Det er gjennomført 4 inspeksjoner i NSM samt inspeksjon av personell­sikkerhetstjenesten ved følgende klareringsmyndigheter: Politidirektoratet, Kystverket, Forsvarets Sikker­hetsavdeling og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Med deler av utvalget er det avholdt 2 møter i NSM.

Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) er pr. i dag den største klareringsmyndigheten, med anslags­vis 20 000 klareringsavgjørelser årlig. Dette får konsekvenser for utvalgets inspeksjons­virksomhet. Utvalget ser enkelte ganger markerte variasjoner når det gjelder de vurderinger som gjøres hos ulike etater og myndigheter for behovet for klarering. Det tilligger ikke utvalget å foreta vurderinger av klareringsbehov på et overordnet nivå. Utval­get påpeker at dersom krav om klarering ikke beror på en gjennomtenkt og oppdatert vurde­ring, kan det føre til at enkeltidivider ikke får, eller mister en stilling, selv om behov for klarering reelt sett ikke er til stede. Krav om oppdatert vurdering av klareringsbehovet vil også i stor grad fjerne mulighe­ten for å benytte klareringsinstituttet for vandelskon­troll. Problemstillinger knyttet til klareringsbehov er drøftet i en rapport avgitt mars 2004 fra en arbeids­gruppe i Forsvarsdepartementet, som så på behovet for endringer i sikkerhetsloven for å styrke rettssikkerheten i klareringsprosessen.

3.1 Enkelte saksbehandlingsspørsmål

Utvalget har tidligere omtalt ulike problemstillinger knyttet til praktisering av innsyn i klareringssaker. Problemstillin­ger har oppstått fordi forvaltningslovens bestemmel­ser om enkeltvedtak ikke gjelder på sikkerhetslovens område, og sikkerhetsloven inneholder ikke selv reg­ler om innsyn. En annen problemstilling ut­valget vurderte å ta opp gjaldt forholdet til meroffentlighetsprinsippet. Utvalgets erfaring var at klareringsmyndighetene gir innsyn i opplysninger parten etter instruksverket har rett til å få se, men at det for øvrig gjennomgå­ende ikke gis innsyn, heller ikke i opplysninger som klareringsmyndighetene har adgang til å gi innsyn i, ut fra en skjønnsmessig vurdering. Utvalget unnlot å ta opp problemstillingen da Forsvarsdepartementet nedsatte den for­an nevnte arbeidsgruppen, som bl.a. hadde i mandat å fremme forslag til regler om innsynsrett i klare­ringssaker. I arbeidsgruppens rapport ble spørsmål om meroffentlighet ikke nærmere omtalt. I en uttalel­se til Forsvarsdepartementet om innstillingen fant derfor utvalget grunn til å gjøre oppmerksom på pro­blemstillingen.

Sikkerhetssamtaler benyttes i økende grad av klareringsmyndighetene og utvalget redegjør for den økende bruken av audiovisuelle opptak i denne forbindelse. Opptakene har til formål å sikre notoritet og bidra til en forsvarlig saksutredning, samt bedre mu­ligheten for etterprøving f.eks. i forbindelse med kla­ge. Det har ikke vært praktisert å gi innsyn i opptake­ne. Utvalget har ikke hatt til behandling noen enkeltsak hvor det er be­gjært innsyn i slike opptak, men vil nå få innvirkning også på utval­gets undersøkelse av klagesaker. Både økt bruk av sikkerhetssamtaler og bruk av audiovisuelle opptak har sitt grunnlag i anbefalinger i NSMs håndbok for klareringsmyndighetene. I inn­stillingen fra den nevnte arbeidsgruppen er denne praksisen, herunder unntak fra innsynsrett i opptake­ne, foreslått regelfestet. I uttalelsen til departementet fant utvalget grunn til å kommentere også dette kon­krete innsynsspørsmålet. Det inntrykket kla­reringsmyndighetene gjennom sikkerhetssamtalen danner seg av partens sikkerhetsmessige skikkethet, vil ofte være utslagsgivende i saker hvor det er nød­vendig å avklare tvil. Derfor kan det etter omstendig­hetene være nødvendig for en forsvarlig kontroll at utvalget ser gjennom opptaket.

3.2 Likebehandlingsprinsippet i klareringssaker

Utvalget har gjennom inspeksjonsvirksomheten i 2004 tatt opp tre saker som har reist spørsmål i til­knytning til kravet om likebehandling og ensartet praksis. Den ene saken gjaldt en klageavgjørelse av Forsvarsdepartementet som kunne gi inntrykk av at parten var blitt behandlet noe gunstigere enn det som ut fra utvalgets erfaring ellers var praksis hos klare­ringsmyndighetene, ved tilbakeholdelse av sikker­hetsrelevant informasjon. De to andre sakene gjaldt klareringsavgjørelser truffet av Politidirektoratet, der man kunne få inntrykk av at opplysninger om mulige straffbare forhold ikke var blitt undersøkt i forbindel­se med klarering av to polititjenestemenn.

Utvalget redegjør nærmere for sitt arbeid i forbindelse med VDI (Varslingssystem for Digital Infrastruktur) og monitoringsvirksomheten i NSM.

Det er i dokumentet videre redegjort nærmere for utvalgets inspeksjoner av personellsikker­hetstjenesten ved Politidirektoratet, Kystverket, Forsvarets Sikker­hetsavdeling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt etterretnings- og sikkerhetsfunksjonene ved Rena Leir.

Utvalget har mottatt fire klager på avgjørel­ser om sikkerhetsklarering. Ingen av sakene har gitt grunnlag for kritikk fra utvalgets side.

Utvalget redegjorde i årsmeldingen for 2002 for sin avsluttende behandling av en klagesak om tilba­kekall av sikkerhetsklareringen til en sivilt ansatt i det som da het Forsvarets Overkommando. Utvalget mottok i juni 2004 en ny klage fra vedkommendes advokat, som retter seg mot Forsvarsdepartementets oppfølging av saken etter behandlingen i Stortinget i 2003. Klagen ble i samråd med advokaten og klage­ren, stilt i bero i påvente av ytterligere dokumenta­sjon. Det er først nylig varslet at do­kumentasjon vil bli innsendt, og saken har således ikke vært undergitt noen behandling av utvalget i 2004. Hvorvidt det ut fra utvalgets mandat er grunnlag for å ta saken opp til nærmere undersøkelse, vil først kunne bli endelig vurdert når dokumentasjonen fore­ligger.

3.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til den sentrale klareringsoppgave Forsvarets sikkerhetsavdeling er tillagt etter opprettelsen av NSM som eget sivilt direktorat. Komiteen deler utvalgets vurdering av at kontroll av et antall klareringsavgjørelser på ca. 20 000 i året må få konsekvenser for utvalgets virksomhet og sier seg tilfreds med at dette arbeidsfeltet vil bli prioritert i 2005.

Spørsmål i tilknytning til innsyn i egen klareringssak har vært et tilbakevendende tema i utvalgets årsrapporter. Komiteen viser til at utvalgets erfaring er at klareringsmyndighetene gir innsyn i opplysninger parten etter instruksverket har en ubetinget rett til å se, men at man for øvrig er restriktiv, og da også med opplysninger som det etter regelverket er adgang til å gi innsyn i.

Komiteen anser spørsmålet om innsyn for å være av stor betydning, og vil understreke viktigheten av at retten til innsyn bare blir begrenset når det er nødvendig av hensyn til vitale interesser.

Komiteen har merket seg bruken av audiovisuelle opptak av sikkerhetssamtaler og er tilfreds med at utvalget vil foreta en vurdering av bruken av dette virkemidlet.

Komiteenfinner det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn i de enkeltsaker fra Forsvarsdepartementet og Politidirektoratet som er omtalt i årsmeldingen, men gir tilslutning til utvalgets vurdering av egen rolle i forbindelse med sakene.

Komiteen konstaterer at ingen av de fire klagesakene på avgjørelser om klarering ga grunnlag for kritikk mot klareringsmyndigheten fra utvalgets side.