Vedlegg: Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 7. februar 2005
Det vises til henvendelse av 27. januar i år, vedrørende komiteens behandling av St.meld. nr 7 Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014.
I brevet fra komiteen heter det:
"I familie-, kultur- og administrasjonskomiteens høring, den 19. januar 2005, ble det fra Tromsø 2014 AS lagt vekt på at kontakten mellom departementet og søker hadde vært mangelfull i forbindelse med utformingen av OL-søknaden. Fra Tromsø 2014 AS ble det vist til at kontakten mellom departement og søker hadde vært annerledes den gang søknaden om Lillehammer-OL 1994 ble utformet.
Komiteen ber om departementets vurdering av dette."
Det er min vurdering at kontakten med Tromsø 2014 AS har vært tilfredsstillende som grunnlag for Regjeringens tilråding. Jeg vil begrunne denne vurderingen med en kort beskrivelse av prosessens forløp.
Både Lillehammer og Tromsø meldte i 2003 sin interesse for å søke om å arrangere De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014. Da det kun er Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) som formelt kan søke om å arrangere OL i Norge, nedsatte NIF høsten 2003 en evalueringsgruppe for å vurdere om Norge burde søke, og i tilfelle hvilken kandidat som burde være søkerby.
Flertallet i evalueringsgruppen anbefalte Tromsø som Norges kandidat, og 6. januar 2004 fattet Idrettsstyret vedtak i tråd med anbefalingen fra evalueringsgruppen. Vedtaket ble imidlertid fattet under forutsetning av at Tromsø foretok ytterligere utredninger og forbedret søknaden på enkelte sentrale punkter.
Ny søknad fra Tromsø 2014 AS ble overlevert til både NIF og Kultur- og kirkedepartementet 3. mai 2004. Saken ble behandlet i Idrettsstyrets møte 27. mai.
Idrettsstyrets endelige vedtak om at Norge burde søke om OL i Tromsø i 2014 medførte at saken i sin helhet ble oversendt til Kultur- og kirkedepartementet. En fullstendig gjennomgang av saken på selvstendig grunnlag, med påfølgende politisk behandling, var nødvendig fordi en eventuell søknad fra Norge forutsetter en garanti fra staten for arrangementets totalkostnader (bruttogaranti).
Fram til saken formelt ble oversendt Kultur- og kirkedepartementet 16. juni 2004, var prosessen en sak mellom NIF og Tromsø 2014 AS. I den grad departementet var involvert, var det primært gjennom kontakt med NIF - som nasjonal olympisk komité og formell søker ved en eventuell internasjonal søknadsprosess. Departementet hadde likevel kontakt med Tromsø 2014 AS ved flere anledninger i denne fasen. Det kan for eksempel nevnes at jeg var i Tromsø 14. april 2004, sammen med departementets fagavdeling. Formålet med besøket var å møte søkerkomiteen for en orientering om prosjektets utvikling, samt å besiktige mulige plasseringer av anlegg.
I forbindelse med Regjeringens behandling av saken, har det naturlig nok vært behov for mer direkte kommunikasjon med Tromsø 2014 AS. Det har vært møter både på politisk og administrativt nivå hvor Tromsø 2014 AS har fått legge fram sin sak og sine synspunkter. Jeg har selv hatt møter med søkerkomiteen i Oslo, i tillegg til ovennevnte møte i Tromsø. Departementet har også gitt Tromsø 2014 AS anledning til å ettersende materiell til søknaden parallelt med departementets arbeid med stortingsmeldingen. En rekke oppdateringer og utdypinger er mottatt og vurdert; siste ettersendelse kom departementet i hende 25. oktober 2004. I tillegg har departementet ved flere anledninger tatt kontakt med Tromsø 2014 AS for å få ettersendt ytterligere dokumentasjon.
På grunn av sakens omfattende natur har flere departementer arbeidet med søknaden fra Tromsø 2014 AS. Både Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Miljøverndepartementet (MD) har i den forbindelse bestilt eksterne utredninger, om henholdsvis regionale og miljømessige effekter av et eventuelt OL i Tromsø i 2014. Disse ble offentliggjort i september 2004, og det har i etterkant vært kontakt mellom Tromsø 2014 AS og utredere og/eller departement. Som koordinerende departement har Kultur- og kirkedepartementet vært kjent med den informasjon som denne kontakten har medført.
Det er på denne bakgrunn jeg anser kontakten mellom departementet og Tromsø 2014 AS for å ha vært tilfredsstillende som grunnlag for Regjeringens tilråding.
Komiteen ber også om departementets vurdering av Tromsø 2014 AS" påstand om at kontakten mellom departement og søker var annerledes den gang søknaden om Lillehammer-OL 1994 ble utformet.
Det er vanskelig å foreta en direkte sammenlikning mellom de to nevnte prosessene. Dette skyldes at kontaktformene mellom departement og søker vil variere med prosessens utviklingsløp.
Lillehammer kommune søkte om statsgaranti for første gang 22. desember 1983 i forbindelse med søknad om OL i 1992. Prosessen den gang beskrives i St. prp. nr. 85 (1984-85) Om statsgaranti til Lillehammer kommune i forbindelse med søknad om å bli tildelt arrangementet av olympiske vinterleker 1992. Denne var sammenliknbar med prosessen i behandlingen av søknaden fra Tromsø 2014 AS.
Da Lillehammer kommune 12. januar 1987 søkte om statsgaranti i forbindelse med søknad om OL i 1994, ble prosessen naturlig nok annerledes. På dette tidspunkt hadde statsgaranti blitt innvilget to år tidligere, og departementets arbeid var dermed i mindre grad å forstå som en ny realitetsbehandling av søknaden. Fra det tidspunkt da spørsmålet om statsgaranti var avklart, var det naturlig med større kontakt mellom departement og søker. Dette gjaldt selvsagt i enda større grad fra det tidspunkt Lillehammer ble tildelt lekene, 15. september 1988.