2. Komiteens generelle merknader
- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet
- 2.2 Barne- og familiedepartementet
- 2.3 Finansdepartementet
- 2.4 Forsvarsdepartementet
- 2.5 Helse- og omsorgsdepartementet
- 2.6 Justis- og politidepartementet
- 2.7 Kommunal- og regionaldepartementet
- 2.8 Kultur- og kirkedepartementet
- 2.9 Miljøverndepartementet
- 2.10 Nærings- og handelsdepartementet
- 2.11 Utdannings- og forskningsdepartementet
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Stortinget de siste årene har fattet et betydelig antall anmodningsvedtak. Antallet i perioden 2003-2004 er redusert i forhold til perioden 2002-2003, men ligger fortsatt over nivået for 2001-2002. Stortinget har i forbindelse med Dokument nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 142 (2003-2004) Frøiland-utvalgets innstilling uttrykt bekymring for omfanget av anmodningsvedtak og anser det ønskelig å begrense bruken av instruks fra Stortinget til særlig viktige saker. På tross av nedgangen i antall anmodningsvedtak sammenliknet med forrige år, finner komiteengrunn til å gjenta oppfordringen om å vise tilbakeholdenhet med å instruere Regjeringen. Overdreven bruk av instruksjonsmyndighet vil lett føre til uklare ansvarsforhold mellom storting og regjering og vil kunne få som konsekvens at Stortingets mulighet for å kontrollere og ansvarliggjøre de enkelte statsråder, begrenses.
Komiteenkonstaterer at tabell 1.1. Antall anmodningsvedtak de siste 5 årene, ikke er korrekt. I perioden 2002-2003 fattet Stortinget 242 anmodningsvedtak, mens tallet for 2003-2004 skal være 180. I tillegg er det ført opp to stortingsvedtak - ett i hver periode - hvor Stortinget har fattet vedtak om å oppheve et anmodningsvedtak.
Komiteen har merket seg at det heller ikke i denne rapporteringsperioden er fattet noe utredningsvedtak.
Komiteenhar merknader til departementenes oppfølging av 18 vedtak i stortingssesjonen 2003-2004 og 4 vedtak for perioden 2002-2003. I tillegg kommer en rekke saker hvor Stortinget har bedt om å få seg forelagt en egen sak, men hvor tilbakemeldingen er skjedd i form av kommentarer i St.prp. nr. 1. Komiteen forutsetter at den enkelte fagkomité har vurdert hvorvidt man vil akseptere en slik fremgangsmåte eller om kravet om egen sak til Stortinget fastholdes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere anmodningsvedtak inneholder en anmodning til Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med "en sak" eller "en egen sak". I flere svar på denne type vedtak uttaler Regjeringen at saken er omtalt i statsbudsjettet. I denne sammenheng vil flertallet påpeke at den naturlige oppfølging ville være å fremme en melding eller proposisjon til Stortinget basert på anmodningsvedtaket.
Flertallet har også merket seg at oppfølgingen av anmodningsvedtak der det er gitt klare føringer for hva Regjeringen skal gjøre, ikke alltid blir tilfredsstillende gjort rede for i den årlige meldingen om anmodningsvedtak. Der Regjeringen i saker blir bedt om å "fremme forslag", "legge til rette", "utrede", eller "endre retningslinjene", er det etter flertallets oppfatning ikke tilstrekkelig at dette blir fulgt opp med opplysninger om at vedtaket "vil bli omtalt" i en (budsjett)proposisjon eller melding. Flertallet finner ikke at dette er tilfredsstillende gjennomføring/iverksetting/effektuering/oppfølging av stortingsvedtak og ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak samt redegjøre i den årlige meldingen om anmodningsvedtak om når og hvorledes det gjøres.
Flertallet finner det heller ikke tilfredsstillende at det i mange svar fra Regjeringen i den årlige St.meld. nr. 4 ikke gis konkrete opplysninger, men henvises til andre dokumenter. Flertallet ber om at det i den årlig meldingen gis tilstrekkelige og fyllestgjørende opplysninger om selve vedtakets gjennomføring slik at det ikke er nødvendig å lete/søke i andre dokumenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 168 (1998-1999) og Frøiland-utvalget der problematikken er belyst. Disse medlemmer viser til Moderniseringsdepartementets budsjettfremlegg hvor oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtak fremgår klart og tydelig. Disse medlemmer ber om at det legges til rette for at også andre departement følger samme praksis.
Komiteen har videre merket seg at Regjeringen i noen tilfeller oversitter de frister Stortinget har fastsatt. Komiteen vil understreke Regjeringens plikt til å informere Stortinget straks det blir klart at en sak ikke vil bli fremmet innen fastsatt frist.
Anmodningsvedtak som anses besvart, er ikke kommentert.
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2003:
"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) gi en oversikt over situasjonen for funksjonshemmede og yrkeshemmede i arbeidslivet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknad fra kommunalkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som påpeker "at Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) påla Regjeringen å utarbeide en helhetlig rapport om forholdene for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Flertallet påpeker at den oversikten som gis i St.prp. nr. 1 (2004-2005) ikke er tilstrekkelig og gir ikke god nok oversikt".
Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en enstemmig kommunalkomité i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) har bedt Regjeringen legge frem en bred og faglig anlagt attføringsmelding etter at forslaget om ny arbeids- og velferdsforvaltning er behandlet av Stortinget. Disse medlemmermener at dette ivaretar behovet for en bred gjennomgang av attføringsfeltet, herunder forholdene for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.
"Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i løpet av 2004."
Sosialdepartementet uttaler i brev 10. september 2004:
"Eit høyringsnotat blir sendt ut hausten 2004 med sikte på at ein proposisjon skal kunne leggjast fram snarast råd."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Regjeringens svar og forutsetter at forslag om lovfesting av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir lagt fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har sendt på høring et forslag om lovfesting av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne med høringsfrist 15. mars 2005. Regjeringen vil følge opp høringsnotatet med en proposisjon til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2005.
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om offentlige ansattes plikter både i forhold til taushetsplikt og opplysningsplikt."
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 7. september 2004:
"Barne- og familiedepartementet skal utarbeide et generelt rundskriv om taushetsplikt og adgang til å videreformidle opplysninger innenfor barnevernet. Det vil bli lagt vekt på å klargjøre hvilket rom taushetsplikten og adgangen til å videreformidle opplysninger gir for et best mulig samarbeid mellom barnevernet og andre etater og instanser. Det tas sikte på å ferdigstille rundskrivet høsten 2004.
Barne- og familiedepartementet vil videre nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal fremme anbefaling om hvordan ulike etater og instanser bør samarbeide for å beskytte barn mot å bli utsatt for vold i familien i lys av taushetsplikten og adgangen til å videreformidle opplysninger. Anbefalingen skal danne grunnlaget for en veileder. Det tas sikte på å ferdigstille veilederen rundt årsskiftet 2004/2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg departementets svar hvoretter man vil arbeide fram en veileder og et generelt rundskriv om taushetsplikt. Stortingets vedtak forutsatte at Regjeringen fremmet en egen sak om offentlig ansattes plikter både i forhold til taushetsplikt og opplysningsplikt. Flertallet registrerer at Regjeringen ikke har til hensikt å fremme egen sak og anser følgelig at vedtaket ikke er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Barne- og familiedepartementet arbeider med ferdigstilling av en veileder og et rundskriv som vil ta for seg de tema Stortinget etterspør. Disse medlemmer viser videre til at dette i ettertid vil bli lagt frem for Stortinget i sammenheng med et budsjettfremlegg, enten i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 eller i sammenheng med statsbudsjettet for 2006.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005."
Finansdepartementet uttaler i brev 13. september 2004:
"Regjeringen har behandlet saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak."
Komiteenhar merket seg at Regjeringen ikke fremmet forslag om å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje slik Stortinget bad om, men tvert imot foreslo at avgiften prisjusteres og at man skulle komme tilbake til forslag om avvikling på et senere tidspunkt.
Komiteen registrerer at Regjeringens alternative forslag fikk tilslutning i Stortinget.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/ eller kulturhistorie, og utarbeider en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas."
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:
"Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005) fra forsvarskomiteen anser anmodningsvedtakene som fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen klargjøre retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet og hensynet til allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske verdier, lokale og regionale myndigheter blir klarere."
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:
"Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005) fra forsvarskomiteen anser anmodningsvedtakene som fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved at utgiftene til eldreomsorgstjenester finansieres av Folketrygden på linje med uførepensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd og alderspensjon som et system der pengene følger brukeren som selv velger leverandør av de godkjente omsorgstjenester og legge frem dette sakskomplekset for Stortinget før utgangen av 2004."
Sosialdepartementet uttaler i brev 13. september 2004:
"En omlegging som skissert i forslaget er kompleks og vil representere en omfattende omlegging av finansieringsordningene for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Saken reiser også grunnleggende prinsipielle spørsmål knyttet til ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Departementet har på denne bakgrunn igangsatt utredninger for å belyse de problemstillinger en slik finansieringsform gir og det er gitt støtte til kommunale utviklingsprosjekt for alternative lokale ressursfordelingsmodeller. Regjeringen tar sikte på å følge opp Stortingets anmodning i en ny stortingsmelding om pleie- og omsorg i et aldrende samfunn som fremmes i løpet av høsten 2005. Regjeringen tar i denne meldingen sikte på å legge frem et samlet forslag til ny ordning for finansiering og brukerbetaling i pleie- og omsorgstjenestene."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,registrerer at Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om pleie og omsorg i et aldrende samfunn hvor problemstillingene i anmodningsvedtaket omtales. Flertallet konstaterer at meldingen først vil bli framlagt høsten 2005, og ikke før utgangen av 2004 slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen har hatt god tid til å følge vedtaket i Stortinget med fremleggelse av en egen sak om dette våren 2005 og stiller seg meget undrende til årsaken til at Regjeringen har valgt å skyve saken til etter stortingsvalget 2005.
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere."
Helsedepartementet uttaler i brev 23. august 2004:
"Helsedepartementet har i juli 2004 sendt ut et strategidokument "Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere" med det formål å bedre kvalitet på tjenestetilbudet og bidra til bedre og mer helhetlig behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Helse- og omsorgsdepartementet vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme nærmere tilbake til spørsmål knyttet til kapasitetsmessige forhold."
Komiteen viser til omtale av tiltak for rusmiddelmisbrukere i statsbudsjettet for 2005, og konstaterer at det ikke er lagt fram noen enhetlig plan slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteen er gjort kjent med at Regjeringen ikke ser seg i stand til å fremme sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2005, og forutsetter at sak om en plan for å øke kapasiteten i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere fremmes så snart som mulig i 2005.
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at norske sammendrag av avgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen gjøres tilgjengelig på Internett."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. august 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Justisdepartementets redegjørelse i St.prp nr. 1 (2004-2005) hvor det heter:
"Departementet utreder dette nærmere, og flere aktører har meldt interesse for å utarbeide og gjøre tilgjengelig norske sammendrag av avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Så langt har ingen skissert en slik løsning for å gjøre sammendragene gratis tilgjengelige på Internett uten betaling fra departementet. Departementet har derfor hatt behov for å vurdere hva en slik tjeneste vil koste, og hvordan den kan finansieres. Departementet antar at et tilbud vil kunne etableres i 2005."
Flertallet stiller seg undrende til departementets forklaring. Vedtaket har ingen forutsetning om gratis gjennomføring. Det ble fattet den 2. desember 2003 slik at departementet har hatt rikelig tid til å avklare spørsmål i tilknytning til gjennomføring av vedtaket.
Flertallet konstaterer på denne bakgrunn at Stortingets vedtak ikke er gjennomført og forutsetter at saken umiddelbart følges opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble bevilget 500 000 kr til dette formålet.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen i Norge."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2004:
"Anmodningsvedtak nr. 158 (2003-2004) er fulgt opp i forbindelse med omtalen av programområde 13.20 Innvandring i St.prp. nr. 1 (20042005). Spørsmålet drøftes også i en stortingsmelding om det flerkulturelle Norge."
Komiteen registrerer at spørsmålet er omtalt i statsbudsjettet for 2005, men uten at det er fremmet egen sak om emnet.
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."
Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2004:
"Det vises til redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for de initiativer som er tatt overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet om saken. Regjeringen vil også omtale saken i stortingsmeldingen om kultur og næring."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og konstaterer at det ikke er foreslått konkrete tiltak ut over rundskriv med oppfordring til institusjonene om å legge til rette for utlån. Flertallet har imidlertid merket seg at Regjeringen viser til den bebudede stortingsmelding om kultur og næring og forutsetter at Stortingets anmodningsvedtak vil bli fulgt opp i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen som varslet vil gi en tilbakemelding til Stortinget om denne problemstillingen i stortingsmeldingen om kultur og næring. Meldingen vil bli fremmet av Kultur- og kirkedepartementet innen utgangen av mars 2005.
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning hvor forvaltningsregionene får en egen pott penger blant annet til fordeling til kommuner som har store rovviltbelastninger. Kommunene skal selv stå fritt til å velge hvilke rovviltrelaterte tiltak de vil bruke pengene til."
Miljøverndepartementet uttaler i brev 19. august 2004:
"Regjeringen vil følge opp spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."
Komiteen har merket seg at energi- og miljøkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har lagt inn at kap. 1427 post 73 også skal nyttes til konfliktdempende tiltak retta mot lokalsamfunn, men at denne posten er videreført med samme bevilgning som i 2004 og at forslaget derfor ikke anses fulgt opp.
Komiteen konstaterer imidlertid at stortingsflertallet under behandlingen av statsbudsjettet for 2005 sluttet seg til Regjeringens forslag.
"Stortinget ber Regjeringen om at ilagt dokumentavgift ved omorganisering av Statkraft blir kompensert med et tilsvarende beløp."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:
"Det vises til omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket seg uttalelsen fra næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, hvor flertallet "registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om at ilagt dokumentavgift ved omorganisering av Statkraft blir kompensert med et tilsvarende beløp".
Komiteen konstaterer imidlertid at Stortingets flertall i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen vedtok å oppheve Stortingets vedtak.
"Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:
"Stortinget bestemmer utbyttet fra Statskraft SF for regnskapsåret 2004. Det vises til Regjeringens budsjettforslag og omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen viser til uttalelse fra næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, hvor det heter at flertallet "har (videre) merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF".
Komiteen registrerer imidlertid at et flertall i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen vedtok å oppheve Stortingets vedtak.
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere nye utviklingsmidler som innenfor rammene av EØS-avtalen kan gi norske verft fortrinn i utvikling og bygging av de fem gassferjene."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:
"Det vises til St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst for norsk skipsfart og de maritime næringer. I denne meldingen heter det at Regjeringen vil opprette et eget innovasjonsprogram for maritim bransje. Dette programmet skal bidra både innen grunnleggende forskning, anvendt forskning og utvikling av produkter og tjenester. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket seg at næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i sin kommentar til Regjeringens oppfølging av vedtaket viser til
"... at Stortinget under behandlingen av skipsfartsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 267 (2003-2004), ba Regjeringen, innenfor rammene av EØS-avtalen, gi norske verft fortrinn i utvikling og bygging av de fem gassferjene. Flertallet kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak på tilfredsstillende måte og forutsetter derfor at Regjeringen følger opp Stortingets klare signal om å legge til rette for at norske verft skal gis betingelser som sikrer at norske verft skal bygge ferjene og sikre norske arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at Regjeringen følger opp vedtaket og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at avgjørelsen om bygging av disse fergene er tatt og at de skal utrustes i Norge. Disse medlemmer viser videre til at fergene blir utrustet av norske verft i fri konkurranse med utenlandske verft. Disse medlemmer viser til St. prp. nr. 1 (2004-2005) og omtalen av at det kan gis midler fra IFU-ordningen under Innovasjon Norge til utvikling av gassfergene.
"Stortinget ber Regjeringa fremme forslag som sikrer at kvalitetsreformen i høyere utdanning sikrer kvalitet og lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 14. september 2004:
"En beskrivelse av situasjonen når det gjelder tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne og tiltak for ytterligere nedbygging av funksjonshemmende barrierer i universitets- og høgskolebygg vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket seg at spørsmålet er omtalt i statsbudsjettet for 2005, men at det ikke ble fremmet konkret forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at Regjeringen på egnet måte gir Stortinget tilbakemelding i løpet av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen i november 2004 la frem en handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. I denne sammenheng er en videre kartlegging av tilgjengeligheten ved universiteter og høyskoler et viktig tiltak. Disse medlemmer viser også til at spørsmålet om tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede studenter er behandlet i forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004), Innst. O. nr. 48 (2004-2005).
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en sak om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:
"Regjeringen tar sikte på å fremlegge diverse lovendringsforslag for Stortinget våren 2005 som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Dagens bestemmelser i opplæringsloven om samarbeidsutvalg, foreldreråd og skoleutvalg samt en sammensetning og organisering av eventuelle skolemiljøutvalg vil i den forbindelse bli nærmere vurdert."
Komiteen har merket seg at Regjeringa i sitt svar viser til oppfølgingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) og blant annet opplyser at "en sammensetning og organisering av eventuelle skolemiljøutvalg vil i den forbindelse bli nærmere vurdert".
Komiteen vil understreke at anmodningsvedtaket hvor Stortinget snarest ber om å få framlagt en sak, er vedtatt uavhengig av og etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen tar sikte på å legge frem en odelstingsproposisjon som inneholder forslag om endringer i opplæringsloven og friskoleloven før påske. Proposisjonen vil i hovedsak inneholde lovforslag som oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Disse medlemmer viser til at proposisjonen i tillegg vil inneholde en del andre lovforslag, herunder forslag om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg, jf. anmodningsvedtak fra Stortinget av 17. juni 2004, vedtak nr. 519 (2003-2004).
Disse medlemmer anser anmodningsvedtaket oppfulgt.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om fremtidig organisering og finansiering av sikkerhetsopplæringen for fiskere i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2004:
"Regjeringen vil legge frem saken i statsbudsjettet for 2005."
Komiteen viser til Regjeringens svar hvor det heter at Regjeringen vil legge frem saken i statsbudsjettet for 2005. I omtalen i statsbudsjettet for 2005 heter det at "departementet arbeider med å vurdere korleis ein kan organisere dette tilbodet og korleis ein best mogeleg kan forvalte dei statlege midlane".
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, anser ikke tilbakemeldingen som tilstrekkelig oppfølging av vedtaket og forutsetter at Regjeringen fremmer sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen arbeider med å vurdere hvorledes dette opplæringstilbudet kan organiseres slik at man både oppnår en best mulig forvaltning av offentlige midler og en enda bedre sikkerhetsopplæring.
Disse medlemmerhar merket seg at Regjeringen melder tilbake til Stortinget når denne vurderingen er sluttført.