Vedlegg 3: Brev fra Moderniseringsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 9. mai 2005
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 4. mai 2005.
I brevet stilles det spørsmål om elementer i beslutningen om tilsynet med meierisektoren, og hvordan denne forholder seg til den nye markedsordningen for melk og konkurranselovens bestemmelser.
Den fullstendige beslutningen om det videre tilsynet med meierisektoren framgår av pressemeldingen fra Moderniseringsdepartementet den 2. mars 2005:
1. Dagens etterkontroll og etterregning videreføres ut 2005. Fra 1. januar 2006 overvåker Konkurransetilsynet meierisektoren ut fra konkurranselovens bestemmelser, om nødvendig med etterkontroll.
2. Det innføres et normert egenkapitalavkastningskrav i Tines videreforedling fra 1. januar 2006. Kapitalavkastningskravet fastsettes på alle produktkategorier. Kravet fastsettes i egen forskrift av landbruksmyndighetene.
3. Konkurransetilsynet foretar i løpet av 2006 en utredning for å kunne evaluere om de endringer i forsyningsplikten som er gjennomført, har gitt en positiv konkurransemessig effekt. Dersom evalueringen viser at forsyningspliktbestemmelsene begrenser muligheten for økt konkurranse, skal det vurderes å endre bestemmelsene i retning av en ytterligere utvidet forsyningsplikt.
4. Landbruks- og matdepartementet og Moderniseringsdepartementet oppnevner i samarbeid et utvalg som innen utløpet av 1. halvår 2006 skal evaluere hvordan det etablerte skillet mellom råvaredelen og industridelen i Tine fungerer.
5. Arbeidsgruppens rapport av 28. januar 2005 gjøres offentlig tilgjengelig.
Som det framgår, vil dagens etterkontroll og etterregning i regi av landbruksmyndighetene avvikles fra og med 1. januar 2006. Dette medfører at denne ordningen fra kommende årsskifte ikke lenger vil være et element i prisutjevningsordningen for melk og i den nye markedsordningen for melk.
Det nye kontrollregimet i meierisektoren fra neste årsskifte innebærer at det innføres en sektorregulering i form av et egenkapitalavkastningskrav i industridelen i Tine på produktgruppenivå. Dette vil være et minimumskrav til kapitalavkastning for ulike produktgrupper, og vil bidra til at Tine må tilpasse sine ferdigvarepriser og prisen på melkeråvare slik at kravet innfris. Reguleringen vil derigjennom bidra til at også Tines konkurrenter kan operere i markedet med en rimelig kapitalavkastning dersom de er like effektive som Tine. Reguleringen representerer en etterkontroll som dermed ivaretar viktige formål i dagens etterkontrollordning, og som i flere henseende vil kunne være bedre enn denne. Blant annet vil den i større grad kunne stimulere til kostnadsreduksjoner hos Tine. Det som ikke videreføres etter 1. januar 2006, er etterbetaling til Tines konkurrenter dersom råvareprisen i henhold til reguleringen har vært "for høy". Dersom kapitalavkastningskravet ikke innfris, vil Statens Landbruksforvaltning i stedet pålegge Tine en forholdsmessig lavere råvarepris for en tilsvarende fremtidig periode.
Konkurransetilsynet vil, som i dag, overvåke sektoren etter konkurranselovens bestemmelser, særlig § 10 om forbud mot konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og § 11 om forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling.
Som det også fremgår av Regjeringens beslutning, skal skillet mellom råvaredelen og industridelen i Tine og endringene i forsyningsplikten evalueres i løpet av 2006.
Dette regimet gjør det mulig å føre en effektiv kontroll av konkurranseforholdene i meierisektoren. Jeg ser imidlertid ikke bort ifra at det kan være behov for en tettere oppfølging av konkurransesituasjonen i denne bransjen enn det som nå er besluttet. Konkurransetilsynet vil da vurdere tiltak som ledd i et utvidet overvåkingssystem for å kunne føre en effektiv kontroll etter konkurranselovens bestemmelser. I tillegg til kontroll med konkurranselovens forbudsbestemmelser som nevnt ovenfor, vil jeg vise til lovens § 14. I henhold til bestemmelsen kan departementet, dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen, ved forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger som begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål. Dersom det skulle vise seg nødvendig med særskilte reguleringer etter denne paragrafen, vil dette kunne gjennomføres uten å komme i konflikt med den nye markedsordningen for melk.
Komiteen tar opp spørsmålet om forholdet mellom en eventuell videreføring av dagens etterkontroll og konkurranseloven, jfr. hjemmelen for unntak for primærnæringene i konkurranseloven § 3.
Etter konkurranselovens § 3 siste punktum skal Kongen i statsråd ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken. Dette er gjort ved Kgl. res. av 23. april 2004 som fastsetter forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske. Etter denne forskriften gjelder ikke konkurranselovens §§ 10 og 11 for avtaler, beslutninger, samordnet opptreden mellom, eller ensidige handlinger foretatt av primærprodusenter eller deres organisasjoner som er i samsvar med lov eller forskrift som regulerer produksjon eller omsetning av landbruks- og fiskeriprodukter, eller tilsvarende avtale mellom staten og næringsorganisasjoner.
Et sentralt vurderingstema er hvorvidt den aktiviteten som primærprodusenter eller deres organisasjoner påberoper seg unntak for, er omfattet av og eventuelt i overensstemmelse med de aktuelle lover og forskrifter, eller de nevnte avtaler. De sektorpolitiske reguleringer vil, selv om de i en del bransjer er forholdsvis detaljerte, sjelden regulere foretakenes atferd uttømmende. Det må vurderes i det enkelte tilfellet hvorvidt et forhold kommer inn under unntaket, og i praksis vil konkurransemyndighetene i tvilstilfeller konferere med sektormyndigheten. I forhold til markedsordningen etter 1. januar 2006 kan det være et spørsmål om kapitalavkastningsreguleringen vil begrense Konkurransetilsynets anvendelse av krrl §§ 10 og 11. Det at reguleringen ikke har landbrukspolitiske formål vil redusere faren for dette, men spørsmålet vil i siste instans bare kunne avgjøres dersom noen reiser en sak for domstolene.
Jeg oppfatter komiteens spørsmål slik at det er en eventuell videreføring av dagens etterregningsordning med etterkontroll og etterbetaling som det bes om vurdering av. Som det framgår ovenfor, mener jeg at det fra 1. januar 2006 fortsatt vil være en etterkontroll gjennom minstekrav til kapitalavkastning i Tine. Konkurranseloven antas ikke å kunne hjemle en ordning med etterbetaling.