7. Markedsadgang og handelshindre
Det globale sjømatmarkedet har det siste tiåret vært preget av redusert eller stabilt uttak av villfisk, økt produksjon av oppdrettsprodukter og økt handel med sjømatprodukter. I dag omsettes 38 pst. av verdens produksjon av sjømat i det internasjonale sjømatmarkedet.
Mens eksporten av sjømat preges av et økende antall eksportørland, er importen dominert av tre store aktører: Japan, EU og USA. EUs import av sjømat utgjør 35 pst. av importen av sjømat på verdensbasis. Japan er den største enkeltimportøren av sjømat med rundt 23 pst. av importen. Også USA er en betydelig importør, med rundt 17 pst. av den globale sjømatimporten. To av de store importmarkedene er altså markeder hvor norsk sjømateksport er utsatt for beskyttelses- og dumpingtiltak.
Norsk eksport av sjømat utgjør nå 28,2 mrd. kroner. Samtidig gikk eksportert kvantum ned. Det betyr at lønnsomheten er på vei oppover igjen for norsk sjømatindustri, og at det gjennomgående oppnås bedre pris for produktene. Hovedårsaken til eksportveksten er økt eksport til EU, Russland, Brasil og Kina. Russland er et av de sterkest voksende markedene for sjømat, og var i 2004 Norges tredje viktigste marked. Det er fortsatt laks og ørret som dominerer eksporten fra Norge.
Det er i dag tre hovedutfordringer på det handelspolitiske området:
1. Norge er verdens største eksportør av laks, og en effektiv produsent. Dette medfører at vi ofte blir oppfattet som en trussel mot innenlandsk produksjon, og står i fare for å bli møtt med dumping- og subsidiebeskyldninger og beskyttelsestiltak i viktige markeder som EU og USA. Dette undergraver de gode tollbetingelsene vi har for hel fisk og filet av laks og ørret til disse markedene. Det er også til hinder for en videre utvikling av oppdrettsnæringen i Norge. Disse forholdene gjør det viktig å finne flere nye laksemarkeder.
2. Det har i den siste tiden vært en betydelig vekst i inngåelse av regionale og bilaterale frihandelsavtaler, både innenfor regionene og mellom regionene. Andre lands inngåelse av frihandelsavtaler kan være en konkurranseulempe for norsk sjømatindustri.
3. Store land med høyt fiskeforbruk er potensielt viktige sjømatmarkeder. Dette gjelder for eksempel India og Vietnam. I dag har disse landene et så høyt tollnivå at det bare i begrenset grad er mulig å eksportere norsk sjømat dit. Det er også en rekke markeder i Latin-Amerika hvor tollen er høy.
Ikke-tariffære forhold påvirker handel i økende grad, og blir stadig viktigere etter hvert som handelssystemet utvikles og tollsatser reduseres. Slike tiltak reguleres av forskjellige avtaler innenfor WTO-systemet. Ikke-tariffære forhold er av spesiell betydning for handel med fisk og sjømat fordi det dreier seg om handel med mat som ofte er underlagt særegne og strenge regler i forhold til industrivarer.
EU iverksatte 6. februar 2005 beskyttelsestiltak i form av minstepris i kombinasjon med importkvote for oppdrettslaks. Regjeringen har klaget beskyttelsestiltakene som er innført på import av laks til EU, inn for WTO. Parallelt pågår dumpingundersøkelse av norsk eksport av laks til EU. Antidumpingavgift på 19,9 pst. på ørret ble innført vinteren 2004. Disse handelspolitiske tiltakene setter næringen betydelig tilbake i forhold til mulighetene EU-markedet gir. Deler av EUs egen industri er ikke konkurransedyktig, men handelspolitiske tiltak ovenfor konkurrentland i form av importrestriksjoner, gjør det allikevel mulig for denne industrien å konkurrere.
Den 14 år gamle dumping- og subsidieavgiften på hel fersk laks til USA med til sammen 26,07 pst. har medført at det er umulig å utvikle det potensialet som ligger i dette store sjømatmarkedet, for hel fersk laks. Prosedyrene for en såkalt "sunset review" ble av amerikanske myndigheter igangsatt i februar 2005. Det vil i løpet av 2005 bli avklart om tiltakene iverksatt av USA vil bortfalle eller bestå de nærmeste årene.
Det må arbeides langs flere spor for å bedre næringens adgang til eksisterende sjømatmarkeder og åpne nye markeder. WTO-forhandlingene er grunnstammen i dette arbeidet og er høyt prioritert. Gjennom tollreduksjoner i WTO kan vi få forbedret rammebetingelsene for handel, inkl. sjømat, i et stort antall markeder. En rekke land med stort potensial som sjømatmarkeder forhandler nå om medlemskap i WTO. Av særlig betydning er Russland og Ukraina, men også Vietnam.
EFTA-frihandelsavtaler er et viktig supplement til arbeidet i WTO.
EU er og vil fortsatt være vårt viktigste marked. Det kanskje største problemet i forholdet til EU er at fiskerisektoren i Norge ikke omfattes av EUs konkurranse- og statsstøtteregelverk, og dermed blir møtt med subsidie- og dumpinganklager og tiltak. Dette til tross for at det i Norge ikke er særskilt støtte til fiskerinæringen og at dette generelle støttenivå er langt lavere enn EUs egne subsidier. Det marine potensialet kan ikke utnyttes fullt ut før sjømatnæringen har tilfredsstillende europeisk markedsadgang. Det er bare to måter å oppnå dette på; enten må Norge bli EU-medlem, eller så må fisk integreres fullt inn i det indre marked gjennom endring av EØS-avtalen.
Komiteen støtter Regjeringens målsetting om at rammevilkår i markedene for norske sjømatprodukter skal være minst på nivå med konkurrentlandenes vilkår.
Komiteen ser det også som svært viktig at det arbeides kontinuerlig og grundig for å fjerne handelshindre for norsk sjømat, slik at norske aktører gis markedsadgang minst på linje med viktige konkurrentland.
Komiteen viser til arbeidet for å sikre norske fiskeprodukter markedsadgang. Komiteen mener at dette arbeidet må fortsette med uforminsket styrke for å sikre norsk fisk stabil og sikker markedsadgang.
Komiteen mener at markedsarbeidet og det markedsorienterte produktutviklingsarbeidet må styrkes.
Komiteen vil understreke betydningen av at det arbeides aktivt med å utvikle bilateralt fiskerisamarbeid med en rekke store og viktige markeder. Dette er potensielt lovende markeder som vil kunne bety mye for Norges fremtidige eksport av sjømat.
Komiteen viser til at fiskeriprodukter er Norges nest største eksportartikkel. Norsk fiskeri- og havbruksnæring er avhengig av god markedsadgang for å få solgt fisken. Vi eksporterer fisk til over 150 land og det krever at det jobbes aktivt for å sikre sikker markedsadgang for fisk og bearbeidede fiskeprodukter. Komiteen er meget tilfredse med det arbeidet som gjøres fra Eksportutvalget for fisk og fra andre hold i å markedsføre norsk fisk i utlandet. Komiteen registrerer med glede den sterke økningen i eksporten til Russland og Kina i 2004. Denne økningen ser også ut til å fortsette i 2005.
EU er vårt hjemmemarked og arbeidet med å få en bedre tilgang til EUs indre marked på fisk må fortsette. Komiteen ønsker å fremheve den innsatsen som gjøres fra myndighetene og næringen i å sikre våre handelsinteresser. Et viktig element i dette arbeidet er å få tollsatsene på bearbeidede produkter ned slik at større del av bearbeidingen kan skje i Norge. Dette vil kunne skape flere og viktige arbeidsplasser langs norskekysten.
Komiteen understreker at markedsadgang er en viktig faktor for den veksten som er spådd for norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det blant fiskarar i enkelte statar er stor motstand mot liberalisering av handel med fisk fordi dei fryktar for livsgrunnlaget sitt. Desse medlemene meiner norske styresmakter skal ta omsyn til slike signal i marknadsforhandlingar med andre statar, og at marknadstilgang for norsk fiskerinæring ikkje må komme i konflikt med tradisjonelle fiskeri.