8. Bærekraftig utvikling
I Nasjonalbudsjettet 2004 la Regjeringen fram Nasjonal Agenda 21, den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Dette reflekterte Regjeringens syn om at bærekraftig utvikling må knyttes til sentrale politisk-økonomiske dokumenter.
I handlingsplanen legges det avgjørende vekt på at verdiskapingen skjer innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. En økonomisk utvikling bygget på bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre framstår som et overordnet strategisk mål i arbeidet med bærekraftig utvikling. Dette arbeidet må ha en langsiktig horisont og må derfor tuftes på langsiktige analyser. Perspektivanalysen i denne meldingen presenterer oppdaterte vurderinger av viktige internasjonale utviklingstrekk og analyser av langsiktige utviklingstrekk for Norge knyttet til befolkning og økonomi, samt anslag for nasjonalformuen og nye framskrivinger av utslipp til luft.
I handlingsplanen ble det gitt en bred omtale av betydningen av bærekraftig utvikling, Regjeringens målsettinger på de sentrale politikkområdene og viktige problemstillinger i oppfølgingen av planen. Handlingsplanen følges i første rekke opp i det enkelte departements meldinger og proposisjoner som omhandler konkrete politikkforslag knyttet til bærekraftig utvikling. Oppfølgingen av handlingsplanen ble også omtalt i Nasjonalbudsjettet 2005.
Regjeringens handlingsplan presenterte et foreløpig og begrenset sett indikatorer på områder som er sentrale for bærekraftig utvikling. I desember 2003 ble det nedsatt et ekspertutvalg for å videreutvikle arbeidet med indikatorene. Utvalget vil legge fram sin utredning tidlig i 2005. Årlige rapporter om hvordan indikatorene utvikler seg vil være et viktig grunnlag for myndigheter og andre for å vurdere utviklingen.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at bærekraftig utvikling er en grunnfestet del av disse medlemmers politikk, og rommer et absolutt krav om solidaritet med kommende generasjoner. En politikk for bærekraftig utvikling innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser og en forsvarlig forvaltning av naturressursene. Hovedutfordringen er at de rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at de andre ikke får rom til velstandsvekst uten at jordas tålegrenser sprenges. På flere områder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljøødeleggelser hardest dem som har minst mulighet til å tilpasse seg endringer.
Skal vi løse miljøutfordringene, må vi:
– Opprettholde biologisk mangfold og kulturlandskap.
– Stanse forurensningen, spesielt av miljøgifter og klimagasser og av luftforurensing i særlig utsatte områder.
– Redusere forbruket vårt og spesielt begrense bruk av ikke-fornybare ressurser og unngå overforbruk av fornybare.
Disse medlemmer viser til at disse miljøutfordringene krever endringer både i produksjons- og forbruksmønstre. En mer miljøvennlig politikk innebærer blant annet redusert forbruk av naturressurser, og kraftige reduksjoner i utslippene av klimagasser. I tillegg må vi produsere mat på en mer miljøvennlig måte og ta vare på naturens mangfold.
Globale miljøutfordringer krever internasjonalt samarbeid. Disse medlemmers mål er at Norge blir et foregangsland i miljøspørsmål. Det innebærer at Norge er drivende i det internasjonale miljøarbeidet, og er villig til å gå foran for å finne løsninger på miljøproblemer nasjonalt.
Varepriser og rammebetingelser for næringsliv og produksjon skal gjenspeile miljøkostnadene. Å investere i miljø skal være lønnsomt. Den teknologikunnskapen vi har i Norge, bør videreutvikles offensivt og planmessig. Disse medlemmer ønsker å utvikle en strategi der man gjennom et samspill mellom det offentlige og næringslivet satser på forskning og utvikling og gjennomføring av miljøtiltak, som kan bidra til å opprette et teknologisk forsprang. Slike forsprang kan brukes til å utvikle høyere miljøstandarder og sette standarden når regler for best tilgjengelig teknologi skal fastsettes.
Det skal lønne seg å være miljøvennlig. Disse medlemmer vil derfor innføre et grønnere skattesystem. Det innebærer lavere skatt på arbeid og økt skatt på energiforbruk av ikke-fornybare ressurser, transport og avfall. Det er imidlertid samtidig viktig å ivareta det fordelingspolitiske perspektivet i skattesystemet. Fordeling og miljø må gå hånd i hånd for å sikre bred folkelig støtte for miljøpolitikken. Det må tas hensyn til konsekvensene for lokal syssel- og bosetting. Et grønt skattesystem må kombineres med kvotesystemet i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer ønsker ikke et system med kjøp og salg av CO2-kvoter som fritar Norge for faktiske utslippsreduksjoner. Det viktigste for disse medlemmer er ikke hvilket virkemiddel som brukes for å redusere forurensningen, men at det faktisk skjer en reduksjon. Tiltak i Norge skal stå for hoveddelen av bidragene til å oppfylle Norges Kyoto-forpliktelser til reduksjon i utslipp av klimagasser. Dette skal blant annet være CO2-deponering og -injeksjon i Nordsjøen.
Disse medlemmer understreker at Nasjonal Agenda for bærekraftig utvikling skal være et styrende premiss i den øvrige politikken. Tiltak som ikke er forenlige med en bærekraftig utvikling, kan ikke gjennomføres. Et eksempel på dette er prosjektet Grønn stat som skal sørge for at offentlige innkjøp bidrar til en bærekraftig utvikling.
Gjennom en kraftig satsing på ny fornybar energiproduksjon og enøk og miljøvennlig energiomlegging i næringslivet og husholdningene, skal produksjonen av slik energi innen 2010 økes med 20 TWh.
En rekke andre tiltak må gjennomføres for å sikre bærekraftige utvikling:
– Nasjonale mål for opprydding og fjerning av miljøgifter skal nås.
– Vern av strandsonen og allemannsretten skal styrkes.
– Det skal satses på grønt reiseliv og bærekraftig næringsutvikling.
– Vernet av det biologiske mangfoldet skal økes.
– Det skal satses på kollektivtrafikk, særlig i og rundt de store byene og en overgang av godstransport fra vei til tog og båt.
– Norsk bistand og fredsarbeid skal ha en klar miljøprofil.