Også i 2004 har informasjons- og kommunika­sjonsutviklingen preget kontrollvirksomheten. Den stadige utviklingen av kommunikasjonsmåter og kommunikasjonskanaler medfører at tjenestenes me­tode­bruk, og ønsker om metodebruk, endres. Dette er noe som også reiser nye rettslige pro­blemstillinger knyttet til grunnleggende spørsmål om legalitet. Utviklingen i tjenestene preges også i stadig sterkere grad av det internasjonale kontrater­rorarbeidet. Organisatoriske endringer, ompriorite­ring av ressurser og implementering av nye typer kompetanse, gir seg etter hvert klarere utslag i tjenes­tenes operative virksomhet og produksjon.

En viktig sak i utvalgets kontroll med Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i 2004 har dreid seg om un­dersøkelser av tjenestens innhenting av fortegnelser over utenlandske studenter ved enkelte sentrale ut­danningsinstitusjoner. Dette skjedde som ledd i tjenes­tens arbeid for å forebygge spredning av masseøde­leggelsesvåpen/-teknologi, og var en del av en aktivi­tet i PST kalt Prevent. En annen større sak i kontroll­arbeidet har vært en undersøkelse av sider ved PSTs forebyggende arbeid relatert til politisk ekstremisme.

I kontrollen med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) har utvalget lagt større vekt enn tidligere på arkivinspeksjoner. Arbeidet med å utvikle inspek­sjonsprosedyrer for tjenestens sentrale klarerings­-re­gister og saksbehandlingsverktøy er fullført i løpet av året.

Etterretningstjenestens elektroniske informa­sjons­innsamling representerer en kontinuerlig utfor­dring kontrollmessig. Utvikling og bearbeiding av kontrollprosedyrer preget kontrollvirksomheten også i 2004.

Det har ikke forekommet problemer i samar­beidsforholdet med noen av tjenestene. Det er utval­gets vurdering at tjenestene i dag gjennomgående har en konstruktiv holdning til kontroll som kjenneteg­nes ved en profesjonell innstilling, og ved at tjeneste­ne anser det å være i egen interesse å sørge for at ut­valget gis informasjon om forhold som kan være av kontrollmessig relevans.

Utvalgets meldinger til Stortinget inneholder in­gen graderte opplysninger.

Bestemmelsene om inspeksjonshyppighet og inspeksjonssteder i kontrollinstruksen § 11 nr. 2 er overholdt. Utvalget har foretatt totalt 22 inspeksjo­ner, seks i Den sentrale enhet i PST (DSE), fire i NSM, og to i Etterret­ningstjenesten sentralt. Det er avholdt 10 inspeksjo­ner av ytre ledd i tjenestene. På flere av inspeksjone­ne har utvalgets teknisk sakkyndige deltatt. Med deler av utvalget er det i tillegg gjennomført tre møter i DSE, tre møter i Etterretningstjenesten sentralt, og to møter i NSM. Det er foretatt inspeksjonsreiser til Ålesund, Svalbard, Øst-Finnmark og Rena. På reisene er det foretatt inspeksjon av regionale og lokale ledd innenfor de tre tjenestene.

Utvalget har i løpet av året hatt 18 interne ar­beids­møter.

Utvalget har mottatt 17 klager i 2004, mot 22 i 2003. 12 av klagene rettet seg mot PST, 4 mot Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og to mot Etterretningstjenesten. I tillegg til klagene mottok utvalget også i 2004 enkelte rene innsynsbe­gjæringer som rutinemessig ble avvist. Ingen av klagesakene som ble avsluttet i 2004 ledet til kritikk. Utvalget har i løpet av 2004 opprettet 7 saker av eget tiltak.

I løpet av året har det vært gjennomført orienteringsmøter med ulike myndighe­ter utenfor tjenestene. I forbindelse med inspeksjon av PST-enheten hos sysselmannen på Svalbard, fikk utvalget en omvisning på Svalbard Satellittstasjon og en orientering om virksomheten der. Det har vært avholdt orienteringsmøter med Justisdepartementet om departementets arbeid med Politimetodeutvalgets innstilling og Politiregis­terutvalgets innstilling. Utvalget har hatt møte med Koordineringsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU) med sikte på avkla­ring av innsynsspørsmål og KRUs stilling i forhold til utvalgets kontrollområde. Det har videre vært avholdt et internsemi­nar med en forsker fra Norsk Utenrikspolitisk Insti­tutt.

Utvalget har besøkt Menneskerettighets­domstolen i Strasbourg, det belgiske parlamentets kontrollutvalg i Brussel, samt møtt representanter for EU-kommisjonen som arbeider med etterretnings- og politisamarbeid i forhold til kontraterror. Utvalgets leder har deltatt på et seminar i Bucuresti om parlamentarisk kontroll med sikkerhets- og etterretningstjenester hvor det fra norsk side ble gitt en orien­tering om den norske kontrollordningen og de erfa­ringer som er høstet. Videre ga utvalgets nestleder en orientering om den norske kontrollordningen for Riksdagens konstitu­sjonsutskott på et seminar arrangert av kontroll- og konstitusjonskomiteen i oktober 2004.

Som det har fremgått av tidligere årsmeldinger har det vært et samarbeid mellom "Geneva Centre for Democratic Control of Armed Forces" (DCAF) og utvalget. Det ble blant annet avholdt et seminar i Oslo høsten 2003, hvor man drøftet mulighetene for å utarbeide en manual eller retningslinjer for kontroll med sikkerhets- og etterretningstjenestene. En tredje aktør i dette prosjektet var Menneskerettighetssente­ret ved Universitetet i Durham. Resultatet fra Oslo-seminaret foreligger nå i bokform: "Making Intelligence Ac­countable: Le­gal Standards and Best Practice for Oversight of In­telligence Agencies". Boken er ment som en håndbok for de nye demokratier som arbeider med å etablere parlamentarisk kontroll med sine sikkerhets- og etterretningstjenester, men også som en målestokk for stater med etablerte kontroll­systemer. På bakgrunn av at interessen for sikkerhets- og etterretningstjenestenes metodebruk er blitt et sen­tralt tema i dagens debatt, kommer bo­ken på et svært aktuelt tidspunkt. Flere vestlige land har gitt, eller er i ferd med å gi, sine EOS-tjenester full­makt til å ta i bruk mer inngripende metoder i kontra­terrorsammenheng enn det som var vanlig for bare få år tilbake. Boken vil også bli oversatt til rus­sisk og albansk. Det vellykkete samarbeidet med "håndbo­ken" er et insitament for videre samarbeid.

1.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, konstaterer med tilfredshet at kontrollarbeidet også i 2004 har vært preget av et konstruktivt samarbeid mellom EOS-utvalget og de kontrollerte tjenester.

Komiteen har videre merket seg at bestemmelsene i kontrollinstruksens § 11 nr. 2 om antall årlige inspeksjoner av de ulike tjenester, er overholdt. Det er gjennomført 22 inspeksjoner hvorav 10 har funnet sted i ytre ledd, seks i PST sentralt, fire i NSM og to i Etterretningstjenesten sentralt.

Antall klagesaker gikk ned fra 22 i 2003 til 17 i 2004, og komiteen har notert seg at ingen av de ferdig­behandlede klagesakene ga grunnlag for kritikk.

Utvalget har i løpet av 2004 opprettet 7 saker av eget tiltak.

Komiteen har merket seg utvalgets påpeking av at:

"flere vestlige land har gitt eller er i ferd med å gi sine EOS-tjenester fullmakt til å ta i bruk mer inngripende metoder i kontraterrorsammenheng enn det som var vanlig for bare få år siden."

I den grad dette også gjelder norske myndigheter vil komiteen understreke betydningen av at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir fulgt.