmessige, miljømessige og distriktsmessige omsyn. Desse medlemene ønskjer derfor å gjeninnføre produksjonsregulering i form av fôrkvotar. Desse medlemene meiner rømming, sjukdomssmitte og fôrforbruk framleis er store utfordringar i oppdrettsnæringa. Desse utfordringane krev større innsats frå næringa sjølv, men det krev også større deltaking frå fellesskapet si side i forhold til teknologi- og kunnskapsutvikling.