Det er gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE) samt inspeksjon av PST-enhetene i Sunnmøre politidis­trikt, på Svalbard, i Follo politidistrikt og i Øst-Finnmark. Deler av utvalget har avholdt 3 møter i DSE for å få orientering om saker og gjennomgå dokumenter.

2.1 Registreringsspørsmål

Kontrollen med arkiver og registre utgjør kjernen i den løpende inspeksjonsvirksomheten i PST Den rutinemessige og stikkprøveba­serte kontrollen med tjenestens behandling av per­sonopplysninger er derfor av grunnleggende betydning for å kunne vurdere på en forsvarlig måte om tjenesten i praksis overholder kravet om en individuell vurde­ring før opplysninger om enkeltindivider blir regis­trert, og at den skjønnsmessige terskelen for registre­ring ikke legges for lavt.

Det tidligere sentrale arbeids­register NCR er nå erstattet med et nytt arbeidsregistersystem (SMART) som gir langt bedre funksjo­nalitet enn hva som var tilfellet med NCR.

Det er videre i dokumentet redegjort nærmere for:

• – Slettingsrutiner.

• – Sanering av emnearkiver og personsaksarkiver.

• – Utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester.

2.2 Innhenting av fortegnelser over utenlandske studenter - "Prevent-saken"

I februar 2004 ble det slått opp i media at PST skulle ha innhentet fortegnelser over utenland­ske studenter ved flere universiteter og høyskoler, med sikte på registrering og overvåking. Dette skulle ha skjedd som ledd i arbeidet for å forebygge spredning av teknologi til masseødeleggelsesvåpen. Det ble også stilt spørsmål om saken i Stortinget.

Utvalget besluttet å undersøke saken og det ble i første omgang bedt om en muntlig orientering fra tje­nesten. Utvalget fant imidlertid grunn til å ta saken opp skriftlig og PST ga i svarbrev 18. mars 2004 en grundig rede­gjørelse om saken.

I inspeksjonsmøte i mars 2004 opplyste tjenesten at man hadde besluttet å maku­lere listene over utenlandsstudenter, uten å kjøre dem mot tjenestens registre først, og i inspeksjonsmøte i juni 2004 ble det opplyst at makulering var gjennomført. På utvalgets spørsmål ble det også opplyst at forespørsler som tidligere var blitt rettet til Universi­tetene i Tromsø og Stavanger ikke hadde gitt noe re­sultat. Videre ble det forsikret at det i Prevent-sam­menheng ikke foregikk, eller hadde foregått, annen systematisk innhenting av fortegnelser over uten­landske studenter enn det utvalget var blitt orientert om. Tjenesten opplyste at det ikke var lagt opp til noen form for rutinemessig innmelding av navn fra utdanningsinstitusjoner, men at man baserte seg på fortsatt informasjonsarbeid og bekymringsmeldinger som måtte komme på enkeltnavn. På denne bakgrunn fant utvalget ikke grunn til å gå videre med saken overfor tjenesten.

Når det gjelder det rettslige grunnlaget for inn­hentingen har tjenesten i henhold til politiloven § 17 b nr. 3 og 4 som en av sine oppgaver å fore­bygge ulovlig teknologioverføring og spredning av masseødeleggelsesvåpen, jf. også Overvåkingsinstruksen § 1. Videre skal PST i samar­beid med utlendingsmyndighetene føre "nød­vendig kontroll med tilreisende og fastboende utlen­dinger", jf. Overvåkingsinstruksen § 4. Det kan derfor ikke være tvil­somt at tjenesten, som en del av politiet, må kunne bruke utlendingsforskriftens innhentingshjemler i sitt forebyggende arbeid på dette feltet. På den annen side vil en ukritisk bruk av hjemlene kunne reise spørsmål, ettersom det alltid må kunne kreves at PSTs innsamling av personopplysninger er grunnet på et konkret faglig behov. Det rei­ses derfor her spørsmål ved behovet for å gå så bredt til verks som det ble gjort, på et helt generelt grunnlag. Svaret på dette spørsmålet beror på flere forhold, bl.a. måten opplysningene var tenkt behandlet på og hvordan de faktisk ble behandlet.

På bakgrunn av PSTs opplysning om at samtlige fortegnelser ble makulert uten kontroll mot egne re­gistre, fant utvalget ikke grunnlag for å uttale kritikk mot tjenesten. Tjenesten burde ha presisert overfor institusjonene at man ikke ønsket navn, når man kun hadde behov for tallopplysninger. Saksgangen gir imidlertid inntrykk av at unnlatelsen av å gjøre dette skyldtes en viss mangel på bevissthet omkring hva man egentlig gjorde, da nye forespørsler ble rettet til universitetene med henvisning til utlendingsloven. På dette punktet har PST tatt en viss selvkritikk i bre­vet til utvalget.

Utvalget vil fortsatt holde seg orientert om PSTs forebyggende arbeid opp mot universiteter og høy­skoler på dette feltet.

2.3 Politisk ekstremisme

En sentral instruksfestet oppgave for PST er å forebygge politisk motivert vold og sabotasje. Som ledd i dette arbeidet følger PST med på organisasjo­ner og grupperinger som på politisk grunnlag bruker, truer med, eller støtter bruk av voldelige virkemidler. Det er i dag særlig høyreekstreme organisasjoner som står i fokus. PST følger imidlertid også med på enkelte "voldelige autonome grupper" med "antifas­cistisk, anarkistisk og antikapitalistisk ideologi", jf. tjenestens ugraderte trusselvurdering for 2005.

Det er videre i dokumentet redegjort nærmere for:

• – Voldelige autonome grupper.

• – Høyreekstreme organisasjoner.

2.4 Forholdet til Økokrim

Økokrim er et statsadvokatembete, og utvalget kan etter kontrolloven ikke føre kontroll med overordnet påtalemyndighet. Utvalget bemerket i årsmeldingen for 2003, i forbindelse med at etterforskingen av Krekar-sa­ken i 2003 ble overført fra PST til Økokrim, at en eventuell utvikling i retning flere slike saker, kunne tilsi at forholdet til utvalgets kontroll ble gjort til gjenstand for en bredere utredning.

Det har i 2004 ikke forekommet tilfeller hvor sa­ker er overført fra PST til Økokrim. Utvalget er heller ikke kjent med at saker innenfor EOS-området har vært lagt til Økokrim direkte.

2.5 Politimetodeutvalgets innstilling

Politimetodeutvalget avga i 2004 utred­ningen NOU 2004:6 Mellom effektivitet og person­vern - politimetoder i forebyggende øyemed, hvor det ble foreslått at en rekke metoder som hittil har vært forbeholdt politiets etterforsking av straffbare handlinger (som kommunikasjonskontroll, hemme­lig ransaking og utlevering av trafikkdata), også skal kunne benyttes i politiets forebyggende kriminali­tetsbekjempelse.

Forslagene gjelder for politiet generelt, men med enkelte særregler for PST, da denne tje­nesten primært driver forebyggende virksomhet. Dersom forslagene vedtas, er det sannsynlig at PSTs metodebruk vil øke betydelig, noe som igjen vil kunne få stor innvirkning på utvalgets kontroll. Utvalget har påpekt i sin høringsuttalelse til innstillingen at Metodeutvalgets forutsetninger legger et betydelig ansvar på den eksterne kontrollen i EOS-utvalget (og i kommunikasjons­kontroll­-utvalget for så vidt gjelder det øvrige politiet), og at slik kontroll vil være res­surskrevende. Utvalget ga uttrykk for at spørsmål knyttet til ekstern kontroll burde gjøres til gjenstand for en noe mer inngående vurdering i det videre lovgivningsarbeidet.

2.6 Klagesaker

Utvalget har i 2004 mottatt 12 klager fra enkelt­personer rettet mot PST, mot 19 i 2003. Samtlige sa­ker er undersøkt sentralt i DSE, og i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til det. Det er ikke uttalt kri­tikk i noen av sakene.

Det redegjøres her for en klagesak, som var svært arbeidskreven­de for utvalget. Klagen var rettet mot alle tre tjenester, men de mest konkrete an­klagene var rettet mot PST Klageren mistenkte at tjenestene, ved bruk av ulovlige metoder og uten for­mell godkjenning, drev kartlegging av hans privatliv og yrkesutøvelse. De relativt omfattende undersøkelsene som utvalget foretok avdekket in­gen ulovlige eller kritikkverdige forhold, og saken ble avsluttet med et brev til klageren om dette resul­tatet. Saken er et eksempel på at det kan bli lagt bety­delige ressurser i undersøkelsene av klage­saker, selv om hensynet til personvern og graderings­problema­tikk fører til at både begrunnelsen til klageren og eventuell omtale av saken må bli kortfattet.

2.7 Komiteens merknader

Komiteen viser til at kontroll med arkiver og registre har vært prioritert i utvalgets arbeid. Komiteen vil understreke betydningen av at tjenesten behandler personopplysninger i tråd med gjeldende regelverk og er enig med utvalget i at denne delen av virksomheten vies særskilt oppmerksomhet.

Komiteen har notert at PST har erstattet sitt tidligere arbeidsregister, NCR, med et nytt system, SMART, og er tilfreds med at utvalget vil se på oppfølgingen av dette som ledd i kontrollarbeidet. Gode rutiner for sletting av personopplysninger, oppfølging av krav om skriftlige begrunnelse for å beholde opplysninger m.v., er avgjørende forutsetninger for å sikre den enkeltes rettigheter.

Komiteen vil understreke betydningen av sporbarhet i systemet. I forhold til utveksling av informasjon med fremmede stater konstaterer komiteenat utvalget opplyser at rimelige krav til notoritet og etterprøvbarhet av beslutninger om utlevering av informasjon, synes å være tilfredsstilt.

Komiteen har merket seg at PST har konsentrert store deler av kontraterror-arbeidet om islamistiske fundamentalistiske miljøer fordi disse anses å kunne fungere som arenaer for rekruttering til terrorrelaterte aktiviteter. Komiteen vil i den sammenheng slutte seg til utvalgets understreking av betydningen av "å stille de samme krav til grundighet og kritisk innstilling hva enten undersøkelsene gjelder personer av utenlandsk opprinnelse eller etniske nordmenn".

Politiets sikkerhetstjeneste har nedlagt betydelig arbeid i forebyggende arbeid ved universiteter og høyskoler. Komiteen har notert at utvalget vil holde seg orientert om dette arbeidet.

Komiteen har videre merket seg at PST i sitt brev til utvalget den 18. mars 2004 uttrykker forståelse for at innhenting av samlelister over utenlandske studenter utilsiktet kan virke stigmatiserende på det utenlandske studentmiljøet. Komiteen registrerer at PST av denne grunn legger vekt på at den bearbeidingstiden som går mellom innhentingen av informasjon og registrering av relevant informasjon skal være kortest mulig, og at de innhentede listene over utenlandske studenter ble makulert uten at disse var kjørt mot tjenestens registre. PST har på denne måten skaffet seg statistisk bakgrunnsmateriale, men vil ikke basere seg på rutinemessig innhenting av informasjon om alle utenlandske studenter. Komiteen ser positivt på at PST her for fremtiden har valgt en arbeidsform der en unngår å bidra til stigmatisering av utenlandske studenter som gruppe.

Komiteen viser til utvalgets vurderinger i tilknytning til overføringen av Krekar-saken fra PST til Økokrim i 2003. Overføringen hadde som konsekvens at saken falt utenfor utvalgets kontrollområde. Komiteen registrerer at det i løpet av 2004 ikke er overført nye saker direkte fra PST til Økokrim eller at saker under EOS-utvalgets arbeidsområde er lagt direkte til Økokrim.

Komiteen konstaterer at antall klagesaker er redusert fra 19 i 2003 til 12 i 2004, og sier seg tilfreds med at utvalget ikke har funnet grunnlag for kritikk i noen av sakene.