9. Like muligheter i utdanning
- 9.1 Sammendrag
- 9.1.1 Innledning
- 9.1.2 Bedre språkopplæring i skolen
- 9.1.3 Flerspråklighet er en ressurs
- 9.1.4 Overgangen til norsk skole for elever som innvandrer i løpet av skolegangen
- 9.1.5 Flerkulturelt perspektiv i læreplaner, læremidler og i lærerutdanning
- 9.1.6 Hjem-skole-samarbeidet
- 9.1.7 Øke andelen elever med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring
- 9.1.8 Rekruttering til høyere utdanning
- 9.1.9 Behovet for mer systematisk kunnskap
- 9.2 Komiteens merknader
Regjeringen mener at utdanning er det viktigste innsatsområdet overfor barn og unge for å forebygge et samfunn med store økonomiske og sosiale forskjeller i befolkningen, og for å hindre systematiske forskjeller som følger etniske skillelinjer.
Dagens skole klarer i for liten grad å leve opp til målet om at alle elever skal ha en tilpasset opplæring.
I dag er det betydelige forskjeller mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, både med hensyn til læringsutbytte og deltakelse i grunnopplæringen i Norge. Det er særlig grunn til bekymring for innvandrere fra ikke-vestlige land, selv om det også her er forskjeller mellom gruppene.
Våren 2004 la Regjeringen frem en stortingsmelding om grunnopplæringen, jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. I stortingsmeldingen er det foreslått en bred satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring. Stortinget støtter disse forslagene i sin innstilling S. nr. 268 (2003-2004).
Strategiplanen for likeverdig utdanning i praksis 2004-2009 kommer i tillegg til de generelle tiltakene og setter sterkere fokus på de utfordringer og muligheter som en elevgruppe preget av mangfold når det gjelder språk, hjemmeforhold, religion og kultur medfører. Dersom en skal lykkes med å inkludere alle grupper i skole og opplæring, må innsatsen økes så tidlig som mulig, og aller helst før skolestart. Det er derfor et mål å øke deltakelsen av barn med innvandrerbakgrunn i barnehage.
Regjeringen vil prøve ut ulike modeller for språkopplæring i barnehage og skole.
Regjeringen mener at kompetanse i morsmål er en viktig ressurs. Det offentlige kan imidlertid ikke alene ta ansvar for at elever med innvandrerbakgrunn får utviklet både sitt morsmål og norsk, slik at de blir funksjonelt tospråklige.
Den enkelte, hjemmet og de ulike språkgruppene og lokale innvandrerorganisasjoner har et eget ansvar for å bidra til å holde ved like og videreutvikle morsmålet. Regjeringen vil framheve som positivt at en del innvandrerorganisasjoner driver morsmålsopplæring for sine medlemmer utenom ordinær skoletid.
Norsk som andrespråk er et alternativt fag til norsk som morsmål, og har samme status som norsk som morsmål både i grunnskolen og i videregående opplæring. Faget norsk som andrespråk har vært utsatt for kritikk fra flere hold.
Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å foreta en evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk både når det gjelder ressursbruk, organisering, rapportering og statistikk. Utdannings- og forskningsdepartementet vil utarbeide retningslinjer og veiledningsmateriell til kommunene og skolene der det blant annet vil bli innført regler for når eller hvor ofte elevenes norskferdigheter skal bli kartlagt.
Personer med innvandrerbakgrunn som behersker både norsk og et hjemmespråk eller morsmål i tillegg, vil ha tilgang til et rikere og mer utvidet sosialt miljø. Ungdom med innvandrerbakgrunn vil i mange sammenhenger være viktige brobyggere mellom foreldregenerasjonen og det norske samfunnet, nettopp fordi de kjenner både foreldrenes språk og kultur og det norske.
I ungdomsskolen i dag kan elever med innvandrerbakgrunn velge morsmålet sitt som tilvalg språklige fordypning. Også i videregående opplæring kan elever med innvandrerbakgrunn velge morsmålet sitt fremfor flere språk (i tillegg til norsk og engelsk som er obligatorisk).
I forbindelse med innføringen av obligatorisk 2. fremmedspråk i grunnopplæringen, vil Utdannings- og forskningsdepartementet utvikle læremidler for flere av de store språkene som i dag snakkes av en høy andel av barn og unge fra innvandrede familier. Flere elever vil dermed ha mulighet til å ha foreldrenes språk eller sitt eget morsmål som fag i tillegg til norsk og engelsk. Regjeringen vil med dette bidra til å verdsette den språklige ressurs som finnes i innvandrede familier.
Skole- og utdanningssystemet må utvikles med tanke på at Norge i overskuelig framtid vil ha innvandring.
Elever som kommer til landet midtveis i skolealder, vil i særlig stor grad ha behov for tilrettelagt undervisning i skolen.
Utdannings- og forskningsdepartementet vil i 2005 videreføre ordningen med skolerapportering i forhold til skoletilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere, og utvide ordningen til også å gjelde asylsøkerbarn som bor i mottak med foreldre.
For å bidra til at kommunene/skolene kan få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvilke behov, for eksempel om tilrettelagt undervisning, elevene har, vil Utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Utdanningsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet utarbeide et verktøy for kartlegging av skolebakgrunn til barn som kommer i løpet av skoleåret. Kartleggingsverktøyet vil i første omgang prøves ut på enslige mindreårige asylsøkere i mottak.
For å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til videregående og høyere utdanning, vil Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at ufullstendig grunnskoleopplæring i hjemlandet ikke står til hinder for inntak i videregående opplæring.
For å styrke svake elevers muligheter til å lykkes i norsk skole, særlig elever som ankommer Norge underveis i skolegangen, vil Regjeringen iverksette et forsøk med sommerskole.
Etter Regjeringens vurdering er det viktig at arbeidet med å tilby leksehjelpsordningen videreføres og utvides slik at flest mulig av elevene som har behov for det, kan få et tilbud om leksehjelp.
Regjeringen oppfordrer videre alle skoler til å etablere faste ordninger slik at elevene skal få mulighet til å gjøre lekser på skolen, jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.
Gjenkjennelse er et viktig pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er derfor viktig at det nye mangfoldet i livsstil, religiøs og kulturell bakgrunn blant elevene gjenspeiles i læreplaner og lærebøker, og at alle elever opplever at skolen viser til noen av deres egne erfaringer. Forskning viser at dette ikke er godt nok ivaretatt i dag.
Gjennom et nytt forskingsprosjekt vil Høgskolen i Vestfold ta for seg vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv.
Flere høyskoler gjennomfører målrettede informasjons- og rekrutteringstiltak og tilrettelegger spesielle utdanningsmodeller.
Det er gjennomført særskilte tiltak for å gi personer med innvandrerbakgrunn, som allerede arbeider i skole og barnehage, utdanning som kan sikre dem full kompetanse og tilfredsstillende tilsettingsvilkår, blant annet gjennom innføringen av en stipendordning for lærere med innvandrerbakgrunn uten formalkompetanse.
Etter Regjeringens vurdering er det behov for å formidle kunnskap og spre erfaringer og gode eksempler fra mangfoldsarbeidet i skolen. Regjeringen vil i den forbindelse vise til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) som ble opprettet ved Høgskolen i Oslo 1. januar 2004.
For Regjeringen er det viktig at barn og unge øves opp i å ta selvstendige og bevisste verdivalg. For å styrke verdiformidling og verdibevissthet i skolen har Regjeringen tatt initiativ til prosjektet Verdier i skolehverdagen (2002-2005). Det er et mål at arbeidet i prosjektet skal bli en del av det kontinuerlige holdningsskapende arbeidet i skolen.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning til hjelp for skolene i arbeidet med verdier.
Det er i tillegg utarbeidet et veiledningshefte som setter fokus på hvordan skolen bør møte elever under internasjonale, nasjonale og lokale kriser med stor mediedekning.
Erfaringene fra forsøk vil gi grunnlag for å vurdere om filosofi skal etableres som eget fag i skolen.
Regjeringen går inn for at minst et av forsøkene med filosofi som fag i grunnopplæringen skal få fram kunnskap om hvordan elever med ulik religiøs og kulturell bakgrunn opplever faget og hvilke problemstillinger som engasjerer en elevgruppe preget av kulturelt og verdimessig mangfold. Hensikten er å få bedre kunnskap om hvordan filosofiske og normative spørsmål kan gjøres mest mulig relevante i forhold til problemstillinger som elevene kjenner fra før.
Skolen har ansvar for at samarbeidet med hjemmene fungerer godt, også i forhold til foreldre/foresatte og elever med liten kunnskap om og erfaring fra norsk samfunnsliv.
Forskning viser at dagens hjem-skole-samarbeid generelt er preget av uklare målsettinger og tilfeldig organisering. Bedre kommunikasjon og informasjon er en grunnleggende forutsetning for å styrke samarbeidet med foreldre med en annen bakgrunn enn norsk.
Hjem-skole-samarbeid er et tema som vil bli innarbeidet i de reviderte læreplanene for norskopplæring og samfunnskunnskap som høsten 2004 er under utarbeidelse.
Gjennom prosjektet Minoritetsspråklige foreldre - en ressurs for elevenes opplæring i skolen, arbeides det med å øke deltakelsen av foreldre med innvandrerbakgrunn i skolens liv, blant annet i utvalg og råd.
Regjeringen mener det er viktig at foreldre med innvandrerbakgrunn gjør det mulig for sine barn å delta i fellesaktiviteter i regi av skolen, som for eksempel skoleturer, leirskoleopphold og fritidsaktiviteter. For å få størst mulig oppslutning om aktivitetene skal tilbudene være gratis.
Etter Regjeringens vurdering er det behov for en særlig innsats for å øke andelen blant elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn som påbegynner og fullfører videregående opplæring. Ungdom med innvandrerbakgrunn som fullfører videregående opplæring med studiekompetanse, går videre til høyere utdanning i nesten samme grad som majoritetsungdom.
Regjeringens satsing for å forhindre frafall i videregående opplæring er en del av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, og er satt i gang for å videreutvikle oppfølgingstjenestens arbeid for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Prosjektet, som har blitt prøvd ut i de fire pilotfylkene Oslo, Vest-Agder, Sør-Trøndelag og Finnmark, skal omfatte hele landet fra 2004 til 2006.
Forslag til nytt system for rapportering av frafall ble prøvd ut våren 2004.
Regjeringen vil oppfordre skoleeierne og bransjene, for eksempel gjennom opplæringskontorene, til å legge vekt på det flerkulturelle perspektivet i kompetanseutviklingen av instruktørene som står for opplæringen av lærlingene i bedriftene. Videre oppfordres bedriftene til å bidra til samme tilgang til læreplasser for elever med innvandrerbakgrunn som for øvrige elever.
Det har gjennom flere år vært fokus på rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn til norske universiteter og høgskoler, og det har vært arbeidet systematisk med informasjon og andre rekrutteringstiltak ved en rekke læresteder.
Regjeringen mener det er behov for mer systematisk kunnskap om hvordan ulike grupper av innvandrere og etterkommere klarer seg i utdanningssystemet. På den måten vil en kunne få mer kunnskap om hvilke elever/familier, skoler eller grupper som offentlig innsats særlig bør rettes mot for å sikre alle et likeverdig tilbud.
Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å forbedre dagens datagrunnlag på utdanningsområdet for å kunne følge utviklingen for innvandrere og etterkommere i utdanningssystemet mer systematisk, og for å kunne iverksette mer treffsikre tiltak overfor de gruppene som trenger særskilt tilrettelegging. Analysegrunnlaget bør som et minimum kunne innholde opplysninger om foreldrenes fødeland, kjønn, botid i landet, om man er født i Norge eller selv har innvandret m.m. Dette er igjen opplysninger som bør kunne sammenholdes med data om skoleprestasjoner. Tiltaket vil bli sett i sammenheng med nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og skoleporten.
Komiteen mener det er avgjørende for en vellykket integrering at alle kan snakke norsk. Språkbeherskelse er nøkkelen til inkludering og deltakelse.
Komiteen mener det er en forutsetning å mestre norsk for å skape seg en framtid i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine respektive forslag og merknader i Innst. O. nr. 18, jf. Ot.prp. nr. 50 (2004-2005). Flertallet vil tilrettelegge språkundervisningen til den enkelte, og det bør investeres i mer og bedre språkundervisning. Flertallet viser samtidigtil at en ramme på 300 timer i mange tilfeller ikke vil være tilstrekkelig for å nå et funksjonelt nivå. Til sammenligning får nyankomne innvandrere som kommer inn under introduksjonsloven et individuelt tilrettelagt opplegg på heltid over to år som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet. Flertallet har ved flere anledninger uttrykt at nyankomne innvandrere som ikke kommer inn under introduksjonsloven, får for lite oppfølging. Flertallet mener det derfor er rimelig med en ramme på 500 timer for å sikre at flest mulig lærer tilstrekkelig norsk til å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv og viser til tidligere forslag om dette.
Flertallet viser til at Regjeringen ikke foreslår noen tiltak under opplæring hvis plikten ikke overholdes. Flertallet mener derfor at det burde ha direkte konsekvenser for den enkelte som har ugyldig fravær. Dette kan gjøres ved at herboende ektefelle på forhånd må garantere for et depositum som betales tilbake etter gjennomført kurs, men ulike modeller for bruk av økonomiske sanksjoner bør utredes. Bruk av økonomiske sanksjoner kan også legge et større press på ektefeller til å la sine partnere å delta i opplæringen.
Flertallet mener opplæringstilbudet skal tilpasses den enkelte, være intensivt, og ta sikte på å nå et målbart nivå. Det er viktig at kommunene tilrettelegger for et helhetlig tjenestetilbud, spesielt med tanke på mødres behov for barnetilsyn.
Flertallet mener også at de som mangler norskkunnskaper etter å ha bodd i landet i lang tid, må få tilbud om opplæring. Langt opphold i landet innebærer ikke automatisk at en har god språkbeherskelse og samfunnsforståelse. Disse må fortsatt gis muligheter til språkopplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. O. nr. 18 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) og vil presisere at Stortinget nå har vedtatt rett og plikt til 300 timer norskopplæring, men at man kan få inntil 3000 timer ved vurdering av behov. Disse medlemmer viser også til at kommunene har adgang til å pålegge den enkelte språktester for å fastslå om det er ytterligere behov. Disse medlemmer vil understreke at det også er mulig å få språkopplæring etter fem års tid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartie , viser til Innst. O. nr. 183 (2004-2005) og vil sette fokus på viktigheten av at rett til deltakelse i norskundervisning også må gjøres gjeldende for personer over 55 år. Flertallet mener derfor dagens fastsatte aldersgrense må oppheves.
Komiteen vil peke på behovet for tegnspråkopplæring for døve innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig å styrke bibliotektilbudet for fremmedspråklige. Meldingen omtaler dette i for liten grad, men disse medlemmer vil understreke betydningen av lydbøker og tilgjengelig litteratur for velferd og språkutvikling for folk med et annet morsmål, samt for utvikling av språkkunnskap i majoritetsbefolkningen.
Disse medlemmer ser med bekymring på uttalelser fra byrådspolitikere i Oslo som mener at å tilby bibliotektilbud av litteratur på andre språk enn norsk, ikke skal være en offentlig oppgave.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at LNK (Landssamanslutninga for nynorskkommunar) på landstinget sitt i april d.å. i ei fråsegn ber om at det vert produsert nynorsk opplæringsmateriell til bruk for vaksne framandspråklege. Fleirtalet meiner LNK har viktige poeng når dei seier at berre slik kan barn og vaksne bruka same språk og berre slik kan dei unge delta i den lokale ungdomskulturen. I dei 115 nynorskkommunane er også nynorsk eit betre utgangspunkt for deltaking i arbeidsliv og lokalmiljø.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringa ta naudsynte initiativ for å sikra at det blir utarbeidd nynorske læremiddel slik at ein kjem på linje med dei som lærer bokmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært overrasket over at flere av komiteens medlemmer nå vil prioritere nynorsk opplæringsmateriell for fremmedspråklige. Disse medlemmer har holdt et sterkt fokus på norskopplæring for fremmedspråklige, og synes derfor det er sørgelig at flere av komiteens medlemmer istedenfor å komme oss i møte, nå heller fokuserer på nynorsk opplæringsmateriell.
Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å holde fokus på ett språk i undervisningen for dem som er fremmedspråklige, da to parallelle språk vil kunne skape ytterligere forvirring.
Komiteen mener at alle barn født og oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før de starter på skolen. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er sterkt underrepresentert i barnehagene, og de tilbringer kortere tid der.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at billigere barnehageplass vil være et virkemiddel for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn. Kontantstøtten stimulerer til det motsatte og forhindrer tidlig språkutvikling for minoritetsspråklige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør etableres tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for 4- og 5-åringer i områder med mange minoritetsspråklige barn.Gratis kjernetid i barnehagen må være et tilbud som inkluderer etnisk norske så vel som minoritetsspråklige barn. Vi må også se med nye øyne på alternative arenaer for språkopplæring, slik som språklekestuer for barn som ikke går i barnehagen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre ordning med gratis kjernetid i barnehagen for 4- og 5-åringer i områder og skolekretser med stor andel minoritetsspråklige barn."
Komiteen vil peke på viktigheten av at barn med innvandrerbakgrunn sikres mulighet til opparbeidelse av god språkkunnskap, forståelse og og tilhørighet gjennom gode tilbud om barnehage allerede fra tidlig alder.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tiltakene som foregikk i forbindelse med Oslo Indre Øst-handlingsplanen og tilbud om gratis barnehage til barn med innvandrerbakgrunn har vist meget gode resultater. Det er svært beklagelig at denne type tiltak og tilbud ikke har blitt videreført. Alle tilbakemeldinger fra innvandrermiljøene selv sier at det er et stort behov for en type tiltak som dette, og at mye av grunnen til at mange barn fra familier med innvandrerbakgrunn ikke er å finne i barnehagene, er et spørsmål om økonomi. Foreldre til disse barna må også i større grad få formidlet på eget språk hvor viktig det er at barna deres får et godt språkgrunnlag og sosialisering som legger grunnlaget for videre utvikling i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve at språkferdigheter og språkkunnskap er avgjørende for at man skal klare seg i samfunnet. Derfor er norskopplæring for minoritetsspråklige barn og voksne viktig. Disse medlemmer viser til at forsøk med gratis korttidsbarnehage for fire- og femåringer har gitt gode resultater. Disse medlemmer ønsker å satse videre på denne typen tilbud i områder hvor det har effekt. Disse medlemmer viser også til at forsterket norskopplæring skal gi minoritetsspråklige elever tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å kunne følge den vanlige opplæringen i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i juni 2004 vedtok nye lovregler om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen. Disse medlemmer viser til at tyngdepunktet for disse elevene skal være rettet inn mot å sette elevene i stand til å følge opplæring på norsk. Disse medlemmer vil bemerke at de minoritetsspråklige elevene som har begrensede kunnskaper i norsk, fortsatt skal ha rett til både morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring inntil kunnskapsnivået i norsk er godt nok til at de kan følge ordinær undervisning. Disse medlemmer viser til at det skal være opp til den enkelte skoleeier og skole å bestemme på hvilken måte den særskilte språkopplæringen skal gis. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. O. nr. 92 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de endringer Regjeringen har gjort i forhold til morsmålsundervisning, med fjerning av minoritetsspråklige elevers rett til slik undervisning. Dette betyr en svekkelse av mulighetene for likeverdig opplæring for barn og unge, og konsekvensen er et mindre inkluderende samfunn. Argumentasjonen fra Regjeringens side om vanskeligheten med å skaffe lærere til å undervise, samt problemet med å finne gode pedagogiske og organisatoriske modeller for morsmålsundervisningen, er etter disse medlemmers mening ingen god argumentasjon for å fjerne retten. Det må en helhetlig innsats til for å få en storstilt kompetansehevning. Det må settes inn langt flere krefter på rekruttering av lærere. Lovendringen, slik den nå fungerer, er direkte diskriminerende og uansvarlig. Disse medlemmer mener alle elever må ha krav på særskilt norskopplæring, på morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Til sammen vil dette gi alle elever, også minoritetselever, den tilrettelagte opplæring de rettmessig har krav på. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av å få eget pensum på flere språk for morsmålsundervisningen, med bøker, digitale læremidler og lærere som gjenspeiler den tospråklige virkeligheten mange av elevene i det daglige lever i. Representanter for ulike innvandrerorganisasjoner påpeker alle viktigheten av morsmålsundervisningen og den tospråklige fagopplæringen, og er bekymret for den svikt de i dag ser. Gode tilbud uteblir, og morsmålsundervisning blir gitt tilfeldig avhengig av de ulike grupper og organisasjoners egne kapasiteter og uten noen form for økonomisk kompensasjon fra offentlige myndigheter.
Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 92 (2003-2004) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot Regjeringens svekkelse av morsmålstilbudet og tilbudet om tospråklig fagopplæring for minoritetselever.
Disse medlemmer mener at tilbud om morsmål og tospråklig fagopplæring bør utvides til å være en rettighet for barn fra hjem der annet morsmål snakkes. I en internasjonalisert verden vil ikke dette bare være et gode for den enkelte, men også være til gavn for samfunnet med flere mennesker med flytende to- og trespråklig kompetanse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvide rett til morsmål og tospråklig fagopplæring til å gjelde alle barn med minoritetsbakgrunn som har annet morsmål i hjemmet."
Disse medlemmer vil peke på at det nå innføres plikt til andre fremmedspråk som del av grunnskoleopplæringen. Disse medlemmer mener det i den forbindelse må legges til rette for at minoritetsungdom får muligheten til å ta morsmål som snakkes i hjemmet som andre fremmedspråk og oppnå fullverdig dokumentasjon på dette. Også andre elever må kunne ta del i slik undervisning. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at minoritetselever med annet morsmål som snakkes i hjemmet får mulighet til å velge det som annet fremmedspråk og oppnå fullverdig dokumentasjon på dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at hele komiteen er opptatt av at barn må kunne beherske norsk godt. Disse medlemmer registrerer videre at komiteens medlemmer ikke er fornøyd med den generelle norskkunnskap innvandringsbarn har i dag. Disse medlemmer finner det derfor svært merkelig at komiteen fremdeles ønsker å gi undervisningstimer i morsmålet til innvandrerbarn, noe som naturlig nok skjer på bekostning av norsktimer. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at norsk er eneste lærespråket i den ordinære offentlige skole, og at morsmålsopplæring er en privatsak for foreldre og deres barn og holdes utenfor den ordinære skole."
Komiteen mener det er et viktig mål å øke deltakelsen i kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Frivillige organisasjoner og innvandrerorganisasjonene gjør selv et betydelig arbeid blant barn og unge. Det er viktig for et vellykket integreringsarbeid at man spiller på lag med disse kreftene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det offentlige dessuten må sørge for økonomiske støtteordninger som bidrar til økt aktivitet og rekruttering av minoritetsspråklige unge. Fritidsklubber og ungdomsklubber er også viktige tiltak.
Flertallet viser til at sosial bakgrunn er den viktigste enkeltfaktoren for å forklare karakternivå og gjennomføringsevne i skolen. Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at heldagsskolen vil være et gode for alle, men er spesielt viktig for elever fra ressurssvake hjem, enten de er minoritetsspråklige eller etnisk norske. Disse medlemmer vil gå inn for en utvidet skoledag som inkluderer leksehjelp, tilgang til bibliotek og teknisk utstyr som vil kunne medvirke til å viske ut dagens forskjeller.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det også er grunn til å se nærmere på hvorvidt den flerkulturelle virkelighet gjenspeiles i læreplaner og læremidler. Flertallet mener at en betingelse for god læring også er et læringsmiljø som inspirerer og motiverer til innsats. Det betyr at vi også bør bedre lærernes og skoleledelsens kompetanse i å håndtere mobbing, diskriminering og rasisme.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov. En inkluderende opplæring krever at også elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette gjelder alle elever i norsk grunnskole, og disse medlemmer vil presisere at etnisk norske barn så vel som barn tilhørende minoritetsgrupper skal ha samme muligheter i det norske skolesystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve Regjeringens store satsning på utdanningsområdet, både i forhold til skolens innhold og til ressurstilførselen.
Komiteen viser til St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og til sine respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 268 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at et stort arbeid i dag nedlegges av innvandrergrupperinger og organisasjoner i form av bistand til språkkunnskap og leksehjelp. Dette arbeidet gjøres fordi skolene og det offentlige ikke stiller økonomiske ressurser til rådighet for å kunne ivareta elevene i forhold til slike behov for hjelp. Hvis disse organisasjonene fortsatt skal bistå med leksehjelp m.m., må det også gis mulighet for økonomisk kompensasjon til de som ivaretar denne viktige oppgaven.
Disse medlemmer viser til at skolene på grunn av manglende økonomiske ressurser i dag ikke har mulighet til å drive en god oppfølging. Skolene må gis ressurser og økonomiske muligheter til å foreta foreldresamtaler en til en med tolk, der hvor foreldrene selv ikke føler at de forstår norsk tilstrekkelig til å kunne følge opp elevenes skolesammenheng i en setting på foreldremøter med mange foreldre til stede samtidig og all informasjon på norsk. Tilbakemeldinger fra innvandrermiljøene viser at foreldre som ikke følger opp i all overveiende grad ikke møter i større sammenhenger fordi de ikke forstår. Hvis elevene skal gis like muligheter og få den hjelp og støtte de har behov for, er det viktig at denne type tiltak følges opp, også for å involvere foreldrene som helt sikkert selv vil og føler et behov for å kunne gjøre det bedre.
Komiteen mener at en aktiv innsats på utdanningsområdet er viktig for å nå målet om god integrasjon og inkludering. Hvis vi skal redusere forskjellene i utdanningslengde, og unngå at unge med en annen etnisk bakgrunn blir sosiale tapere, må vi sikre at de får den utdannelse som de selv og samfunnet har behov for. Et av de viktigste tiltakene er målrettede grep for å få flere ut i utdanning.
Komiteen viser til at hvis førstegenerasjons innvandrere tar utdanning og/eller integreres på arbeidsmarkedet, vil det gjøre livet langt lettere for annengenerasjons innvandrere. For etablerte innvandrere med liten eller ingen utdanning er det viktig å bryte den sosiale arven, slik at utdanning blir et naturlig valg for neste generasjon. Det norske samfunn må aktivt formidle nødvendigheten av utdanning og forventningene fra arbeidsgiverne om utdanning.
Komiteen mener lik rett til utdanning er det sentrale, utdanningspolitiske prinsippet i velferdssystemet i Norge. Det er et selvfølgelig utgangspunkt at denne rettigheten også omfatter innvandrere og minoriteter i Norge.
Komiteen mener at samfunnet er tjent med å få flere personer med innvandrerbakgrunn inn i høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at begrunnelsen for dette dels er fordi innvandrerne generelt er underrepresentert i høyere utdanning, men også fordi samfunnet åpenbart har behov for større representasjon av innvandrere på fagområder med stor kontaktflate mot denne delen av befolkningen.
Komiteen mener at det viktigste argumentet likevel er at innvandrere har ressurser som ikke utløses og som rammer både den enkelte og samfunnet som helhet.
Komiteen vil peke på at det er behov for en forsterket forskningsinnsats når det gjelder rekruttering til høyere utdanning. Aspekter ved undervisningen, det akademiske språk/kultur, veiledningsformer, er faktorer som kan spille inn.
Tilgjengelig kunnskap om situasjonen for første- og annengenerasjons studenter viser ulike virkeligheter. Rent generelt er utdanningssituasjonen langt dårligere for førstegenerasjons innvandrere enn for andregenerasjon, og behovene er betydelig annerledes. For førstegenerasjon er det et stort behov for å møte en kvalifisert evaluering av deres utdanningsbakgrunn fra hjemlandet og for språkopplæring. For annengenerasjons innvandrere er problemene mer knyttet til informasjon, veiledning og tilrettelegging.
Komiteen vil videre peke på behovet for målrettede undervisningstilbud for unge asylsøkere og flyktninger mellom 16 og 25 år som mangler grunnleggende ferdigheter. Årsaken til at Norge har 10-årig obligatorisk grunnskole er at vi mener dette er en minimumsutdanning som er nødvendig for å leve og bo i Norge.
Komiteen viser til nyere undersøkelser som har vist at minoritetsspråklige elever oppnår dårligere karakterer enn andre elevgrupper i norsk skole, og at forskjellene faktisk har økt det siste tiåret.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at skolen i dag ikke er godt nok rustet til å inkludere alle på en god måte.
Komiteen viser til at i gjennomsnitt hadde kun seks av ti elever med innvandrerbakgrunn fullført videregående opplæring etter fem år. 40 pst. avbrøt utdanningen. Komiteen menerat det er viktig å satse påorganisering av skolehverdagen, språkopplæringen, skole- hjem-samarbeidet som tre viktige områder for å redusere forskjellene. I tillegg kan manglende framtidsutsikter til jobb legge en demper på lysten til å ta en utdanning. Derfor er arbeidet mot diskriminering på arbeidsmarkedet også av betydning for rekruttering til høyere utdanning.
Komiteen har merket seg at prosentandelen av minoritetsspråklige som begynner på videregående skole ligger lavere enn gjennomsnittet. Samtidig vil komiteen påpeke at det er store variasjoner mellom ulike etniske grupper og innenfor grupper når det gjelder høyere utdanning. Komiteen viser også til at prestasjonsmessig gjør veldig mange med innvandrerbakgrunn det svært godt.
Komiteen viser til at fullføringsprosenten for minoritetsspråklige er spesielt dårlig på yrkesfaglig studieretning. Her dropper en av tre elever ut før fullført eksamen. En årsak kan være at flere faglig svake elever velger yrkesrettet utdanning, framfor allmennfaglig studieretning. Yrkesrettet utdanning forutsetter lærlingplass. Flere undersøkelser viser at minoritetsungdom har større problemer med å skaffe seg lærlingplass. Komiteen mener det er nødvendig med en større bevissthet rundt rekrutteringen av lærlinger til de ulike bransjer. Komiteen mener en ogsåmå se på fagopplæringen generelt.
Komiteen viser til at en del kvinner fra den tredje verden har svært liten eller ingen utdanning. Det reduserer mulighetene på arbeidsmarkedet. Komiteen mener vi må satse på virkemidler som språkopplæring, aktivisering og kunnskap om norske samfunnsforhold.