Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ruth Stenersen, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Innst. S. nr. 185 (2004-2005) jf. St.meld. nr. 49 (2003-2004) der forslagene er drøftet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at komiteens behandling av forslaget er et godt eksempel på manglende politisk handlingskraft og underbygger den stadig økende politikerforakten. Gjennom ca. 15 000 ord fører man en overfladisk dialog, hvor utfallet er gitt på forhånd og hvor sakens kjerne totalt sett blir omgått.

Forbud mot bruk av religiøst hodeplagg m.m.

Komiteen viser til at bruken av ulike former for tildekking av kroppen debatteres i mange land i Europa. Frankrike har nylig vedtatt en lov som forbyr skoleelever å bære symboler og klesdrakter som markerer en persons religion på en "iøynefallende" måte. Debatten i Norge har delvis kommet som et resultat av dette vedtaket, men skyldes også enkelthendelser hvor det har vært konflikter knyttet til bruk av hijab på arbeidsplassen (A-møbler) og på håndballbanen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at forbud mot såkalte "iøynefallende" religiøse symboler ikke er veien å gå.

Komiteen mener at kjernepunktet er i hvilken grad bruken av sløret i Norge er å anse som frivillig av de kvinner som bruker slør. Sløret kan ha ulik symbolikk, i tillegg til den religiøse betydning. Det er ikke gitt at sløret per definisjon betyr kvinneundertrykking. Noen kvinner opplever et kulturelt og religiøst press om tildekking, mens flere muslimer bruker sløret som et politisk og religiøst uttrykk. Sløret kan også brukes i forhandlinger med foreldregenerasjonen, hvor bruk av slør innbefatter større bevegelsesfrihet for unge jenter. Man kommer likevel ikke bort fra at sløret i islam handler om påbud i Koranen om at muslimer skal kle seg sømmelig. Sløret er imidlertid ikke påbudt, men står sterkt i deler av islamsk tradisjon.

Komiteen viser til at slørets eller hijabs funksjon er at man bare skal vise hva som kan være synlig i anstendighetens navn. Dette handler altså mye om seksualitet. Nettopp derfor er det viktig å skille mellom voksne kvinner og barn. Komiteen mener at voksne kvinner selv må bestemme om de vil vise identitet og religiøs tilknytning. Barn må derimot beskyttes fra å bli fortolket inn i en seksualisert ramme.

Komiteen påpeker videre at på grunn av skolens pedagogiske grunnlag, hvor samspill og kommunikasjon mellom lærere og elever står svært sentralt, vil påkledning som skjuler hele eller deler av ansiktet, f.eks. burka, chador og niqab, vanskeliggjøre skolens oppdrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at grunnlaget ikke er til stede for å endre dagens lovregulering i tråd med forslagsstillernes ønske. Det forutsettes imidlertid at alle barn deltar i hele bredden av skolens aktivitetstilbud forankret i læreplanen. Derfor bør skolene av pedagogiske grunner ha mulighet til å forby burka og heldekkende niqab. Men framfor å bidra til en polarisert skyttergravsdebatt for eller mot et lovforbud, bør fokuset rettes inn mot andre tiltak som kan fremme integrering og oppslutning om humanistiske og demokratiske idealer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at omfanget av hijab i småskolen må følges nøye.

Hvis stadig flere jenter i småskolen begynner å bruke hijab, mener disse medlemmer at det er grunn til å vurdere tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at forslaget om et eventuelt hijab-forbud kun var tiltenkt å gjelde for skoleelever frem til ungdomsskolen. Komiteens gjennomgang av eksisterende lovverk er derfor en total avsporing i denne sammenheng. Denne saken stiller etter disse medlemmers syn et svært enkelt spørsmål om vi skal gi små barn og ungdom et vern mot å bli påtvunget plagg som virker stigmatiserende og som hindrer integrering.

Det kan etter disse medlemmers syn neppe være tvil om at mange innvandrerungdommer føler et press til å benytte hijab. Disse medlemmer er derfor overrasket over at de partiene som oftest har støttet Fremskrittspartiet i sin kamp for å beskytte dem som ikke har evne eller mulighet til å beskytte seg selv, i denne saken opptrer passivt. Disse medlemmer er redd for at dette skyldes frykt for å ta tak i saker som ikke blir velsignet av alle innvandrererorganisasjoner.

Disse medlemmer ser at komiteen ikke er villig til å ta de nødvendige skritt for å beskytte unge innvandrerjenter, men kun signaliserer støtte til et forbud mot burka og heldekkende niqab. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig, men håper likevel at det kan være et signal om at Norge ikke aksepterer at unge innvandrer jenter utsettes for denne typen undertrykkelse. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot bruk av burka og heldekkende niqab i grunnskolen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby bruk av plagg som kan virke stigmatiserende, inviterer til diskriminering og/eller som hindrer etniske og religiøse minoritetsgrupperingers inkludering i det norske samfunn."

Disse medlemmer er enige i at hijab-spørsmålet kun utgjør en liten del av den store integreringsdebatten og at et eventuelt lovforbud kun må være en del av en større strategi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at mange religiøse tradisjoner har bruk av en bestemt kleskode som en del av sin religiøse praksis. Dette gjelder også religiøse tradisjoner som har vært utbredt i Norge lenge. Flertallet går imot enhver form for tvang, men viser til at det er en del av foreldreretten å velge å oppdra sine barn etter sitt eget livssyn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at et forbud mot slør kan føre til en oppblomstring av private religiøse skoler, som igjen vil føre til segregering.

Komiteen vil sikre en sterk offentlig grunnskole, der alle barn har de samme rettigheter og plikter, og der barna lærer å bli selvstendige, reflekterende mennesker. Alle barn har rett til muligheten til å lære seg å ta egne valg.

Komiteen vil påpeke at skolen har en viktig oppdragende funksjon og må derfor klart formidle at det er uakseptabelt at barn fratas mulighetene til å delta på alle skolens aktiviteter så som svømming, leirskole og klassefester.

Komiteen viser til sine respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 1 (2004-2005) om friskoleloven.

Styrket norskopplæring, skolegang i foreldrenes hjemland, særordninger

Komiteen mener det er en forutsetning å mestre norsk for å skape seg en framtid i Norge. Alle barn født og oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før de starter på skolen. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er sterkt underrepresentert i barnehagene, og de tilbringer kortere tid der. Billigere barnehageplass er et virkemiddel for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn.

Komiteen er positiv til alternative arenaer for språkopplæring, slik som språklekestuer for barn som ikke går i barnehagen.

Komiteen mener at en betingelse for god læring også er et læringsmiljø som inspirerer og motiverer til innsats. Lærernes og skoleledelsens kompetanse i å håndtere mobbing, diskriminering og rasisme må styrkes.

Komiteen viser til at foreldre med etnisk norsk bakgrunn må være seg sitt ansvar bevisst ved å inkludere alle. Foreldre med innvandrerbakgrunn må ta et større ansvar for å delta aktivt for å bidra til integrering. Skolen må si klart fra at det forventes at foreldre deltar på foreldremøter. Det bør forutsettes at alle barn deltar i hele bredden av skolens aktivitetstilbud forankret i læreplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartivil gå inn for å etablere tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for 4- og 5-åringer i områder med mange minoritetsspråklige barn. Gratis kjernetid i barnehagen må være et tilbud som inkluderer etnisk norske, så vel som minoritetsspråklige barn.

Disse medlemmerviser til forslag om dette i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 49 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har som mål at alle barn skal tilbys gratis kjernetid i barnehagen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens egen evaluering av kontantstøtten viser at innvandrerfamilier er overrepresentert blant brukerne av kontantstøtten. Flertallet vil på grunnlag av dette hevde at kontantstøtten kan bidra til mindre kontakt med norske miljøer og dermed være en hindring for tidlig språkutvikling.

Flertallet ser på sosial bakgrunn som den viktigste enkeltfaktoren for å forklare karakternivå og gjennomføringsevne i skolen. Sosial bakgrunn betyr mer enn om en har innvandrerbakgrunn, men det er viktig å stoppe dagens fremvekst av sosiale skiller som følge av etnisitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at heldagsskolen vil være et gode for alle, men er spesielt viktig for elever fra vanskeligstilte familier, enten de er minoritetsspråklige eller etnisk norske. En utvidet skoledag som inkluderer leksehjelp, tilgang til bibliotek og teknisk utstyr vil kunne medvirke til å jevne ut dagens forskjeller. Samtidig er det også grunn til å se nærmere på hvorvidt den flerkulturelle virkelighet gjenspeiles i læreplaner og læremidler.

Komiteen viser til at både kontantstøtten og generelle skolepolitiske argumenter er drøftet i forbindelse med andre saker. Komiteen viser til sine partiers respektive merknader i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) Kultur for læring og Innst. O. nr. 88 (2003-2004).

For øvrig viser komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti til vedlagte brev fra kommunal- og regionalministeren, datert 4. november 2004.

Komiteen mener at det av hensyn til barna og av integrasjonsmessige årsaker er viktig at barnet kommer til landet så tidlig som råd, og tilbringer så stor del av oppveksten sin her som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det må være balanse mellom foreldrenes valgfrihet og barnas framtidsmuligheter. Rett til utdanning følges av en plikt til å gi barna opplæring. Løsningen ligger ikke i å bygge norske skoler i utlandet, men å unngå at barna tilbringer hele eller store deler av sin oppvekst i foreldrenes opprinnelige hjemland, dersom de skal leve sitt voksne liv i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere endringer i utlendingsloven.

Komiteen viser til rapporten fra Kommunal- og regionaldepartementet om barn på skole i utlandet og foreldrenes rett til å bestemme over sine barn og hvor de skal gå på skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at man tar tak i problemstillingen rundt minoritetselever som sendes ut av Norge for å gå på skole nå. Hvis man ikke gjør dette, vil man etter disse medlemmers syn heve inngangsterskelen for denne gruppen inn i arbeidslivet. Disse medlemmer er av den oppfatning at foreldreansvaret må komme frem i sterkere grad gjennom tøffere krav i blant annet barneloven. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at enkelte foreldre bevisst setter egne barn i en håpløs integreringssituasjon, på bakgrunn av egeninteresser som blant annet ønske om å videreformidle kultur og religion. Dette hensynet kan etter disse medlemmers syn løses på andre og mer hensiktsmessige måter.

Disse medlemmer vil videre understreke at kombinert med et strengere foreldreansvar, bør det innføres økonomiske sanksjoner når barn tas ut av skolen med den hensikt å flytte dem til områder utenfor EØS. Sanksjonene kan for eksempel være reduksjon i barnetrygd, sosialstønad eller kontantstøtten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre økonomiske sanksjoner for personer som tar barna ut av norsk skole og flytter dem utenfor EØS- området."

Disse medlemmer vil videre understreke at Fremskrittspartiet har vært sterk motstander av særordninger for minoritetselever i norsk skole. Disse medlemmer erkjenner at det spesielt i storbyene finnes store kulturelle forskjeller mellom skoleelevene, men mener at dette ikke er et godt grunnlag for å etablere særordninger. Særordninger har en tendens til å skape motsetninger, der hvor samarbeid burde stå i sentrum samtidig som det senker listen for andre som føler at deres gruppe trenger spesiell behandling. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at f.eks. Islams.no, en Internett-side som er støttet av den Islamske Formasjonsforeningen, ønsker en stadig mer segregert undervisning. Dette er noe disse medlemmer vil ta sterk avstand fra. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag.

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en handlingsplan om hvordan man kan forhindre etablering av særordninger i norsk grunnskole."

Disse medlemmer støtter forslagene som er fremmet i Dokument nr. 8:93 (2004-2005) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

• a) Styrking av norskopplæringen av minoritetselever, samt fremme forslag for å hindre at minoritetselever sendes ut av Norge for å gå på skole i foresattes opprinnelige hjemland. Foreldreansvaret må vurderes i denne sammenheng.

• b) Vurdere konsekvensene av forskjellige krav om særordninger for innvandrere i Norge, med særlig vekt på slike krav i skolen."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i utgangspunktet ikke er ulovlig å sende barna til utlandet for å gå på skole og oppfostres av andre. Det er heller ikke negativt at barn oppholder seg i utlandet i perioder, hvis de gis en kvalitativt god utdanning. Det er også forståelig at foresatte med innvandrerbakgrunn ønsker å styrke relasjoner til gjenværende familie og opprinnelsesland. Det tilfører oss kulturell kapital, kreativitet og nye tankemønstre.

Komiteen viser til at det er blitt et problem at barn med minoritetsspråklig bakgrunn tas ut av skolen for kortere eller lengre perioder av skoleåret. Det kan være barn som i utgangspunktet har behov for ekstraundervisning eller går i såkalte alfa-klasser (for analfabeter). Mange lærere uttrykker bekymring for utviklingen. Det er imidlertid også viktig å påpeke at mange inn-vandrerforeldre tar avstand fra praksisen med å sende sine barn til hjemlandet.

Komiteen er imidlertid bekymret for en utvikling hvor barn sendes tilbake til foreldrenes hjemland for så å returnere til Norge. Det er en forutsetning å mestre norsk for å skape seg en framtid i Norge. Norsk læres utvilsomt best i Norge. Språk, sosiale koder og samfunnsforståelse læres også utenom skoletiden.

Komiteen viser til atdet eksisterer lite dokumentasjon knyttet til omfanget av denne praksisen. Det eksisterer også svært lite dokumentasjon knyttet til hvilke konsekvenser praksisen har. Uavhengig av det eksakte antall, er det et velkjent fenomen blant noen etniske grupper. Komiteen mener derfor at det er viktig at vi får et bedre kunnskapsgrunnlag på området.

Komiteenmener at det bør iverksettes en rekke tiltak for å bremse en utvikling hvor flere barn sendes til foreldrenes opprinnelige hjemland. Komiteentror ikke at løsningen ligger i en ensidig fokusering på straffetiltak, men i en kombinasjon av dialog, grenser og sanksjoner. Komiteen viser til at foreldre med innvandrerbakgrunn i like høy grad som resten av befolkningen ønsker sine barn det beste. Foreldre må bevisstgjøres på de negative virkningene mange års utenlandsopphold kan ha for barnas fremtidsmuligheter i Norge. Språk læres ikke bare i skoletiden. Like viktig er den læringen som skjer gjennom lek, idrett, skoleturer og bursdager. Foreldre må derfor oppmuntres til å la sine barn delta i slike aktiviteter.

Komiteen mener at barnetrygden må stoppes ved ulovlig langtidsfravær og at politianmeldelser skal brukes aktivt ved uteblivelse fra undervisningen.

Samtidig mener komiteen at det må etableres systemer som gjør at det kan dokumenteres bedre hvor mange barn som til enhver tid oppholder seg i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kontantstøtten hindrer integrering i Norge, også ved at det har blitt økonomisk lettere å dra tilbake til hjemlandet for le­ngre perioder.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at eksistensen av en god offentlig skole krever at skolene håndterer den økte religiøse og flerkulturelle bakgrunnen i elevmassen på en god måte. Dette flertallet mener dette forutsetter en langt bredere tilnærming enn en handlingsplan mot særordninger i norsk grunnskole, slik som foreslått av Fremskrittspartiet.

Arbeidsgivers styringsrett vedrørende krav til uniform og bekledning

Komiteen viser til at arbeidstakers rett til å bruke religiøst hodeplagg i arbeidstiden ikke er uttrykkelig regulert i norsk lov, men følger likevel klart etter en tolkning av både bestemmelser i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven og ny lov om forbud mot diskriminering, samt regler om forvaltningens myndighetsut­øvelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at arbeidsmiljøloven § 54b setter et forbud mot forskjellsbehandling ved ansettelse som følge av blant annet etnisk opprinnelse. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det uttrykkelig at det anses som overtredelse av forbudet dersom en person ikke ansettes fordi personen ønsker å benytte f.eks. hijab. I forlengelsen av forbudet i § 54b, er det også klart at det ikke foreligger saklig grunn til å si opp en arbeidstaker jf. arbeidsmiljølovens § 60 nr. 1, fordi arbeidstaker benytter religiøst hodeplagg på arbeidet.

Flertallet mener at ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v. (jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) fra 1. januar 2006)) gir et forsterket vern mot diskriminering.

Komiteen viser videre til likestillingslovens § 3 som forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av menn og kvinner. Klagenemnda for likestilling har fastslått at et arbeidsreglement som forbød bruk av hodeplagg, var i strid med loven § 3. Et slikt forbud vil i hovedsak ramme muslimske kvinner som benytter hijab. Klagenemnda la vesentlig vekt på at forbudet ikke var nødvendig for å ivareta estetiske, praktiske eller sikkerhetsmessige hensyn, og at det var mulig å lage et religiøst hodeplagg som inngikk som en del av uniformen og som ivaretok arbeidsgivers interesser.

Komiteen ser atbalansegangen mellom hensynet til personlig religions- og ytringsfrihet og behovet for å beskytte grupper mot diskriminering og undertrykking i religionens navn må være avgjørende. En rigorøs tolkning med strenge påbud om tildekking kan virke undertrykkende på kvinner og komme på kant med generelle prinsipper i FNs menneskerettighetserklæring, som også Norge har sluttet seg til. Det gjelder spesielt artikkel 2, som fastslår at alle har samme rettigheter, uansett rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning. Samtidig vil et lovforbud kunne komme i konflikt med erklæringen (artikkel 18 og 19) om at alle har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, til menings- og ytringsfrihet. Komiteenmener derfor at hovedmålet må være å styrke det enkelte individs rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til forslaget om å styrke arbeidsgiverens styringsrett i forhold til uniform og bekledning. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidsgivere bør ha en betydelig kontroll over arbeidsuniformen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en styrking av arbeidsgivers styringsrett vedrørende krav til uniform og bekledning."

Konklusjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår at Dokument nr. 8:43 (2004-2005) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslagene som disse medlemmer har fremmet foran i innstillingen.