St.meld. nr. 14 (2004 - 2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap - svar på spørsmål 7 - 10

Det vises til brev fra Samferdselskomiteen i Stortinget av 18. februar 2005 med spørsmål nr. 7, 8, 9 og 10 i tilknytning til St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Nedenfor følger svar på spørsmål 7 - 10.

Svar på spørsmål nr. 7: Rocknes-ulykken

Hvorfor er det ikke foretatt en uavhengig evaluering eller granskning av Rocknes-ulykken, da spesielt for å samle fakta, erfaring og kunnskap fra flere kilder med sikte på å forbedre beredskapen ?

I etterkant av "Rocknes"-ulykken ble det avholdt sjøforklaring etter reglene i sjøloven § 484. Formålet med sjøforklaringen er bl.a. at det skal søkes så vidt mulig fullstendige opplysninger om de faktiske omstendigheter og årsakene ved en hendelse eller ulykke. Uavhengighet ivaretas ved at sjøforklaringen holdes for vedkommende tingrett. Forliset er også etterforsket av sjøfartsinspektøren i Hordaland i samarbeid med Hordaland politidistrikt.

I tillegg til sjøforklaringen har ansvarlige myndigheter vurdert ulykken og mulige forbedringspunkter. Det er vanlig at myndighetene vurderer ulykker for å trekke lærdom av disse. Dette gjelder f.eks. forhold knyttet til den maritime infrastrukturen og lostjenesten, samt oljevernaksjoner. Det er også foretatt en gjennomgang av skipstekniske forhold i samarbeid med berørte utenlandske myndigheter.

Det er også fremmet forlag i FNs sjøfartsorganisasjon IMO om forbedring av bestemmelser om dobbeltbunn i bulkskip, samt foreslått en innfasingsplan for å påby godkjente elektroniske sjøkart.

Svar på spørsmål nr. 8: Oljeverndepotet på Fedje

Ble ressursene i oljeverndepotet på Fedje utnyttet og ble tilbud om private oljelenser benyttet?

Under statlige aksjoner mot akutt forurensning kan staten, i tillegg til statlige ressurser, også trekke på tilgjengelige kommunale og private ressurser. Under oljevernaksjonen etter "Rocknes"-ulykken ble både statlige, kommunale og private ressurser fra bl.a. Sture og Mongstad utnyttet.

Ved slike havarier er statens oljevernstrategi i første fase å sikre havarist og hindre spredning av oljefor­urensninger ved bruk av lenser og opptakere på sjøen nær kilden. Bruk av tilgjengelige fartøyer til oljevernaksjonen må imidlertid veies mot behovet for fartøyer i redningsaksjonen og en forsvarlig gjennomføring av denne.

Liv og helse har, og skal alltid ha, første prioritet. I de første minuttene og timene etter at "Rocknes" havarerte den 19. januar 2004 ca. kl. 16:30 rekvirerte Hovedredningssentralen (HRS) på Sola fortløpende fartøyer for søk etter og redning av mannskapet om bord i "Rocknes". Flere av de rekvirerte fartøyene hadde også oljevernutstyr om bord. Fartøyene ble fullt ut disponert av HRS i redningsaksjonen. For å unngå å skade mulige overlevende i sjøen, og for å ikke vanskeliggjøre redningsaksjonen for øvrig, ble oljevernaksjonen ikke iverksatt før dette ble funnet tilrådelig fra HRS.

Nærmere om Kystverkets mobilisering av fartøyer, oljeverndepoter og andre ressurser

Utslippspotensialet ble kjent samme kveld kl. 18:30 etter opplysninger fra Skålevik bunkringsanlegg. Det ble oppgitt til å være ca. 540 m3 bunkersolje, diesel og smøreoljer.

Fra ca. kl 23:30 og utover var følgende fartøyer med oljevernutstyr tilgjengelig for sjøgående oljevernaksjoner:

Med en samlet pumpekapasitet på ca 580 m3/time var det således meget raskt tilgjengelig tilstrekkelig kapasitet for oljeoppsamling på sjø.

Når det gjelder mobilisering av ressurser fra oljeverndepotene ble depotmannskaper fra statens depot i Bergen innkalt allerede kl 18:00 den 19. januar 04. Kl. 19:00 den 19. januar 04 besluttet aksjonsledelsen i Kystdirektoratet å etablere et fremskutt depot på Håkonshella, og dette var etablert 3 timer etter at Kystdirektoratet var varslet. Depotet på Fedje ble også kontaktet, men det ble ikke umiddelbart oppnådd kontakt med depotstyrkelederen for Fedje. Det var heller ikke lastebil tilgjengelig på Fedje. Siden den totale tiden for transport av utstyr fra Fedje - kjøretid, opplastingstid og fergetid - var omtrent den samme som for depotet i Stavanger, og siden noe spesialutstyr uansett måtte hentes i Stavanger, ble Stavanger-depotet derfor mobilisert kl 20:00 den 19. januar 04. Kystverket vurderte at ikke var umiddelbart behov å hente frem mer utstyr i denne innledende fasen, og før en kunne skaffe seg en bedre oversikt over skadebildet neste morgen. Ressursene fra depotet på Fedje ble mobilisert dagen etter ulykken.

Etter Kystdirektoratets vurdering var det på meget kort tid mer enn tilstrekkelig privat og offentlig oljevernutstyr i området. Utfordringen var å kunne disponere disse optimalt når skadeomfanget var uoversiktlig de første timene og utover natten.

Når det gjelder private ressurser ble det fra Statoil Mongstad rekvirert en "Current Buster" oljelense og -oppsamler som er effektiv i dette området med sterk strøm. Slepe- og oljevernfartøyene fra Norsk Hydros terminal på Sture: "Audax og "Vivax" ble også disponert. Det ble også rekvirert ett oljeoppsamlingssystem fra Norsk oljevernforening for operatørselskap NOFO. Selskapet Onyx ble engasjert som mottaksanlegg for oppsamlet olje.

Svar på spørsmål nr. 9: Oljevernberedskap ved Mongstad og Sture

Mener departementet at det er tilfredsstillende oljevernberedskap ved de store terminalene Mongstad og Sture?

I den samlede beredskapen knyttet til terminalene på Sture og Mongstad inngår både forebyggende tiltak og beredskap i tilfelle av hendelser.

Nord-Hordaland med innseiling til havneterminalene ved Sture og Mongstad representerer et av områdene med høyest risiko langs hele norskekysten. Det er derfor lagt avgjørende vekt på tiltak for å hindre at uønskede hendelser finner sted i det aktuelle kystområdet. Bruk av innseilingene til Sture og Mongstad er regulert av en egen forskrift som bl.a. setter strenge krav til rapportering. Videre er det fastsatt fartsbegrensninger, minimumskrav til sikt og regler for bruk av taubåt i farvannet. Trafikksentralen på Fedje er et sentralt element for rapportering fra og overvåking av trafikken. Oppgaven med å hindre uønskede hendelser er en kontinuerlig prosess og det er igangsatt et arbeid med revisjon av forskriften for bruk av farvannet. En utvidelse av det geografiske virkeområdet til Fedje trafikksentral vil bli vurdert i denne forbindelse, samtidig som trafikksentralen også vil bli tillagt informasjon/varsel om bølge- og strømforhold i innseilingene til Sture og Mongstad.

Når det gjelder oljevernberedskapen i Nord-Hordaland må denne vurderes ut fra de totale statlige, kommunale og private ressursene i området. Som følge av den miljørisiko som er knyttet til petroleumsvirksomheten er denne pålagt beredskap mot akutt forurensing av Statens forurensingstilsyn (SFT). På Sture og Mongstad er det derfor bygget opp en betydelig privat beredskap. Denne vil naturligvis bli mobilisert, også ved en statlig aksjon utenfor bedriftenes primære ansvarsområder. For en nærmere beskrivelse av materiellressursene i oljevernsammenheng på Sture og Mongstad vises det til tabell 6.1. på side 51 Stortingsmeldingen. I tillegg har Norsk oljevernforening for operatørselskap NOFO også lagret betydelige oljevernutstyr på Mongstad i forbindelse med sitt ansvar for beredskapen offshore, se figur 6.1 på side 53 Stortingsmeldingen. Vestlandet og Hordaland er således det området i Norge som har størst tilgang på private og offentlige oljevernressurser.

Det er gjennomført beredskapsanalyser hvor utslipp av råolje fra tankfartøy nord for Fedje under innseiling til Mongstad er simulert. Det analyserte scenariet viser at beredskapen i den aktuelle regionen er i stand til å takle et akutt utslipp på 15 000 m3 på en tilfredsstillende måte, uten at alle beredskapsressurser i privat eller offentlig regi fullt ut er benyttet.

Etter Kystverkets vurdering setter således ikke materiellressursene begrensninger på beredskapen i området. Det er også Kystverkets vurdering at det ikke vil være effektivt å sette inn ytterligere ressurser i den innledende fasen av en oljevernaksjon. Ved fare for ytterligere utslipp vil det være mulig å innhente flere ressurser, både statlige, kommunale og private, samt gjennom internasjonale samarbeidsavtaler om oljevern.

Fiskeri- og kystdepartementet slutter seg til Kystverkets vurdering. Som det framgår i Stortingsmeldingen vil Regjeringen vurdere ytterligere forebyggende tiltak med betydning for sikkerheten og beredskapen i området. Som nevnt ovenfor er det igangsatt et arbeid med revisjon av forskriften for bruk av farvannet, og dekningsområdet for Fedje trafikksentral vil bli vurdert. Regjeringen vil også etablere seilingsleder utenfor kysten av Vestlandet, bl.a. for å få en bedre regulering av trafikken langs kysten i forhold til den trafikken som går inn til og ut fra kysten.

Svar på spørsmål nr. 10: Rutiner ved havari i Hordaland

Hvilke rutiner har Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket for å møte akutt forurensning som kan oppstå etter havarier ved oljeterminalene i Hordaland?

For å sikre rask varsling og respons i tifeller av akutt forurensning ved oljeterminalene i Hordaland må det først og fremst sikres at de operative ledd i beredskapen har etablerte rutiner. Det er derfor etablert rutiner mellom Kystdirektoratet og oljeterminalene og kommunalt nivå i beredskapen.

For å styrke det samlede beredskapsnivået i Hordaland ble det i 1991 inngått en beredskapsavtale mellom Statoil-Mongstad, Norsk Hydro -Stureterminalen, Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) Bergen og SFT, nå Kystdirektoratet.

Hensikten med samarbeidsavtalen er å ha klare ansvarsforhold, roller og oppgaver og et koordinert handlingsmønster dersom det oppstår en uønsket hendelse i tilknytning til de nevnte virksomhetene eller i farvannet.

Samarbeidsavtalen legges til grunn for en årlig samordningsøvelse hvor alle beredskapsparter deltar. Disse øvelsene bidrar både til rutinemessig vedlikehold og videreutvikling av beredskapen i Hordaland.

De deltakende parter har nedfelt i sin beredskapsplan entydig og gjensidig varsling. Statoil og Norsk Hydro vil uten opphold iverksette strakstiltak på sjø med egne ressurser og på vegne av Kystdirektoratet. IUA Bergen iverksetter med egne ressurser tiltak i og ved strandsonen. Handlingsmønsteret som er beskrevet i beredskapsplanene sikrer rask førsteinnsats inntil Kystdirektoratet er etablert i skadeområdet.