Vedlegg 1: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 23. desember 2004
1. Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2004 fremme forslag om juridisk status for ikke-returnerbare asylsøkere med endelig avslag, og andre ikke-uttransporterbare utlendinger som oppholder seg i Norge.
Regjeringens oppfatning er at det forhold at en asylsøker ikke vil rette seg etter et lovlig fattet vedtak om å forlate riket, ikke skal belønnes med varig oppholdstillatelse i Norge. En slik praksis vil undergrave asylinstituttet og en regulert innvandring. En slik praksis vil også innebære at Norge gir etter overfor de land som ikke vil respektere sine internasjonale forpliktelser om å ta tilbake egne borgere.
Når det gjelder juridisk status for øvrig så åpner allerede i dag utlendingsloven og utlendingsforskriften for at personer med endelig avslag kan gis midlertidig arbeidstillatelse frem til vedtaket kan effektueres. Denne hjemmelen brukes i dag, men med forsiktighet. Dette både fordi det å få en slik tillatelse kan gi uriktige forventninger om et varig opphold i Norge og fordi det vil kunne være en hvilepute i forhold til å bidra og tilrettelegge for sin egen retur.
Spørsmålet om en juridisk status for personer som ikke kan uttransporteres er for øvrig drøftet i den nylig fremlagte NOU med forslag til ny utlendingslov. Lovutvalget konkluderer i sin drøftelse med at de ikke anbefaler å innføre noen ny hjemmel for den juridiske status i disse sakene, med at det beste er å opprettholde dagens bestemmelser som gir mulighet til å gi midlertidig arbeidstillatelse i de tilfeller der et vedtak ikke kan effektueres til tross for at søkeren selv har samarbeidet om returen.
Regjeringen jobber i dag aktivt med å gjøre det enklere å få sendt personer med endelig avslag tilbake til hjemlandet. Blant annet har Norge de siste årene intensivert arbeidet med å inngå tilbaketakelsesavtaler. Dette arbeidet vil på lengre sikt kunne føre til at personer som per i dag ikke kan sendes ut med tvang, lettere og raskere vil bli akseptert av hjemlandets myndigheter. Regjeringen mener at dette er en mer fruktbar måte å arbeid på i forhold til personer som ikke kan tvangsreturneres enn det å gi tillatelser til de som ikke samarbeider.
Når det gjelder anmodningen om å fremme et lovforslag innen utgangen av 2004 så er det, uansett utfall av Stortingets behandling av forslaget, ikke mulig å ferdigstille innen utløpet av året.
2. Stortinget ber Regjeringen sørge for å overføre asylsøkere med endelig avslag til et ventemottak med adgangsregistrering. Ventemottaket drives av Politiets Utlendingsenhet.
Representantene foreslår at asylsøkere med endelig avslag på søknaden som ikke kan tvangsreturneres av norske myndigheter bør få en juridisk status med grunnleggende rettigheter. Forslagsstillerne mener et alternativ kan være å overføre dem med endelig avslag fra ordinære asylmottak til et ventemottak som drives av Politiets Utlendingsenhet. I mottaket skal det gis mat og en mindre pengesum til personlig forbruk, samt at personene skal få en juridisk status som avklarer deres rettigheter i forhold til helsetjenestene og andre offentlige tjenester.
Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å utrede denne type mottak på nåværende tidspunkt. Institutt for Samfunnsforskning og Byggforsk har fått i oppdrag å evaluere ordningen med bortfall av botilbud for personer med endelig avslag på asylsøknaden, og evalueringsrapporten skal være klar i mai 2005. Jeg ønsker å avvente resultatene fra denne evalueringen og på den bakgrunn vurdere ev. endringer.
Når det gjelder rettigheter til helsetjenester og andre offentlige tjenester, er det pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven m.m. som regulerer hvem som har tilgang til hvilke helse- og sosialtjenester. I henhold til pasientrettighetsloven har personer med ulovlig opphold bare rett til øyeblikkelig helsehjelp. Selv om de med endelig avslag på asylsøknaden får anledning til å bo i et ventemottak, vil ikke det innebære at de gis utvidede rettigheter ift. helsetjenester. Behovet for nødhjelp vil imidlertid opphøre med en slik ordning.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag med regelverk som øker politiets tillatelse til å holde på folk som skal bort- eller utvises fra 24 timer til 72 timer.
Regjeringen har i lengre tid vurdert muligheten for å utvide fremstillingsfristen i utlendingsloven fra 24 til 72 timer. Et lovforslag om dette ble sendt på høring i fjor høst. Forslaget innebar at personer som omfattes av utlendingslovens fengslingsbestemmelser, dvs personer med uklar identitet og der det foreligger unndragelsesfare i forbindelse med uttransport, vil kunne holdes i varetekt i inntil 72 timer før de blir fremstilt for en dommer. Forslaget ville også ha omfattet personer som er bortvist eller utvist. I høringsuttalelsene kom det imidlertid frem motforestillinger i forhold til å utvide fremstillingsfristen, herunder ble det anført at forslaget kunne være i strid med EMK. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer nå høringsuttalelsene og forholdet til EMK nærmere. Departementet vurderer herunder hvorvidt det skal gjøres endringer i lovforslaget for å imøtekomme noe av kritikken som kom i høringen. Et eventuelt forslag om å utvide fremstillingsfristen vil bli fremmet for Stortinget i løpet av 2005.
4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i tråd med svensk praksis, hvor det gis ny saksbehandling og ny vurdering av mulighet for opphold til ikke-uttransporterbare utlendinger etter en nærmere fastsatt periode.
Alle asylsøkere som har fått endelig avslag som innebærer at de må forlate riket, kan i dag på ethvert tidspunkt kreve å få sin sak vurdert på nytt gjennom en omgjøringsbegjæring. Etter et lovforslag som ble oversendt Stortinget tidligere i høst (Odelstingsproposisjon nr. 4), foreslår Regjeringen å gjøre begrensninger i adgangen til å kreve omgjøring. Bakgrunnen for dette er at det er svært ressurskrevende for Utlendingsnemnda å behandle omgjøingsanmodninger. Ikke sjeldent fremmer samme person med både 3 og 4 omgjøringsbegjæringer, uten at det er noe nytt i saken. I henhold til forslaget som er oversendt Stortinget vil en begjæring om omgjøring for fremtiden kun behandles dersom "det foreligger omstendigheter som nevnt i lovens § 15 første ledd, eller særlige sterke menneskelige hensyn eller dersom omgjøring er nødvendig som følge av internasjonale forpliktelser Norge er bundet av".
Det er per i dag ikke aktuelt for Regjeringen å innføre en egen hjemmel etter svensk modell der vedtaket gjøres ugyldig dersom det ikke er effektuert innen en nærmere angitt periode. Utgangspunktet er at asylsøkeren selv plikter å rette seg etter de vedtak som er fattet, og at man ikke belønner de som trenerer eller ikke respekterer vedtakene med en oppholdstillatelse. En slik hjemmel vil ikke motivere flere til å reise hjem frivillig, men vil lett kunne ha motsatt effekt.
I NOU med forslag til ny utlendingslov drøfter lovutvalget også spørsmålet om å gi tillatelse til personer som ikke er uttransportert innen en bestemt periode, herunder drøftes spørsmålet om å innføre svensk modell. Lovutvalget konkluderer imidlertid med at en slik modell ikke er ønskelig, og viser til allmennpreventive hensyn. Utvalget trekker også frem at de reglene norsk rett allerede har om rimelighetshensyn vil kunne fange opp de sakene der lang oppholdstid i Norge bør tilsi at det gis varig tillatelse.
Når det gjelder de faktisk ureturnerbare, det vil si de som ikke kan returnere seiv om de har samarbeidet fullt ut i forhold til sin retur, er det allerede i dag åpning for å gi tillatelse etter lovens § 8 annet ledd om sterke menneskelige hensyn. Lovutvalget har i NOUen drøftet hvorvidt det er ønskelig med en egen hjemmel som gir rett til tillatelse for denne gruppen. De konkluderer imidlertid med at det ikke bør være noen automatisk rett til dette, men at det er mer hensiktsmessig å overlate bedømmelsen av de sakene det her gjelder til konkrete vurderinger i praksis.
5. Stortinget ber Regjeringen igangsette en praksis med uavhengig gjennomgang av saker for å undersøke hva som skjer med personer som er blitt sendt tilbake til land med høyt konfliktnivå, etter endelig avslag på søknad.
Utgangspunktet for Regjeringen er at alle asylsøkere i dag får en grundig og sikker vurdering av sine asylsøknader. Når en person får endelig avslag og sendes tilbake til hjemlandet, skal det derfor ikke være usikkerhet rundt asylsøkerens beskyttelsesbehov. En oppfølging og oppsporing av utsendte asylsøkere vil være svært ressurskrevende og per i dag har Stortinget ikke avsatt midler til dette.
Det må for øvrig bemerkes at dersom det skulle tilstøte en person som sendes hjem noe, uavhengig av om det er tilknyttet vedkommendes asylgrunnlag eller andre forhold, så blir norske myndigheter som regel gjort kjent med dette av familie eller andre støttepersoner. I disse sakene foretar man nærmere undersøkelser rundt de opplysningene man mottar og vurderer om det foreligger omstendigheter som gjør at man må ta affære i den konkrete sak, eller når det gjelder asylpraksis knyttet til det aktuelle område/den aktuelle gruppe.
Et moment det imidlertid er viktig å være oppmerksom på er at det kan være en belastning for asylsøkeren å bli oppsøkt av personer fra Norge etter at vedkommende har returnert til hjemlandet. Mange land fører streng kontroll med sine borgere og kartlegger nøye hvem de har kontakt med eller blir oppsøkt av. Asylsøkeren kan derfor risikere reaksjoner dersom bakgrunnen for den norske henvendelsen blir kjent.