2. Komiteens merknader
- 2.1 Innledende merknader
- 2.2 Risiko for akutte utslipp fra skipstrafikken langs kysten
- 2.3 Akutt forurensning fra petroleumsvirksomhet, skipsvrak og annen kystbasert virksomhet - status og utviklingstrekk
- 2.4 Forebyggende tiltak mot skipsulykker
- 2.5 Beredskap og aksjon ved hendelser og ulykker til sjøs
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, vil peke på at et rent hav er av avgjørende betydning for Norge. Store deler av Norges befolkning lever og har sitt arbeid i tilknytting til det som produseres i havet og langs kysten.
Komiteen mener derfor at det er av avgjørende betydning at sjøsikkerhet og sikkerhet mot forurensning er høyt prioritert.
Komiteen vil peke på at den beste måten å hindre at forurensning og skader skjer, er å legge til rette for at ulykker ikke hender. Gjennom utvikling og bruk av moderne teknologi som Automatisk indentifikasjonssystem (AIS), videreutvikling av trafikksentralene og etablering av seilingsleder i fornuftig avstand fra land, kan en oppnå mye for å unngå ulykker. Dessverre har historien vist oss at det ikke er mulig å sikre seg 100 pst. mot ulykker.
Komiteen vil vise til at omstendighetene rundt forliset med "Prestige" utenfor Galicia i nordvest-Spania i november 2002, som fraktet ca. 80000 tonn råolje, viser at hvis det går galt, kan dette koste samfunnet store beløp i form av opprensking og tapte markedsandeler for næringslivet. I tillegg kommer selvsagt de lidelser og skader dette påfører dyreliv og planteliv. Med det norske klima, og de til dels ekstreme værforhold som forekommer på høsten og i vintertiden, har Norge en spesiell utfordring når noe går galt. Nedbrytingstiden ved forurensning er lengre i det kalde klimaet her nord, enn for land med varmere klima. I disse kalde områdene har Norge et rikt fugle- og dyreliv som er særdeles sårbart. Norge har derfor et spesielt ansvar for å sørge for at ulykker ikke skjer. Men det er like viktig at når ulykker skjer, må det settes inn store ressurser for å unngå at konsekvensene blir store.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at Regjeringen nå legger fram St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Flertallet vil peke på at meldingen gir en god beskrivelse av dagens situasjon og framtidens utfordringer. Selv om meldingen gir en god oversikt over blant annet hvilken slepebåtkapasitet som finnes, viser havariet av "Fjord Champion" utenfor Sørlandskysten i mars 2005 at mye fremdeles kan forbedres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistiske Venstreparti vil understreke sårbarheten og rikdommen som finnes i norske havområder som trafikkeres av oljetankere. Barentshavet/Lofoten er et av verdens største og viktigste marine matfat, og et av verdens mest produktive havområder. I Barentshavet forvalter Norge i samarbeid med Russland, ekstremt store og viktige bestander av blant annet torsk og lodde.
Disse medlemmer vil understreke at Barentshavet har i tillegg ekstraordinære verdier når det gjelder biologisk mangfold, verdier som ikke kan måles i kroner og øre. Barentshavet er leveområdet til mange sjøfugler. Ikke noen havområder i verden har en større tetthet av sjøfugl enn Barentshavet. I Barentshavet finnes også verdens største forekomster av dypvannskoraller, men foreløpig er bare en liten del av havområdet undersøkt. I tillegg utgjør Barentshavet unike leveområder for sel, hval, hvalrosser og isbjørn. Disse medlemmer vil peke på at disse verdiene er sårbare for oljeforurensning.
Komiteen mener at samfunnet må betale en "forsikringspremie" i form av høy beredskap for å unngå at konsekvensene ved en ulykke får utvikle seg. En slik beredskap må ta opp i seg forebyggende tiltak slik at ulykker kan unngås. Beredskapen må ta høyde for at når en båt får motorhavari, så skal dette ikke få utvikle seg til noe mer, derfor er riktig slepebåtkapasitet med forsvarlig responstid viktig.
Komiteen vil peke på at i en tid med høy aktivitet i Skagerrak, og en kraftig økning av oljetransport fra Russland langs kysten, er det spesielt viktig at fokus settes på faren for ulykker med påfølgende risiko for forurensning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at beredskap må ta høyde for at hvis det verst tenkelige skulle skje, så skal det være rett mengde lenser som skal kunne være ved en havarist til rett tid, og videre med et godt skolert og trent mannskap.
Komiteen viser til at Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket 1. januar 2003 fikk ansvaret for den statlige oljevernberedskapen. Dette skulle sikre at det samlede og overordnede ansvaret for forvaltningen av de marine ressurser, sjøtransport, forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap ble lagt til ett departement og dermed tydeliggjort.
Komiteen mener at Kystverket, som overordnet ansvarlig etat i forhold til skipsulykker, må sikres det nødvendige utstyr og kompetanse for å kunne håndheve sitt ansvar.
Komiteen understreker Kystverkets ansvar for å sørge for at etaten er best mulig organisert i tråd med dette ansvaret. Det betyr at etaten løpende må foreta en egen evaluering om hvorvidt den omorganiseringen som er foretatt, blant annet når det gjelder dagens ordning med internfakturering og egne resultatenheter, med sikte på at virksomheten fungerer tilfredsstillende i forhold til oppgaven.
Kystverkets overordnede ansvar ved ulykker vil etter komiteens mening kreve en tydelighet og tilstedeværelse som forutsetter at det er etaten som har det operative ansvaret. Kystverket har ansvaret for å rekvirere tilleggskapasitet, bl.a. fra Forsvaret og private operatører, ved ulykker som krever større innsats enn den kapasitet Kystverket har alene.
Komiteen understreker viktigheten av å sikre en kontinuerlig fornying/oppgradering av Kystverkets utstyr og Kystverket rederi.
Komiteen mener det bør investeres i forskning, infrastruktur, arbeidsplasser og miljøvernberedskap i nordområdene. Dette vil være investeringer av nasjonal interesse. Komiteen ber Regjeringen vurdere et eventuelt initiativ for å kunne utforme et felles regelverk for aktivitetene i Barentsområdet gjennom en egen multilateral Barentsavtale.
Komiteen viser til at trafikken langs norskekysten med olje fra Nordvest-Russland til Europa er sterkt økende, både når det gjelder antall skip og tonnasje. Denne økningen forventes å fortsette minst like kraftig i årene framover. Oljetransporten fra Murmansk til USA vil også stige kraftig i årene framover. Hvor kraftig denne økningen vil bli, vil være avhengig av om det blir etablert en rørledning fra Sibir til Murmansk.
Komiteen viser til at selv med de tekniske løsningene som i dag finnes, gjennom blant annet AIS, elektroniske navigasjonshjelpemidler, trafikkovervåkning og en ny trafikksentral, vil den kraftige økningen i skipstrafikken øke risikoen for skipsulykker.
Komiteen viser til at det i meldingen er skissert hvilken miljørisiko det er langs kysten. Risikoen er inndelt i lav, midels og høy. I miljørisikoen er også sannsynligheten for, og omfanget av, et akutt utslipp vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at uansett miljørisikoanalyser, vil en ulykke være vanskelig å forutse, noe som igjen betyr at det vil være særdeles viktig med en beredskap hvor raske tiltak kan igangsettes for å avgrense utviklingen av en ulykke. En avgrensing vil være helt avhengig av tilgjengelig slepebåtkapasitet, responstid, kvalitet på lenser og utstyr, kvalitet på mannskap osv. Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene under de øvrige punktene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn at områdene overvåkes, og at Regjeringen fortløpende vurderer om skipene bør tømmes for olje, eller om eventuelle andre tiltak bør igangsettes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere skipsvrak langs kysten utgjør en stor miljørisiko. Selv om det er innkjøpt statlig oljevernutstyr til benyttelse i Narvik og Florø, ligger skipsvrakene svært nært land. Plutselige utslipp fra disse båtene kan derfor føre til store forurensningskader før slikt utstyr kan tas i bruk.
Disse medlemmer legger til grunn at områdene overvåkes, og at Regjeringen fortløpende vurderer behovet for at skipene tømmes for olje, og at tømming eller andre tiltak igangsettes før forurensning skjer.
Komiteen mener at den beste form for å sikre seg mot skipsulykker og den forurensning som følger med det, er å arbeide med forebyggende tiltak. Når flere departementer og etater har ansvaret og oppgaver innen det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet, vil det kunne føre til koordineringsutfordringer. Komiteen mener at arbeidet med å løse slike utfordringer må gis høy prioritet.
Komiteen vil vise til at oversikten over og kontrollen med skipstrafikken er bedret etter etableringen av automatisk identifisering av skip (AIS) langs hele kysten. Komiteen mener Regjeringens initiativ til samarbeid med Russland og Østersjølandene om AIS-overvåking, i likhet med samarbeidet med Russland om sjøsikkerheten og oljevernberedskap generelt, er viktig i det ulykkesforebyggende arbeidet. Komiteen vil videre vise til den økende skipstrafikken og dermed den økende risikoen i nordområdene, og viser i den sammenheng til arbeidet med å etablere trafikksentralen for Nord-Norge i Vardø.
Komiteen vil understreke viktigheten av et godt fungerende samarbeid om sjøsikkerheten med Forsvaret. Komiteen vil peke på Forsvarets viktige innsats på området og framheve at Forsvarets bidrag til overvåking er en viktig forutsetning for tilfredsstillende suverenitetshevdelse.
Komiteen er kjent med at IMO har vedtatt at tankskip med enkeltskrog skal fases ut gradvis, etter byggeår, fram til 2010.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at i tillegg til konvensjonelle tiltak, bør staten også satse på overvåkning fra luften med alternative og supplerende løsninger. I den forbindelse ber flertallet Regjeringen vurdere bruk av Forsvarets fly, satellittovervåkning og bruk av små fly.
Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget om saken på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til kapittel 5 i meldingen hvor de forskjellige forebyggende tiltak mot skipsulykker og forurensninger blir gjennomgått. Disse medlemmer mener at det er her behov for nytenkning, og utredning for mulighetene for effektiv overvåkning bør utredes.
Disse medlemmerser tydelig det klare behovet for en mye tettere overvåkning av våre store havområder.
Disse medlemmer understreker at Norgetil et- hvert tidspunkt må være oppdatert på havets helsetilstand, inkludert livet i havet. Denne type informasjoner er av en slik art at de berører flere av våre departementer.
Disse medlemmerhar den oppfatning at det store behovet for oppgradering av overvåkningen bunner i faktorer som:
– Havområdene rundt Norge representerer et av verdens viktigste forråd av sjømat - framtidens spiskammer.
– Norge som nasjon har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for en sikker forvaltning av disse havområdene.
– Med den eksponering disse områder har fått de senere år, synes dagens innsats ikke å være tilfredsstillende. En øket aktivitet i havområdene tilsier at statistisk vurdert, vil det som aldri skulle skje - det skjer som regel - spørsmål om tid.
– En god overvåkning er en god investering på sikt.
Disse medlemmer mener at i tillegg til de konvensjonelle tiltak, bør staten også satse på overvåkning fra luften med alternative og supplerende løsninger som:
– Forsvarets overvåkningsfly (Orion) koordinert med Forsvarets behov for militær overvåkning og andre forsvarsaktiviteter. Mest egnet for de største havområdene i nord med lang flytid.
– Satellittovervåkning - eventuelt i samarbeid med andre land. Systemet har begrensninger i dårlig vær og bør overlappes med flyovervåkning.
– Bruk av små fly som f.eks. etter mønster fra australsk kystvakt hvor de benytter et spesialprodusert Dash-8-fly med optimalt utstyr for kystovervåkning. Også redningsutstyr bør være en del av utrustningen. Hvis valget faller på et spesialutrustet Dash-8-fly, vil de norske kortbaneplasser være skreddersydd for denne flytype og overvåkningen desto mer effektiv. Svenske myndigheter har allerede besluttet å ta i bruk tilnærmet den australske løsning (3 fly) for å dekke egen kyst, Østersjøen samt nordområdene i regi av EU.
Disse medlemmer ber om at det blir nedsatt en interdepartemental gruppe som får til oppgave å se på mulighetene for å samordne de forskjellige interesser, og kartlegge hvilket nivå det samlet er for flyovervåkning, samt finansiering av tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere departement er involvert i overvåkningen av kysten basert på sine ansvarsområder. I USA har US Coastguard et langt større ansvar enn den norske kystvakten, og vil derfor kunne operere på en langt bedre måte. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet 2006 med en vurdering av å innføre en ordning tilnærmet lik den amerikanske.
Komiteen vil understreke betydningen av å hindre grunnstøtinger og bedre framkommeligheten i farledene. Komiteen vil i den sammenheng vise til Kystverkets arbeid med utbedring av farledene.
Komiteen har merket seg at Regjeringen vil etablere seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst og langs kysten av Vestlandet. Dette må gjøres gjeldende også for Skagerrak. Komiteen er kjent med at Regjeringen har høy prioritet med dette arbeidet slik at søknad kan sendes IMO så fort som mulig.
Komiteen viser til at i St.meld. nr. 21 (2004-2005) uttrykker Regjeringen at
"Regjeringen vil vurdere nærmere om det fra norsk side skal søkes IMO om PSSA-status for de deler av de norske havområdene utenfor Lofoten og avgrensede deler av Barentshavet som anses som miljøfølsomme."
Komiteen er enig i dette.
Komiteens forutsetning er at oljevernberedskapen og sjøsikkerheten skal ivaretas ved økt slepebåtkapasitet, overvåking, bedring av responstiden, vurdering av nye seilingsleder og merking og kontroll av disse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at området Lofoten-Barentshavet får status som Particulary Sensitive Sea Area (PSSA) i IMO. En slik status gir Norge størst handlefrihet til å innføre seilingsleder på 30-50 nautiske mil fra kysten, trafikkseparasjon, varslingsplikt og muligheter til å stille ekstra kvalitetskrav til skip som trafikkerer området.
Disse medlemmer vil understreke at alle andre seilingsruter for oljefrakt fra Russland som leder vestover, går i dag igjennom områder som har PSSA-status. Det er en lite heldig stilling for Lofoten-Barentshavet om dette verdifulle og sårbare området skal være den eneste seilingsruten uten en slik status. Disse medlemmer forutsetter at norske myndigheter fortsetter arbeidet med å gi området Lofoten-Barentshavet PSSA-status i IMO.
Komiteen viser til den kraftige økningen av skipstrafikken i farvannene rundt Svalbard, og spesielt gjelder dette cruisetrafikken. I området er det til dels mangelfull sjøkartlegging og sparsomt med navigasjonshjelpemidler. Svalbard har også spesielle utfordringer når det gjelder både is-, vind-, lys- og klimaforhold. Samlet gir dette en høy risiko for ulykker i et sårbart område. De klimatiske forholdene øker risikoen for at en ulykke kan få langt større konsekvenser enn i andre områder.
Komiteen viser til at det på grunn av liten skipstrafikk ved Svalbard, gir datagrunnlaget ikke samme statistiske sikkerhet for å beregne risiko for ulykker her som for norskekysten for øvrig. Til tross for at utslippsrisikoen er lav, vurderes miljørisikoen på Svalbard til å ligge mellom middels og høy. Årsaken til dette er at oljeutslipp i området vil ha svært alvorlige konsekvenser for det sårbare arktiske miljøet. Det er derfor viktig å vurdere sjøsikkerhet og beredskap i farvannene rundt Svalbard i et helhetlig perspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vurderer om havne- og farvannsloven og losloven helt eller delvis skal gis anvendelse for Svalbard. Flertallet ser positivt på at det nå gjøres en slik vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen gi havne- og farvannsloven anvendelse for Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det forebyggende sjøsikkerhetsarbeid må prioriteres høyere. Et konkret tiltak er å gjøre MARPOL 73/78 gjeldende for Svalbard. Dette vil kreve etablering av mottaksanlegg for bl.a. spillolje, søppel og farlig avfall, samt gjennomføring av havnestatskontrollforpliktelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at Loran-C ikke videreføres som et "back-up"-system i et framtidig satellittnavigasjonssystem og viser til tidligere behandling av saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser videre til at selv om Loran-C er lite brukt som navigasjonsutstyr, kan dette bli et "back-up"-system i et framtidig europeisk satellittnavigasjonssystem. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at kompetansen på de norske Loran-C-stasjonene opprettholdes til dette er avklart.
Komiteen vil understreke viktigheten av beredskapsøvelser. Kystverket gjennomfører rundt 30 øvelser kysten rundt i løpet av 2005, herunder interkommunale lederøvelser og samordningsøvelser med nasjonale og internasjonale avtalepartnere. I tillegg deltar Kystverket i rundt 10 øvelser årlig initiert av andre, bl.a. Barents Rescue i september 2005, som DSB har det koordinerende ansvaret for. For å sikre en best mulig beredskapssikkerhet til sjøs må øvelsene komme i tillegg til at virkelige hendelser og aksjoner evalueres.
Komiteen viser til at når en ulykke først skjer, er det av avgjørende betydning at beredskapen, utstyret og opplæringen av mannskapet er forsvarlig for å kunne håndtere ulike situasjoner.
Komiteen mener at dagens oljevernberedskap ikke er tilstrekkelig for å møte morgendagens utfordringer.
Komiteen viser til at når en båt først har kommet i havsnød, med påfølgende risiko for havari, er det særdeles viktig at det er en beredskap som er i stand til å hindre et slikt havari. Ledig slepebåtkapasitet vil i slike tilfeller kunne være av avgjørende betydning.
Komiteen vil peke på noen viktige forutsetninger for at en redningsoperasjon skulle kunne forhindre et havari med påfølgende risiko for liv og forurensning. Under en slik hendelse er det av avgjørende betydning at det er tilgjengelig slepebåtkapasitet, og at responstid er akseptabel.
Komiteen mener at det er en viktig forutsetning for en troverdig og offensiv sjøsikkerhet og oljevernberedskap blant annet ligger i en best mulig utnyttelse av de tilgjengelige slepebåt- og beredskapsressurser. En slik beredskap vil måtte forutsette at den framtidige beredskapen må være en kombinasjon av en offentlig beredskap og en privat. Utviklingen av oljetransporten fra Russland langs norskekysten understreker dette.
Komiteen vil spesielt understreke at beredskapen i Sør-Norge må styrkes. Komiteen ber derfor Regjeringen snarest mulig innføre seilingsleder langs Sørlandskysten. Oljetransporten i Skagerrak øker betydelig samtidig som "Fjord Champion"-havariet viste manglende tilgjengelig slepebåtkapasitet. Kystverket må derfor sikres nødvendig økonomi for å opprettholde en forsvarlig kapasitet de har hatt i området til nå.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det vil være urealistisk at staten alene skal ha det økonomiske ansvaret for beredskapen. Kostnadene for et slikt ansvar ville fort beløpe seg til flere hundre mill. kroner per år.
Flertallet viser til at komiteen er orientert om at Kystverket har iverksatt et omfattende arbeid for å kartlegge tilgjengelig slepekraft langs hele norskekysten. Denne kartleggingen skal danne grunnlaget for forslag til løsninger for den framtidige statlige beredskapen sett i sammenheng med den totale beredskap som ulike aktører, også private, har etablert langs kysten.
Flertallet mener det må etableres en dialog med de private slepebåtselskapene med sikte på å tydeliggjøre ansvaret og klargjøre rollen til disse selskapene i den totale beredskapen.
Flertallet mener at målet må være en god og offensiv beredskap i tråd med de krav det er naturlig å stille i forhold til den oljetransportøkningen som vil finne sted langs kysten de nærmeste årene.
Flertallet viser til at de enkelte oljeselskapene har utviklet egne beredskapsorganisasjoner og kompetanse som vil kunne spille en viktig rolle i den totale beredskapen. Det må forutsettes at denne ressursen trekkes inn i arbeidet med en økt oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at ulykken med "Fjord Champion" viste at selv i et område med stor slepe-båtkapasitet, var det ikke mulig raskt å skaffe slepebåt. Dette viser etter disse medlemmers syn behovet for at det må inngås bindende avtaler med private aktører langs hele kysten om at tilstrekkelig slepebåtkapasitet skal stilles til rådighet ved behov. Selv om slepebåtkapasiteten er sikret gjennom avtaler, er responstiden av avgjørende betydning. Et krav til responstid vil kunne variere, blant annet ut fra hvor langt fra kysten seilingsleden er. Disse medlemmer mener at normal responstid bør være 6 timer, men basert på seilingsleden opp til 12 timer.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at slepebåter som medregnes for å sikre en responstid på 6-12 timer må ha nok slepekraft til å håndtere store tankere.
Disse medlemmer vil understreke at for å muliggjøre en slik responstid vil det være behov for kjøp av slepebåtkapasitet flere steder i landet. Disse medlemmer mener det er behov for fem statlige slepebåter på strekningen Røst-Vardø og en statlig slepebåt for Sørlandet.
Komiteen viser til at utviklingen går i retning av stadig større fartøyer, og derved større bunkersbeholdning. Komiteen er derfor fornøyd med at Regjeringen legger opp til å etablere nødlossepakker for bunkersolje langs kysten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at responstiden bør være maksimalt 12 timer, og ber Regjeringen legge det til grunn i sitt videre arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er meget uheldig at utstyr for nødlossing av bunkersolje ikke er tilgjengelig i dag langs norskekysten. Kystverket anslår behov for 9 nødlossepakker for bunkers, geografisk spredd langs kysten, med responstid på 24-30 timer. En så lang responstid er uakseptabel. Nødvendig utstyr må være på plass innen 6-12 timer og antallet nødlossepakker må bestemmes av dette.
Disse medlemmer viser til svar på komiteens spørsmål nr. 33 hvor Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden sier at:
"nødlossing av bunkersolje må antas å skje oftere enn nødlossing av lastoljer, og at sannsynligheten for situasjoner med behov for nødlossing av bunkers er rimelig jevnt fordelt langs hele kysten."
Disse medlemmer understreker at det også må plasseres slikt utstyr på Svalbard, som har stor og økende trafikk av større cruiseskip, i tillegg til stor fiskeriaktivitet og trafikken til og fra Svea.
Komiteen viser til at det er etablert depot av nødlosseutstyr for lasteolje ved Stavanger, Ålesund, Bodø og Hammerfest.
Komiteen mener det i tillegg bør etableres et slikt depot også på Sør-Østlandet, og ber Regjeringen legge til rette for det.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til opptrappingsplanen som er gjort rede for i meldingen og støtter de vurderinger som er gjort i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det må settes krav til responstid for nødlosseutstyr for krisetømming av tankskip (lasteolje) og at denne må være 12-24 timer langs hele kysten.
Komiteen mener en sterk satsing på kompetanse og opplæring i oljevern vil være av avgjørende betydning for å nå målet om bedre sjøsikkerhet og økt oljevernberedskap.
Komiteen mener at en viktig forutsetning for beredskapen er at vi besitter den beste kompetanse innen oljevern. I dag er det en økende aktivitet som finner sted i et samarbeid mellom NordNorsk Beredskapssenter AS og Norges brannskole. Komiteen ser det som naturlig at Norges brannskole etablerer et tett samarbeid med relevante fagmiljøer, blant annet NordNorsk Beredskapssenter AS, med sikte på å oppnå en best mulig opplæring. Oljebransjen har allerede gått inn med egne midler i NordNorsk Beredskapssenter AS.
Komiteen mener at Norges brannskole vil være den sentrale aktøren i forbindelse med opplæring innen strandsoneberedskap.
Komiteen viser til at mye av utstyret ved de statlige depotene er gammelt og bør oppgraderes. Meldingen varsler at en oppgradering av hoveddepotene vil starte i 2005, og at en vil løpende vurdere å styrke depotene i takt med økende trafikk og økt miljørisiko.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at med sikte på en oljevernberedskap for framtiden, vil det være nødvendig med en oppgradering av de ulike depotene langs kysten. I den sammenhengen vil flertallet spesielt peke på situasjonen rundt skipstrafikken til både Mongstad og Sture. Flertallet mener at det var gode grunner til at det ble etablert et hoveddepot i Florø. Situasjonen i dag tilsier at det i tillegg kan være grunnlag for å gjenopprette Fedje som et eget hoveddepot, Flertallet ber Regjeringen legge fram en egen sak om dette.
Flertallet mener det bør utarbeides en konkret plan om oppgradering og styrking av hoved- og mellomdepotene. Flertallet ber om at Stortinget blir orientert om dette arbeidet på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er et åpenbart behov for både styrking og oppgradering av mellomdepot og hoveddepot, og viser til at Statens forurensningstilsyn i 2001 anslo at nødvendige strakstiltak ville koste rundt 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at med dagens utskiftningstakt vil det ta 60 år før utstyret i depotene er oppgradert.
Disse medlemmer ber på denne bakgrunn Regjeringen legge fram en konkret plan om oppgradering og styrking av hoved- og mellomdepotene, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer legger til grunn at en oppgradering og styrking av depotene skjer raskt, og at de strakstiltak som fremdeles ikke er gjennomført, gjennomføres umiddelbart.
Disse medlemmer viser til at Fedje ligger sentralt plassert i forhold til skipstrafikken både til Mongstad og Sture. Mongstad har alene ca. 2500 anløp av store tankskip hvert år; over 50 av disse anløpene er skip på over 300000 dwt. På tvers av denne trafikken går lokaltrafikk og ordinær kysttrafikk. Selv driftsstans på noen av disse største skipene, etter at de har lastet og forlatt Mongstad-området, kan medføre betydelig risiko for uønskede hendelser. Hoveddepotet som lå på Fedje er nå redusert til et mellomdepot. For lettere å kunne dekke utsatte havområder er hoveddepotet nå flyttet til Florø. Etter disse medlemmers syn var det gode grunner til å etablere et hoveddepot i Florø, men det er likevel grunnlag for et eget hoveddepot ved Fedje med samme beredskapsnivå som tidligere, og ber Regjeringen legge til rette for at det skjer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre nødhavner langs kysten. Disse medlemmer stiller seg spørrende til at et så stort antall av nødhavnene er lokalisert så tett på oppdrettsanlegg og naturlokaliteter med verneverdi. Disse medlemmer mener Regjeringen må sørge for å kvalitetssikre lokaliseringen av nødhavnene, og sørge for at lokale myndigheter og andre berørte parter er involvert i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at strandsoneberedskapen må styrkes og moderniseres, og at verneutstyret for mannskapene er oppgradert og supplert med pustevern, hansker og vernebekledning av hensyn til helse- og arbeidsmiljøet.
Disse medlemmer peker på at oljeutslipp i sjøen kan få enorme konsekvenser. "Exxon Valdez", "Erika" og "Prestige" er triste eksempler på hvor galt det kan gå. Disse medlemmer viser til at over 70 pst. av oljen som ble fjernet etter "Prestige", ble tatt opp av frivillige og fiskere, ikke av den profesjonelle beredskapsstyrken. Erfaringsmessig vil under 20 pst. av oljen bli fjernet ved kilden.
Disse medlemmer viser til at i Norge er fokuset plassert på utstyr til sjøs og profesjonelle mannskaper, mens kapasiteten til å gjennomføre effektiv strandsanering er lavere. Oljedriftsberegninger fra Barentshavet viser at over 1000 km strandlinje kan bli rammet av ett enkelt utslipp.
Disse medlemmer viser til svar på komiteens spørsmål nr. 39 hvor Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden sier at:
"fra miljøforvaltningens side har det derfor ikke vært aktuelt å sette i gang tiltak for å vaske eller behandle sjøfugl i oljevernaksjoner. Som følge av dette er det ikke lagret utstyr for håndtering av sjøfugl i statens beredskap for oljevern."
Disse medlemmer mener samfunnet har et betydelig ansvar for å redde sjøfugl utsatt for oljesøl, og viser til at det sivile samfunn bidrar tungt med frivillige krefter til dette. Som et minimum bør miljøforvaltningen ha i beredskap og bidra med utstyr for å gjøre denne jobben lettere og helsemessig tryggere for frivillige mannskaper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ukontrollert utpumping av ballastvann kan medføre import av fremmede arter som kan skape store problemer for økologien i havet. Disse medlemmer mener det derfor må opprettes spesielle områder for ballastvannutskifting langt fra kysten og at det må etableres en plan for håndtering av trusselen fra spredning av fremmede organismer fra skips ballastvann.
Disse medlemmer ber videre Regjeringen å legge opp til at Norge kan ratifisere IMO-konvensjonen om ballastvann innen utgangen av 2005.