1. Innledning
Regjeringen legger med dette frem stortingsmelding om marin næringsutvikling - Den blå åker. Meldingen er en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 119 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:131 (2002-2003). Tiltakene det blir gjort rede for i meldingen skal bidra til en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne.
I meldingen beskrives de utfordringer næringene i dag står overfor, og de konsekvenser dette medfører. Et siktemål med meldingen er å skape et grunnlag for felles virkelighetsforståelse mellom myndigheter og næringsutøvere, opinion og medier, og med dette en felles plattform som Norge kan bygge videre på for å fremme nasjonal næringsutvikling for et globalt marked.
Hvis dette lykkes, kan det innenfor marin sektor skapes varige og bærekraftige arbeidsplasser med interessante og varierte arbeidsoppgaver på en internasjonal arena. En av utfordringene er å sikre rekruttering av kunnskapsrike mennesker. Marin sektor krever i dag både bred og spisset faglig kompetanse på mange områder, og behovet for spisskompetanse på stadig flere felt er økende.
Regjeringen ønsker å fremme en politikk som vektlegger næringsutvikling, innovasjon, nyskaping og utvikling av sterke marine miljøer langs kysten. Det er etter Regjeringens syn behov for en dreining av politikken:
– Fra et råvareperspektiv til et forbruker- og markedsperspektiv.
– Sterkere fokus på den globale konkurransen som norske marine næringer opererer i.
For å bidra til å utvikle en levende kyst legger Regjeringen til grunn følgende hovedstrategier:
– Sikre det miljø- og ressursmessige grunnlaget for fremtidig verdiskaping langs hele kysten.
– Bidra til å redusere faktorer som i dag hindrer verdiskaping og konkurransekraft.
– Bidra til marin verdiskaping gjennom fokus på forskning, kunnskap og nyskaping.
– Fremme næringsutvikling på nye områder.
– Hensynet til ressurs og miljø vil være en grunnleggende premiss for næringsutvikling.
Dette medfører spesiell oppmerksomhet rettet mot tiltak for:
– Økt konkurransekraft og lønnsomhet gjennom strukturtilpasninger i flåte, havbruk og foredling.
– Forenkling av regelverk, og sikre at offentlig sektor er serviceinnstilt og koordinert.
Regjeringen legger stor vekt på at marin sektor skal ha rammebetingelser som er mest mulig like annet næringsliv. Dette er et bakenforliggende hensyn som påvirker utforming av regelverk og handlingsplaner i havbruk, fiske og marin sektor for øvrig.
Fiskeri- og havbruksnæringens rammebetingelser preges i utgangspunktet av mye usikkerhet fordi næringen er basert på biologisk høsting og produksjon som i sin natur er ustabil. I tillegg til dette lever næringen med usikkerhet knyttet til handelshindringer på viktige markeder. De viktigste produktene konkurrer dessuten på et internasjonalt matvaremarked preget av ulike subsidie- og sektorinteresser. Denne usikkerheten, i begge ender av verdikjeden, er spesiell for marin sektor.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til St.meld. nr. 19 (2004-2005) om Marin næringsutvikling - Den blå åker, og mener at meldingen gir en bra beskrivelse av forhold knyttet til den marine næringen, men komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, hadde sett det som en fordel dersom meldingen i større grad hadde belyst helheten i situasjonen for våre kystsamfunn.
Komiteen viser til at havområdene innenfor Norges økonomiske sone er 6 ganger så store som det landområdet vi rår over og at Norge er et av de land i verden med lengst kystlinje i forhold til folketallet. I Nord-Norge bor 90 pst. av befolkningen mindre enn 4 kilometer fra kysten, og i Sør-Norge bor over 90 pst. av befolkningen mindre enn en times reisetid fra kysten.
Komiteen mener at nærheten til havet er avgjørende for vår nasjonale rikdom og velferd. Skipsfarten har gjennom årene hatt stor betydning for å sikre landet eksportinntekter. Olje- og gassforekomstene i havområdene utenfor kysten gir Norge ufattelige inntekter. Fiskerinæringen er vår nest største eksportnæring.
Komiteen viser til at landets mest helhetlige og slagkraftige næringsmiljøer ligger langs kysten. Det er også her vi finner noen av de største mulighetene. Analyser viser at vi ved en aktiv utvikling av de mulighetene som ligger i petroleumsnæringen, kan øke landets verdiskaping med 2 000 mrd. kroner de neste 50 årene. Andre analyser viser at det er mulig å øke havbruksvirksomheten slik at den samlede verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen kan økes til et nivå på oppmot 340 mrd. kroner over 30 år. Dette er imidlertid en utvikling som ikke kommer av seg selv eller gjennom vekst i markedet alene. Dette krever målrettet offentlig satsing blant annet gjennom satsing på forskning.
Komiteen er med bakgrunn i dette enig i Regjeringens visjon om at Norge skal ha en levende kyst, preget av et dynamisk og bærekraftig næringsliv, innovasjon og verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at St.meld. nr. 19 (2004-2005) om Marin Næringsutvikling gir en god beskrivelse av situasjonen for de marine næringer, ikke minst gir meldingen en god forståelse for den globale konkurransesituasjon næringen opererer under. Disse medlemmer vil påpeke at de marine næringene er blant de mest konkurranseutsatte næringer vi har i Norge, og hovedvekten av produksjonen går til eksport. Markedsforståelse og markedsadgang er derfor etter disse medlemmers oppfatning sentrale stikkord for en ønsket utvikling i næringen. Med rammevilkår som bidrar til å øke markedsforståelsen og som bidrar til å sikre lønnsomme bedrifter, vil kystsamfunnene stå sterkere rustet til å møte den globale konkurransesituasjonen.
Disse medlemmer vil understreke det verdiskapningspotensial som ligger i de marine næringene. Det forutsetter imidlertid at de marine næringene gis rammevilkår til å operere i en stadig mer global konkurransesituasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre fremheve viktigheten av å skille fiskeri- og distriktspolitikk slik at rammevilkårene for næringen får en markedsfokus på linje med andre ordinære næringer. Disse medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen til beste for næringen selv og for kystsamfunnene.