Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Mari Hagen og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Stortinget i 2001 behandlet St.meld. nr. 11 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 175 (2000-2001) Om forholdet mellom embetsverk, departementenes politiske ledelse og andre samfunnsaktører. Komiteen har merket seg at karantenebestemmelser ved overgang til annen stilling utenfor staten ble innført for embets- og tjenestemenn i staten med virkning fra 15. februar 2005.

Komiteen viser til at Stortinget den gang ikke ønsket at karantenebestemmelsene også skulle gjelde for politisk ledelse i departementene. Det ble vurdert slik at taushetsplikten og ansvaret den enkelte har for å unngå situasjoner hvor det ble reist spørsmål ved deres integritet, ville være tilstrekkelig for å ivareta tilsvarende hensyn ved overgang til politiske stillinger.

Komiteen er enig i at trekk ved samfunnsutviklingen nå har aktualisert problemstillingen. Norge er et land der de samme aktørene ofte går igjen i viktige posisjoner i samfunnet. Å innføre et karanteneregelverk ved overgang fra politisk stilling i departementene til andre samfunnsaktører mener komiteen vil gi et positivt signal og være med å styrke allmennhetens tillit til forvaltningen og det politiske systemet. Komiteen tror ikke karanteneregler løser alle utfordringene, men vil allikevel være et viktig bidrag til ryddigere forhold. Komiteen er av den oppfatning at problemene ved overgang til ny stilling hos andre samfunnsaktører vil bli mindre når det går lengre tid fra man går av til man går over i ny stilling, og informasjonen man kan ta med seg blir mindre relevant.

Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om at det blir innført karanteneregler også ved overgang fra en politisk stilling i departementene til andre samfunnsaktører. Komiteen viser til retningslinjene for karantene som gjelder for embets- og tjenestemenn, og gir sin tilslutning til at de i størst mulig grad blir lagt til grunn også ved overgang fra politiske stillinger i departementene til stillinger utenfor statsforvaltningen.

Komiteen vil understreke at det er viktig å se på hvordan det rekrutteres medarbeidere inn i politiske stillinger, og at det er gode rutiner i forhold til rekruttering. Komiteen er enig med departementet i at det ikke skal være et forbud mot at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere får permisjon fra f.eks. nærings- eller arbeidstakerorganisasjoner eller virksomheter. Komiteen vil understreke behovet forat det i slike tilfeller må gjøres en vurdering av eventuelle habilitetsproblem i forhold til stillingen, og at det blir gjort kjent at vedkommende har permisjon fra en slik organisasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at det er foreslått en annen avgjørelsesrett ved vurdering av karantene og saksforbud for politikere enn for embetsverket. Flertallet vil understreke viktigheten av å sikre integritet og nøytralitet ved avgjørelse om karantene og saksforbud, i særlig grad gjelder dette ved et regjeringsskifte med en ny politisk ledelse. Flertallet slutter seg derfor til forslaget om at det blir opprettet et uavhengig utvalg som kommer sammen ved behov, og som skal avgjøre alle saker som oppstår i forbindelse med overgang fra en politisk stilling i departementet til andre samfunnsaktører.

Flertallet vil påpeke viktigheten av at et slikt organ er sammensatt av personer med høy integritet og troverdighet. Flertallet mener at et slikt organ bør ledes av en person med dommerkompetanse, og at det vil være en fordel at medlemmene har kjennskap til offentlig og privat sektor. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til retningslinjer for utvalgets arbeid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget om å opprette et eget utvalg tilknyttet Moderniseringsdepartementet som skal drive saksforberedelser i karantenesaker. Dette medlem mener det er unødvendig å bygge opp en egen sekretariatsfunksjon for å avgjøre slike spørsmål. Dette medlem mener det som har med karantene å gjøre i stedet kan avklares av for eksempel Statsministerens kontor. Dette medlem forutsetter at administrasjonen av de nye karantenereglene kan gjøres uten opprettelse av flere stillingshjemler og økte kostnader.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det vil være uheldig at karantenespørsmålet skal avklares av Statsministerens kontor, fordi en påtroppende statsminister ved regjeringsskifter vil få et direkte ansvar for karantenebeslutninger knyttet til et nylig avgått regjeringsapparat. Det uavhengige utvalget og behandling i Moderniseringsdepartementet sikrer større avstand.

Komiteen støtter forslaget om at godtgjørelse i karanteneperioden skal regnes ut på samme måte for politikere som for embets- og tjenestemenn i staten. Komiteen er kjent med at det for den politiske ledelsen gjelder en generell ordning med etterlønn ved avgang fra politisk stilling, og at reglene for etterlønn blir vedtatt av Stortinget. Komiteen mener det er viktig å skille mellom etterlønnstilfellene og karantenetilfellene. Komiteen har merket seg at Regjeringen velger å legge opp til at utbetalingen av godtgjørelse for karantene for politisk ledelse følger regelverket for etterlønn, fordi det vil være lettere å administrere en ordning for utbetaling av lønn/godtgjørelse etter avgang fra en politisk stilling. Komiteen mener dette er en praktisk og god løsning. Videre har komiteen merket seg at det forutsetter at etterlønnsregelverket blir endret slik at en for karantenetilfellene vil ha mulighet til å utbetale etterlønn i seks måneder etter avgang.

Komiteen har merket seg at reglene innebærer at det kan ilegges inntil 6 måneders karantene eller inntil 12 måneders saksforbud regnet fra fratreden. Saksforbudet kan ilegges i stedet for eller i tillegg til karantene, men ikke for mer enn ett år. Videre har komiteen merket seg at det foreslås en informasjonsplikt som innebærer at man uoppfordret plikter å gi nødvendige opplysninger om det nye arbeidsforholdet med mindre det er åpenbart at karantenereglene ikke kommer til anvendelse. Komiteen slutter seg til dette, og støtter forslaget om at det skal ytes full lønnskompensasjon i karanteneperioden i form av en godtgjørelse tilsvarende den lønn vedkommende hadde ved sin fratreden samt feriepenger.

Komiteen har merket seg forslaget om at hjemmel for å pålegge karantene kan tas inn i tilsettingsbrevet for politiske rådgivere på samme måte som for embetsverket, mens det for statsråder og statssekretærer blir tatt inn i den kongelige resolusjon ved utnevning. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen har merket seg at de som i dag står i en politisk stilling i departementene ikke er underlagt en klausul om karantene ved overgang til stilling utenfor statsforvaltningen. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om at det for statsråder og statssekretærer må tas inn et slikt forbehold i den kongelige resolusjon. For de politiske rådgiverne må det tas inn i arbeidsavtalen.

Komiteen har merket seg at departementet legger til grunn at de som sitter i en politisk stilling i departementene i dag aksepterer karantenevilkårene, såfremt Stortinget gir sitt samtykke. Komiteen viser for øvrig til at forslaget om karantene for politisk ledelse i departementet økonomisk har små økonomiske konsekvenser, og vil utgjøre 1-2 mill. kroner i året.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det i særlige tilfeller kan være riktig at karantenetiden for politisk ledelse og embets- og tjenestemenn i staten er lenger enn inntil 6 måneder. Disse medlemmer foreslår at det uavhengige utvalget vurderer fra sak til sak hvor lang karantenetid og saksforbudet skal være.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre reglene slik at karantenetiden for politisk ledelse og embets- og tjenestemenn kan gå utover 6 måneder hvis utvalgets vurdering er at karantenetiden bør forlenges."