Statens politikk for lønns- og pensjonsvilkår for toppledere i statsaksjeselskaper og selskaper hvor staten er en betydelig aksjonær

Det vises til brev av 16. november 2004 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Jeg har bedt nærings- og handelsministeren utarbeide svar på spørsmålene. Nærings- og handelsministerens brev av 29. november 2004 følger vedlagt. Jeg viser til de svar han har gitt i dette brevet.

Undervedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til Statsministerens kontor, datert 29. november 2004

Statens politikk for lønns- og pensjonsvilkår for toppledere i statsaksjeselskaper og selskaper hvor staten er en betydelig aksjonær

Det vises til brev av 16. november 2004 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, vedrørende statens politikk for lønns- og pensjonsvilkår for toppledere i statsaksjeselskaper og selskaper hvor staten er en betydelig aksjonær.

Svaret er utarbeidet i samråd med olje- og energiministeren, samferdselsministeren og helse- og omsorgsministeren.

1. Generelt

Nærings- og handelsdepartementet fastsatte 28. juni 2004 "Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper". En gjenpart av retningslinjene følger vedlagt. Disse retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fra 3. september 2001, og går i hovedtrekk ut på å fastsette veiledende retningslinjer hva angår ansvarsforhold, personkrets, lønns- og pensjonsytelser og sluttvederlag/etterlønn for ledere i vedkommende selskaper.

Retningslinjene er utformet som veiledende og gjelder kun for heleide statlige foretak og aksjeselskaper. Formålet med retningslinjene fremgår av innledningen hvor det heter: "De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene".

Det fremgår av de tidligere og de reviderte retningslinjene:

• – "Administrerende direktør tilsettes av styret, som også fastsetter dennes lønn og øvrige vilkår."

• – "Ved inngåelse av avtale om lønn og andre tilsettingsvilkår har hele styret et felles ansvar for å gjøre seg kjent med de veiledende retningslinjene."

• – "Godtgjørelsen bør fremstå som saklig begrunnet."

Fordelingen av ansvar og myndighet mellom eier/generalforsamling og styret er i samsvar med de foreliggende bestemmelser i aksjelovene, statsforetaksloven og lov om helseforetak. Intensjonen med retningslinjene har ikke vært å endre denne kompetanse-fordelingen. I så fall må dette gjøres ved lovvedtak.

Når det gjelder selskaper hvor staten er deleier, medfører aksjelovenes prinsipp om at aksjonærer skal likebehandles at staten som aksjonær må utvise varsomhet med å legge spesielle føringer for styret som ikke uten videre er i samtlige aksjonærers interesse. Sammen med kompetansefordelingen i selskapslovgivningen legger dette begrensninger på hvordan retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i aksjeselskaper kan utformes. Retningslinjene er således utformet som veiledende og bare gjort gjeldende for heleide statlige aksjeselskaper og foretak. Deleide selskaper omfattes altså ikke. Imidlertid bør de veiledende retningslinjene også kunne fungere som en sjekkliste for styrene i deleide aksjeselskaper. Det må, etter departementets syn, være naturlig for styrene også i enkelte deleide selskaper å se hen til retningslinjene, der hvor dette er forenlig med aksjonærenes felles interesser og forholdene for øvrig.

Hva angår lønn og pensjonsforhold generelt heter det i retningslinjene:

"Lønn og pensjonsvilkår for lederen skal være konkurransedyktige og fastsettes etter klare kriterier på bakgrunn av kompetanse, virksomhetens karakter og resultatoppnåelse."

Et av de vilkårene som ble endret ved de nye retningslinjene i 2004 var pensjonsalder. I de tidligere retningslinjene het det at i den grad det ble avtalt lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, burde det ikke settes lavere pensjonsalder enn 62 år. Her ble det en innstramming:

• – "I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, bør pensjonsalderen ikke settes lavere enn 65 år."

• – "Samlet pensjonsgrad bør ikke overstige 66 prosent av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå."

Det ble også fastsatt en øvre grense for pensjonsgrunnlaget i enkelte heleide selskaper:

"Samlet pensjonsgrunnlag bør ikke overstige 12 G der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det." Det kan opplyses at 12 G utgjorde kr. 705.336,- da retningslinjene ble fastsatt.

Som gjennomgangen nedenfor viser vil eksisterende ansettelsesavtaler som er fremforhandlet under de tidligere retningslinjene av 1. september 2001 i en viss utstrekning kunne avvike fra gjeldende retningslinjer, fordi retningslinjene senere er blitt strammet inn.

Endringene i 2004 ble ikke gitt tilbakevirkende kraft. Med unntak for helseforetakene har det ikke syntes å foreligge behov for å ta opp forslag om en reforhandling av pensjonsforholdene for aktuelle ledere. Dette dreier seg i hovedtrekk om allerede inngåtte avtaler i forretningsmessige foretak, som i det alt vesentlige er konkurranseutsatte.

Så langt vi kjenner til er det ikke inngått avtaler etter juni 2004 som avviker fra de gjeldende retningslinjene.

2. Helseforetakene

Når det gjelder helseforetakene ble det vinteren 2004, på initiativ av daværende helseminister, satt i gang en bred gjennomgang av alle ledernes lønns- og pensjonsforhold. Det ble den gang understreket at gjennomgangene skulle skje med utgangspunkt i de ordinære bestemmelsene for pensjon som gjelder i staten. Det ble likeså understreket at gjennomgangene også ville avhenge av den avtalerettslige situasjon i forhold til den enkelte leder og hvordan dette i dialogen med den enkelte leder ville sette rammer for de løsninger som kunne oppnås.

De reforhandlingene av pensjonsordningene i helseforetakene som har vært gjennomført etter dette, har resultert i at de fleste har endrede avtaler, mens et fåtall av lederne har beholdt sine avtaler.

Helse- og omsorgsdepartementet tar nå, i lys av de nye retningslinjene, sikte på å foreta en samlet gjennomgang av den videre håndteringen av arbeidsvilkårene i helseforetakene. Det vil også bli vurdert, som ledd i god eierstyring, om det er behov for å nedfelle supplerende retningslinjer for helseforetakene når det gjelder praktisering av retningslinjene for lønns- og pensjonsvilkår for ledere i helseforetakene.

Det er avgjørende for den offentlige helsetjenesten at den har tillit og legitimitet i samfunnet. Det er derfor viktig at daglig leders lønns- og pensjonsvilkår ikke oppfattes som urimelig lukrative sett i forhold til de krav stillingen innebærer. På den annen side må det kunne tilbys vilkår som gjør det mulig å rekruttere og beholde kvalifiserte ledere til meget krevende stillinger. Styrene har derfor en stor utfordring i å håndtere ansettelsesvilkårene til lederne i en balanse mellom å kunne ha vilkår som er tilstrekkelig attraktive til å rekruttere og beholde ledere, som representerer rasjonell ressursbruk, og som i tilstrekkelig grad vinner forståelse og aksept i samfunnet.

3. Selskaper under Nærings- og handelsdepartementet

En stor del av statens direkte eierskap i konkurranseutsatte selskaper forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Av disse er ti selskaper/statsforetak heleid av staten og omfattes av retningslinjene. Dette er Argentum Fondsinvesteringer AS, BaneTele AS, Electronic Chart Centre AS, Kings Bay AS, Bjørnøen A/S, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Innovasjon Norge, SIVA SF og Statkraft SF.

Fire av disse selskapene: Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Statkraft SF og SIVA SF har pensjonsordning ut over 12 G. Av disse fire gjelder imidlertid ikke 12 G-bestemmelsene for Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Statkraft SF, idet disse virksomhetene "… ikke er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet."

I Entra Eiendom AS er aldersgrensen for pensjonering av adm. direktør satt til 62 år, altså lavere enn 65 år i de nye retningslinjene.

I forhold til de nye retningslinjene er det således under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning kun pensjonsalderen på 62 år i Entra og pensjonsvilkårene ut over 12 G i SIVA SF som representerer avvik. Disse kontraktene ble imidlertid forhandlet før de nye retningslinjene ble innført, og vilkårene var innenfor de tidligere retningslinjene.

4. Selskaper under Samferdsels­departementet

Samferdselsdepartementet forvalter statens eierskap i følgende heleide selskaper: NSB AS, Posten Norge AS, Mesta AS og Avinor AS.

De detaljerte ansettelsesvilkårene for lederne i disse selskapene fremgår av vedlegg til St.prp.nr.1 for 2004 for Samferdselsdepartementet. Som det fremgår av dette vedlegget har bl.a. alle pensjonsvilkår hvor pensjonsgrunnlaget overstiger 12 G. Kontraktene ble forhandlet før de nye retningslinjene ble innført.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at styrene i selskapene har merket seg de reviderte retningslinjene.

For å ivareta statens eierinteresser på en god måte i disse selskapene vil det være nødvendig å rekruttere ledere med god erfaring og høy kompetanse.

Styrene i disse heleide selskapene har, etter Samferdselsdepartementets vurdering, balansert hensynene til krav om kompetanse og erfaring hos daglig leder og de kravene som stilles til selskapene opp mot retningslinjene på en hensiktsmessig måte.

5. Selskaper under Olje- og energi­departementet

Olje- og energidepartementet forvalter eierskapet i statsforetakene Enova SF og Statnett SF, statsaksjeselskapene Gassco AS og Petoro AS, og statens aksjer i Statoil ASA. Statoil ASA er børsnotert og omfattes ikke av retningslinjene.

Gassco AS, Petoro AS og Statnett SF har pensjonsordninger ut over 12G. Pensjonsavtalene til de tre selskapene ble fremforhandlet før de nye retningslinjene var fastsatt. De oppfyller kravene i tidligere retningslinjer som sier at samlet kompensasjonsgrad ikke bør overstige 66 prosent av lønn. For Gassco AS og Statnett SF gjelder imidlertid ikke 12G-bestemmelsene siden disse ikke er finansiert over statsbudsjettet.

I Gassco AS og Petoro AS er aldersgrensen satt til 62 år, altså lavere enn 65 år i de nye retningslinjene. Dette var i tråd med vilkårene i retningslinjene som var gjeldende på det tidspunkt avtalene ble fremforhandlet.

6. Oppfølgning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller avslutningsvis spørsmål om den videre oppfølging av retningslinjene.

Eierpolitikken for heleide statlige selskaper følges løpende opp av de enkelte departementer med ansvar for eierskapsforvaltningen. De vedtatte retningslinjene er sendt ut til alle de heleide aksjeselskapene og statsforetakene som hører inn under statsforvaltningen, og er også inntatt som vedlegg til budsjettproposisjonen vedrørende Nærings- og handelsdepartementet.

Regjeringen legger til grunn at styrene i selskapene forholder seg til de veiledende retningslinjene ved fremtidige ansettelser av adm. direktør, og at eventuelle avvik kan begrunnes i tråd med retningslinjene. Ved evalueringen av styret i de konkrete bedriftene vil oppfølging av ovennevnte retningslinjer bli vurdert.

Underundervedlegg: Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper

Disse retningslinjene av 28. juni 2004 erstatter tid­ligere retningslinjer vedrørende ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak av 3. september 2001.

Staten er en betydelig eier i norsk næringsliv. Lederes ansettelsesvilkår påvirker lønnsutviklingen; så vel generelt som innen det enkelte selskap. Regjeringen mener at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men at de ikke bør være lønnsledende innenfor sine bransjer.

På denne bakgrunn har Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet disse veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper (statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper). De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene.

• 1. Ansvarsforhold

• • – Administrerende direktør tilsettes av styret, som også fastsetter dennes lønn og øvrige vilkår

  • – Ved inngåelse av avtale om lønn og andre tilsettingsvilkår har hele styret et felles ansvar for å gjøre seg kjent med de veiledende retningslinjene

  • – Styret har et tilsvarende ansvar ved tilsetting av andre arbeidstakere i ledende eller likestilt stilling

  • – Godtgjørelsen bør fremstå som saklig begrunnet

• 2. Personkrets

• • – Med arbeidstaker i ledende eller likestilt stilling, menes konsernsjef, administrerende direktør og øverste leder i et heleid datterselskap

• 3. Lønn og pensjon

• • – Lønn og pensjonsvilkår for lederen skal være konkurransedyktige og fastsettes etter klare kriterier på bakgrunn av kompetanse, virksomhetens karakter og resultatopp­nåelse

  • – Lønnen for ledere i statseide selskaper skal ikke være lønnsledende, sammenlignet med tilsvarende offentlig eller privat virksomhet

  • – Styret bør følge ovennevnte prinsipper når det tar stilling til de samlede tilsettingsvilkårene for administrerende direktør med flere, inklusiv pensjonsavtale og øvrige ytelser

  • – Styret vurderer om personer i ledelsen skal ha godtgjørelse for styreverv i andre selskap i samme konsern

• 4. Pensjonsytelser

• • – Pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede ansettelsesvilkår, herunder lønn og øvrige vilkår. Avtalene skal kunne reforhandles for å tilpasse disse til et nytt pensjonssystem

  • – Pensjonsavtalen bør omfatte uførepensjon og ytelser til gjenlevende som fremgår av selskapets vanlige pensjonsplan

  • – Samlet pensjonsgrunnlag bør ikke overstige 12 G der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det

  • – I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, bør pensjonsalderen ikke settes lavere enn 65 år

  • – Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten

  • – Det bør tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger

  • – Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå

  • – Pensjonsutbetalingene skal reguleres i takt med pensjonene i folketrygden og ikke med utgangspunkt i lønnsbetingelsene for den aktuelle stilling

  • – Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen

• 5. Sluttvederlag - etterlønn

• • – I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales etterlønn

  • – Sluttvederlaget bør normalt ikke overstige lønn i 12 måneder, i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden. Sluttvederlaget bør ut­betales måned for måned. Det skal ikke svares feriepenger av sluttvederlaget

  • – Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute

  • – Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag opp­dages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd

  • – Ved opphør av tjeneste bør overtagelse av hus, bil, båt eller kunstverk eller lignende, settes til markedspris

• 6. Voldgift

• • – Avtalen bør inneholde en bestemmelse om at tvister om ansettelsesavtalen herunder opphør av arbeidsforholdet, avgjøres ved voldgift.