Vedlegg 4: Brev fra statsministeren til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, datert 22. desember 2004
- Statens politikk for lønns- og pensjonsvilkår for toppledere i statsaksjeselskaper og selskaper hvor staten er en betydelig aksjonær
- Undervedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 21. desember 2004
Det vises til brev av 14. desember 2004 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Jeg har bedt nærings- og handelsministeren utarbeide svar på spørsmålene. Nærings- og handelsministerens brev av 21. desember 2004 følger vedlagt. Jeg viser til de svar han har gitt i dette brevet.
Det vises til tidligere korrespondanse vedrørende ovennevnte sak, herunder svar fra statsministeren av 30. november 2004 vedlagt nærings- og handelsministerens brev av 29. november 2004, og kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 14. desember 2004 med ønske om ytterligere utdypning av spørsmål knyttet til utarbeidelsen av de veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere.
Et prinsipielt utgangspunkt ved forvaltningen av statens aksjer i forretningsdrivende selskaper som driver sin virksomhet i konkurranse med privateide selskaper, har i alle år vært at selskapene skal behandles på samme vis som veldrevne private virksomheter. Det at staten eier aksjer i et selskap skal ikke sette selskapet i noen særstilling i forhold til sine konkurrenter i så måte. Dette gjelder blant annet i lønnsmessige spørsmål, der selskapene må følge lønnsnivå og øvrige ansettelsesvilkår som er gjeldende i vedkommende bransje for å være konkurransedyktig.
Denne forvaltningspraksis er også viktig i forhold til finansmarkedene nasjonalt og internasjonalt. Et av de viktigste formål med de ti prinsipper for godt eierskap, inntatt i St.meld. nr. 22 for 2001-2002, var nettopp å skape trygghet for at staten som investor opptrer forretningsmessig og tok hensyn til samtlige aksjonærers interesser. Under kapittel 5.5 i meldingen ble det blant annet pekt på at "staten er i mange tilfeller en dominerende eier, og har som sådan stor innflytelse gjennom generalforsamlingen. Denne innflytelsen må utøves på en forsvarlig måte, ikke minst ut fra hensynet til private medinvestorer. Eierskapet utøvet etter disse prinsippene skaper en forutsigbarhet som kan påvirke verdiene i slike selskaper positivt". Dette var synspunkter som fikk bred tilslutning under stortingsbehandlingen av meldingen.
Dersom staten skulle legge særskilte føringer vedrørende lønns- og pensjonsvilkår for selskap med statlige eierandeler, vil dette kunne skape uro i markedet for ytterligere intervensjoner fra statens side i andre spørsmål som berører selskapene. En forutsigbar og troverdig eierskapspolitikk fra staten, er en forutsetning for at aksjer i selskaper hvor staten er en stor eier ikke prises med en "statsrabatt" i markedet. Dette er viktig fordi staten har en betydelig del av sin formue plassert i store børsnoterte selskaper som Statoil ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA og DnB NOR ASA.
Ovennevnte hensyn har gjort at skiftende regjeringer har funnet det riktig å avgrense virkeområdet til de veiledende retningslinjene til heleide statlige foretak (statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper). Det vises i denne forbindelse til at det var Stoltenberg-regjeringen som fastsatte "Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 3. september 2001".
Aksjelovens § 6-2 sier at: "Daglig leder tilsettes av styret". Det er i samme paragraf gitt en åpning for at bedriftsforsamlingen eller generalforsamlingen kan tillegges denne myndigheten, dersom dette vedtektfestes. Hovedregelen i gjeldende aksjelovgivning er således at daglig leder tilsettes av styret. Dette innebærer også at det er styret som forhandler med den som skal tilsettes om lønns- og øvrige ansettelsesvilkår. Noe annet ville være i strid med det generelle rollefordelingsprinsipp som aksjelovene legger opp til. Det er styret og administrerende direktør som skal forvalte selskapet, og i dette bør også ligge å fastlegge ledelsens lønns- og pensjonsvilkår.
Etter statsforetakslovens § 26 pålegges det styret å ansette adm. direktør, og det går uttrykkelig frem av bestemmelsen at det også er styret som fastsetter direktørens lønn. Selv om det ikke er uttrykkelig sagt, må bestemmelsen forstås slik at det også i statsforetak hører under styret å fastsette øvrige tilsettingsvilkår, herunder pensjonsspørsmål. Statsforetakslovens ordning er identisk med hovedregelen etter aksjelovenes § 6-2, med det avvik at det ikke er åpnet for å overføre tilsettingsmyndigheten til foretaksmøtet ved vedtektsbestemmelse om dette. I lovforarbeidene er det blant annet pekt på at ved å legge tilsettingsmyndigheten til foretaksmøtet, eventuelt Kongen i statsråd, kan det lett oppstå uklare forhold omkring styrets overordningsforhold til adm. direktør.
I konkurranseutsatt virksomhet vil selskapet selv være ansvarlig for å dekke inn adm. direktørs lønn, pensjonskostnader og øvrige vilkår, og disse blir da forretningsmessige vurderinger med resultatkonsekvenser som tilligger selskapets styre. For ledere i privat sektor er det ikke vanlig med en begrensning av pensjonsgrunnlaget til 12 G.
Endringene, fastsatt pr 28. juni 2004, er ikke gitt tilbakevirkende kraft. Med unntak for helseforetakene har det heller ikke foreligget behov for å ta opp forslag om en reforhandling av pensjonsforholdene for aktuelle ledere. Dette dreier seg i hovedsak om avtaler i virksomheter som drives under forretningsmessige rammebetingelser og ikke er finansiert over statsbudsjettet, ref. at de fastsatte retningslinjene i slike tilfeller gir styret videre rammer; også hva angår pensjonsgrunnlag.
Med bakgrunn i det som er uttalt ovenfor, må det understrekes at et generelt initiativ fra Regjeringens side for å reforhandle lønns- og pensjonsavtaler inngått før de nye retningslinjene ble fastsatt, sannsynligvis vil vekke negativ oppmerksomhet i de forretningsmessige og finansielle miljøer mange av bedriftene opererer i og er avhengige av.