3. Arbeidsordningskomiteen og planleggingen av komiteenes arbeid
Det er gitt regler om fastsettelse av en arbeidsplan for behandling av sakene i Stortinget i FO §§ 20 og 22.
Av § 20 fremgår det at komiteens leder så snart som mulig skal legge frem for komiteen saker som er oversendt den fra Stortinget eller Odelstinget. Lederen skal i henhold til § 20 tredje ledd rådføre seg med komiteen om når de forskjellige saker skal tas opp, og føre tilsyn med at arbeidet med sakene går etter den vedtatte arbeidsplan.
Regler om arbeidsordningskomiteen er gitt i FO § 22. Arbeidsordningskomiteen består av Presidentskapet, komitélederne og de parlamentariske ledere. Komiteen skal tre sammen snarest mulig etter åpningen av Stortinget for å utarbeide et forslag til tidsfølge for behandlingen av innkomne saker. Det fremgår av § 22 fjerde ledd at komitélederne legger frem forslag i arbeidsordningskomiteen om tidsfrister for sakene som ligger til behandling i komiteene. Dette danner grunnlag for arbeidsordningskomiteens forslag til en samlet arbeidsplan. Presidentskapet fastsetter planen på grunnlag av forslaget, og skal føre tilsyn med at den blir overholdt. Arbeidsplanen kan fravikes "hvis det tjener til en mer hensiktsmessig behandling av sakene", og Presidentskapet kan omfordele en sak til en annen komité dersom en komiteinnstilling ikke avgis innen den fastsatte fristen. Når det spesielt gjelder budsjettet, avgir arbeidsordningskomiteen innstiling til Stortinget om fordelingen av rammeområder på komiteene, og fastsetter for øvrig selv fristene for når komiteenes budsjettinnstillinger skal være avgitt, jf. FO § 22 tredje ledd.
Arbeidsordningskomiteen trer iht. FO § 22 femte ledd sammen så ofte det anses nødvendig. De senere år har komiteen hatt et fast møte i begynnelsen av oktober der fremdriften av budsjettarbeidet blir fastsatt i tråd med bestemmelsen. For øvrig har det enkelte ganger vært avholdt ett eller to møter i vårsesjonen.
I praksis har arbeidsordningskomiteens funksjon i stor grad vært begrenset til fremdriftsplanen knyttet til budsjettet. For øvrig er det komiteene selv som fastsetter frister for sine saker, mens Presidentskapet eventuelt trekkes inn dersom saker forsinkes og må utsettes. Arbeidsordningskomiteen har således ikke fått en så sentral funksjon som den var tiltenkt når det gjelder å planlegge saksavviklingen i Stortinget.
Presidentskapet viser til at arbeidsordningskomiteens rolle er drøftet i reglementskomiteens innstilling vedlagt Innst. S. nr. 232 (1988-1989). Reglementskomiteen foreslo å endre sammensetningen av arbeidsordningskomiteen ved at også de parlamentariske ledere skulle være medlemmer i tillegg til Presidentskapets medlemmer og komitélederne. Dette begrunnes slik i innstillingen s. 36:
"Arbeidsordningskomiteen har de senere år ikke hatt den funksjon som den synes å være tiltenkt i forretningsordenen. Når gruppelederne trekkes inn i komiteen, burde den kunne bli et viktigere element i arbeidsprosessen."
Stortinget sluttet seg til dette forslaget og ordningen ble innført med virkning fra oktober 1989. Erfaringen har etter Presidentskapets syn vist at utvidelsen ikke har hatt den tiltenkte effekt. Presidentskapet mener arbeidsordningskomiteen er et uhensiktsmessig stort forum for å drøfte fremdriften av arbeidet i komiteene, og mener det er ønskelig å aktivisere og tydeliggjøre Presidentskapets funksjon som koordinerende instans i forhold til Stortingets arbeid. Det foreslås derfor at arbeidsordningskomiteen i sin nåværende form avvikles, og at komiteenes fullmakter i stedet overtas dels av komiteene, dels av Presidentskapet - se nedenfor.
Spørsmål som etter nåværende ordning drøftes i arbeidsordningskomiteen bør i stedet drøftes i et forum bestående av Presidentskapet - i praksis normalt Stortingspresidenten - og komitélederne. Hensikten med å redusere antall deltakere er å gjøre forumet mer velegnet for dialog og aktiv styring, og vil tydeliggjøre komitéledernes felles ansvar for fremdriften av sakene.
Rutinene er i dag slik at når Stortinget eller Odelstinget har henvist en sak til behandling i en av de faste komiteene, fastsetter komiteen en frist for når komiteens innstilling om saken skal foreligge (med unntak av budsjettbehandlingen der fristen fastsettes av arbeidsordningskomiteen). Fristen skal ihht. gjeldende retningslinjer meddeles Stortingets administrasjon innen 4 dager. Praksis i komiteene er gjennomgående slik at det først velges en saksordfører for en sak, og at det deretter fastsettes frist for avgivelse av komiteens innstilling. Det er dermed lite hensiktsmessig å operere med en så kort meddelelsesfrist som 4 dager. Samtidig er det viktig at fristen fastsettes raskt, og snarest meddeles Stortingets administrasjon slik at saksavviklingen i Stortinget kan planlegges effektivt. Det er derfor ønskelig å formalisere komiteenes plikt til å fastsette en slik frist, og dette foreslås tatt inn i FO § 20. Det foreslås videre tatt inn i bestemmelsen at fristen skal fastsettes "så snart som mulig". Reglene er i tråd med den praksis som allerede følges, men Presidentskapet mener en formalisering av praksis vil bidra til å understreke reglenes betydning.
Det foreslås videre en presisering av komitéledernes ansvar i FO § 20 der det fremgår at lederen skal føre tilsyn med at arbeidet i sakene går i samsvar med de frister som er fastsatt.
Reglementskomiteen uttaler i vedlegget til Innst. S. nr. 232 (88-89) s. 36 at:
"Reglementskomiteen synes (…) ikke at endring og oversittelse av fastsatte frister bør være så kurant og behandles så uformelt som det gjøres nå. (…) Presidentskapet bør kreve at komiteene søker om Presidentskapets samtykke til endring eller oversittelse av en fastsatt frist, og det bør ikke være kurant å oppnå samtykke."
Det er imidlertid ikke gitt formelle regler i FO om prosedyrer dersom fristen for avgivelse av en komitéinnstilling blir forskjøvet. Siden fristene er et vesentlig arbeidsredskap for planleggingen av saksavviklingen i Stortinget, er det viktig at de overholdes i så stor grad som mulig. I løpet av komiteens behandling av saken fastsettes som regel en foreløpig dato for behandling i Stortinget eller Odelstinget som tas inn i Stortingets foreløpige langtidsplan. Presidentskapet peker på at det er en fordel om denne dato fastsettes på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, og viser til at foreløpig behandlingsdato også publiseres på Stortingets nettsider og er nyttig informasjon for organisasjoner og publikum som ønsker å følge saken.
Det vil av ulike grunner i noen tilfeller være nødvendig å utsette den fastsatte avgivelsesfristen. I samsvar med de siterte synspunkter fra reglementskomiteen ovenfor har det vært forutsatt at komiteene i så fall bør søke Presidentskapet om å få endre fristen.
Presidentskapet mener regelen om søknad til Presidentskapet bør nedfelles og presiseres i FO, og knyttes til tilfeller der forsinkelsen får konsekvenser for den foreløpige behandlingsdato som er satt. Selv om praksis i dag er slik at et klart flertall av sakene avgis som planlagt, antas det at plikten til å søke om utsettelse har en preventiv virkning. Presidentskapet mener for øvrig at det vil være en fordel om rutinene ved utsettelse klargjøres ved en formalisering i FO. Det foreslås etter dette en bestemmelse i FO § 20 om at utsettelse av en avgivelsesfrist trenger samtykke fra Presidentskapet i de tilfeller utsettelsen medfører endring av den foreløpige behandlingsdatoen.
I den forbindelse vil Presidentskapet peke på at det både av hensyn til produksjonen av innstillinger, og av informasjonshensyn, er ønskelig at tidsrommet mellom avgivelse av innstillingen og behandlingen i Stortinget/Odelstinget ikke blir for kort. I FO § 32 er det fastsatt at det normalt må gå minst 48 timer mellom avgivelse av en innstilling og behandling i Stortinget/Odelstinget. Skal denne fristen unntaksvis fravikes, kreves særskilt vedtak i vedkommende ting. Normalt bør det etter Presidentskapets syn være et utgangspunkt at det skal gå en uke mellom avgivelse av komitéinnstillingen og behandling i Stortinget eller Odelstinget.
Etter FO § 22 skal som nevnt Presidentskapet føre tilsyn med at arbeidsplanen blir fulgt. Dette bør fortsatt være regelen, men bestemmelsen i § 22 bør omformuleres slik at den i større grad samsvarer med praksis. Det foreslås en bestemmelse i FO § 22 om at Presidentskapet fører tilsyn med at komiteene fastsetter frister for avgivelse, at disse passer inn i det foreløpige langtidsprogram for Stortingets møter og at innstillingene blir avgitt i samsvar med fristene. I den forbindelse skal Presidentskapet kunne innkalle komitélederne til møter om komiteenes arbeid med sakene og fremdriften i saksbehandlingen. Felles møter som omfatter alle komitélederne vil erstatte dagens møter i arbeidsordningskomiteen. Presidentskapet antar at det normalt bør holdes minst tre slike møter i sesjonen - ett i oktober, ett i februar og ett i mai. I tillegg vil Presidentskapet kunne innkalle komitélederne enkeltvis for en drøftelse av komiteens saksavvikling når det finner grunn til det.
Presidentskapet skal kunne fastsette en annen frist enn den komiteen har foreslått og fastsette frister i saker der dette ikke er gjort etter at komitéleder har hatt anledning til å uttale seg, jf. forslag til § 22, annet ledd. Slik inngripen fra Presidentskapet antas bare unntaksvis å kunne bli aktuelt. Utgangspunket vil fortsatt være i tråd med gjeldende praksis - nemlig at komiteene - med unntak av budsjettet - selv fastsetter fristene ut fra en vurdering av sakens omfang og komiteens øvrige gjøremål.
Det foreslås videre at Presidentskapet overtar arbeidsordningskomiteens oppgave med å fremme innstilling til Stortinget om fordelingen av budsjettområdene mellom komiteene, og for øvrig fastsetter fristene for budsjettbehandlingen etter at komitélederne har hatt anledning til å uttale seg, jf. forslag til endringer i FO § 22 tredje ledd, jf § 15 og § 26 annet ledd.
Som nevnt ovenfor kan Presidentskapet i henhold til FO § 22 vedta at en sak som ikke avgis innen fristen skal overføres til og forberedes av en annen komité. Presidentskapet mener det også kan være aktuelt å føre en sak opp til behandling uten foregående komitébehandling dersom en komité ikke avgir innstilling innen den fastsatte fristen, og foreslår at en slik bestemmelse tas inn i FO § 22 i.f. Det forutsettes at denne fullmakten bare benyttes i unntakstilfeller der forsinkelsen i komiteen nærmest har karakter av trenering.