Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de sjøsamiske områdene har stor betydning for å opprettholde den samiske kulturen i disse områdene. Det tradisjonelle fisket som kombineres med en eller flere andre næringer, foregår først og fremst i fjordområdene. I disse sjøsamiske områdene driftes det i stor grad med små båter, en stor andel mindre enn 6 meter. Småbåtene i fjordene er avhengige av kort transport av fisk til mottaksanlegg på land.

Flertallet mener at det tradisjonelle fjordfisket i kombinasjon med andre næringer er en viktig bærer av den samiske kulturen og en av forutsetningene for bosetting på mange av de minste stedene.

Flertallet viser til behandlingen av finnmarksloven hvor et flertall i justiskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til å fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget".

Flertallet er enig i at det blir foretatt en slik utredning og at sak om dette blir forelagt Stortinget til behandling så snart som mulig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener også at ressursgrunnlaget i fjordene må sikres blant annet gjennom fredning av deler av fjordene mot snurrevad og aktive redskaper, og vern av gytefelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det med bakgrunn i rådene fra havforskerne er innført vernetiltak for norsk kysttorsk. Tiltakene består i fjordlinjer for begrensninger i utøvelsen av fisket og differensiering i redskapsbruk.

Disse medlemmer mener at disse tiltakene vil bidra til å sikre ressursgrunnlaget i fjordene. Disse tiltakene har gjort det mulig å opprettholde det tradisjonelle fisket og dermed næringsaktiviteten langs kysten. Disse medlemmer har merket seg at det er tatt hensyn spesielt til den minste flåten som har begrensede muligheter til å fiske ute på det åpne hav.

Komiteen konstaterer at mengden av kongekrabbe, særlig innerst i fjordene i Øst-Finnmark, er så stor at det tradisjonelle fisket med line og garn er meget sterkt hemmet. For de minste båtenes vedkommende er fisket til dels umuliggjort. Komiteen finner det derfor ikke urimelig at dette kompenseres, og ber om at det vurderes å gi kvote på kongekrabbe til båter under 7 meter.

Komiteen ber Regjeringa ta initiativ i de norskrussiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir økt vesentlig. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrussiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir økt vesentlig".

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener også at reguleringene på norsk side skal tilpasses slik at fangst på hunnkrabber blir tillatt og utkastpåbudet blir oppheva og erstatta med et forbud mot å kaste ut kongekrabber.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta nødvendige initiativ til at det blir mulig å endre reguleringene på norsk side slik at fangst på hunnkrabbe blir tillatt og utkastpåbudet blir opphevet og erstattet med et forbud mot å kaste ut kongekrabbe."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fisket etter kongekrabbe reguleres gjennom de årlige reguleringene. Disse medlemmer forutsetter at alle forhold relatert til dette fisket vurderes ved reguleringsarbeidet det enkelte år.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere å oppheve lengdebegrensningene for deltakelse i fisket etter kongekrabbe som særlig foregår i de samiske områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at myndighetene i sin ressursforvaltning ikke skal gjennomføre særskilte tiltak begrunnet i å verne om interessene til befolkningsgrupper.