2.1 Generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) i juli 2007 skal ta stilling til arrangementssted for De olympiske vinterleker i 2014. Komiteen viser videre til at flertallet i Norges Idrettsforbund med knapt flertall har gått inn for at Norge bør søke om å arrangere De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014 med Tromsø som søkerby. Dette vedtaket er fattet under forutsetning av at det gis statsgaranti.

Komiteen konstaterer at søknaden fra Tromsø 2014 AS skisserer et helhetlig konsept som forener viktige samfunnsmessige hensyn som bærekraftig utvikling, næringsutvikling og universell utforming med å arrangere et vinter-OL. Komiteen ser dette som positivt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen mener at kostnadene som beskrevet i søknaden er underbudsjettert. Flertallet understreker at ved å stille en statsgaranti, må staten garantere for bruttobeløpet, som innebærer å garantere for hele arrangementets gjennom-føring, også eventuelle kostnader som kan komme til å gå utover det budsjetterte.

Flertallet er av den oppfatning at eventuelle midler til OL må vurderes i forhold til alternative formål og behov, ikke minst på kultur- og idrettsområdet. Flertallet er kjent med at konsekvensen ved å gi statsgaranti vil være at det blir mindre handlingsrom for andre gode formål de neste ti årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at OL i Tromsø har mange positive effekter. Det legges opp til et spennende arrangement i et arktisk landskap. Lekene vil foregå innenfor et konsentrert område, noe som gjør arrangementet svært publikumsvennlig. OL i Tromsø vil kunne bli et utradisjonelt og spektakulært arrangement. Disse medlemmer går inn for at det gis en statsgaranti til OL i Tromsø i 2014. Disse medlemmer vil også understreke det grundige arbeidet Tromsø 2014 A/S har gjort med søknaden om statsgaranti. Planleggingen av arrangementet har kommet lenger enn Lillehammer-OL hadde på samme tid i prosessen. Disse medlemmer mener at Regjeringens holdning til OL i Tromsø bærer preg av en forutinntatt holdning om å ikke gi statsgaranti. På en rekke punkter har Regjeringen andre vurderinger eller synspunkter enn Tromsø 2014. For eksempel har Regjeringen i sin vurdering lagt vekt på at søknaden ikke er i henhold til det statlige kvalitetsregimet, et regime som da Tromsø 2014 leverte sin søknad til Idrettsstyret 3. mai i 2004, ikke gjaldt for denne type forprosjekter. Disse medlemmer stiller også spørsmålstegn ved om søknaden omfattes av kravene et slikt regime stiller. Et annet eksempel gjelder lufttransport. Det foretas en sammenlikning mellom Lillehammer og Tromsøs beliggenhet i forhold til de nærliggende, aktuelle flyplasser. På søkertidspunktet tok det henholdsvis 3 og 4 timer å reise fra Gardermoen og Fornebu til Lillehammer. Tromsø har sin flyplass 4 km fra sentrum, med Bardufoss Lufthavn 2 timer unna. Dette skulle ved en sammenlikning falle positivt ut for Tromsø, men departementet vurderer dette motsatt:

"Mens tilreisende som ankom Gardermoen hadde en time kortere reisetid til OL-arenaene i forhold til Fornebu, vil tilreisende som ankommer Bardufoss ha om lag to timers lengre reisetid til arenaene i forhold til Tromsø Lufthavn. Avinor påpeker at dette vil gjøre Bardufoss Lufthavn relativt lite attraktiv som lufthavn for de fleste."

Disse medlemmer viser til at det viktige ikke er avstanden mellom flyplassene, men avstanden til arenaene som er kortere for begge flyplassene i Tromsø enn tilfellet var for Lillehammer. Et tredje eksempel er bruk av spillemidler hvor Regjeringen hevder at disse ikke skal føres på inntektssiden, til tross for at dette ble gjort når det gjaldt Lillehammer-OL. Det viser at meldingen bærer preg av en gjennomgående negativ holdning til Tromsø 2014. Disse medlemmer mener departementet burde hatt en mye nærmere dialog og kontakt med Tromsø 2014 og oppklart og avklart ulike problemstillinger før meldingen ble lagt frem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har blitt stilt spørsmålstegn ved om kontakten mellom departementet og Tromsø 2014 har vært god nok. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev fra statsråd Valgerd Svarstad Haugland datert 7. februar 2005 (vedlegg).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiser at søknaden om et OL i Tromsø 2014 er et visjonært forsøk på å sette Nord-Norge og kysten på kartet gjennom å arrangere verdens største vintersportsarrangement. Disse medlemmer ser at et OL arrangert i Tromsø kunne ha betydd positive ringvirkninger for reiselivet og næringslivet i landsdelen.

Disse medlemmer ser det er mange vansker og en stor usikkerhet knyttet til prosjektet. Kostnadene vil være store, både for staten og andre. Erfaring tyder på at kostnadene kan bli langt større enn det som er beregnet mens etterbruk og ringvirkninger av prosjektet kan være overvurdert. Disse medlemmer mener ikke at Norge skal avstå fra å arrangere OL, men disse medlemmer mener det skal stilles strenge krav til å vurdere økonomi, ringvirkninger og alternativ bruk av midler det koster oss. Usikkerheten er stor rundt søknaden om et OL i Tromsø i 2014. Det er i 2014 bare gått 20 år siden sist Norge arrangerte OL. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for en norsk søknad om OL i 2014.

Disse medlemmer har registrert at Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité er positive til søknaden, og at de ser på Tromsø som den beste norske kandidaten. Disse medlemmer er positive til at et OL dersom det blir arrangert i Norge, skjer i Nord-Norge. Disse medlemmer ser på Tromsø som en naturlig kandidat dersom Norge på nytt skal søke om å arrangere vinter-OL. Disse medlemmer vil med et positivt utgangspunkt vurdere en søknad ved et senere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skuffet over Regjeringens nei til å stille med den nødvendige statsgarantien for OL-søknaden fra Tromsø 2014 AS. I tillegg til at et vinter-OL i arktiske omgivelser i Tromsø ville være en fantastisk idretts- og folkefest, mener disse medlemmer at et slikt arrangement vil ha positive samfunnsmessige ringvirkninger som langt overstiger den kortsiktige utgiften. Disse medlemmer mener et OL i Tromsø vil være en vitamininnsprøyting for hele den nordnorske landsdelen og være et løft for de samiske områdene, kysten og nasjonen.

Disse medlemmer vil peke på at Tromsøs OL-planer har bred støtte i landsdelen. Blant annet har de tre nordligste fylkeskommunene, Landsdelsutvalget, Sametinget samt 22 kommuner i Nord-Norge uttrykt sin støtte. I tillegg har Tromsø 2014 fått støtte fra kulturlivet og idretten i landsdelen, samt fra mange private bedrifter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen bruker usikkerhet knyttet til økonomi som sitt viktigste argument for å avslå søknaden. Disse medlemmer mener det er opplagt at planene for et arrangement som ligger ti år fram i tid innebærer usikkerhet. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dersom Regjeringen hadde ønsket et nasjonalt løft - for idretten, turismen og for Nord-Norge - så kunne man bedt om mer betenkningstid og mer dokumentasjon omkring kostnadene før meldingen ble lagt fram.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil bemerke at Regjeringen legger til grunn et meget pessimistisk syn på de samfunnsmessige effektene av et OL i Nord-Norge. Dette medlem viser til følgende sitat fra Transportøkonomisk institutts (TØI) rapport om regionale effekter av et eventuelt OL i Tromsø i 2014 (TØI 726/2004) som er gjengitt i stortingsmeldingen:

"Vår vurdering er at å bruke inntil 10 milliarder statlige kroner på et OL ikke er et spesielt godt tiltak for langsiktig næringsutvikling, sammenliknet med mange andre tiltak som kunne vært gjennomført til samme pris."

Dette medlem vil påpeke at Regjeringens nei til Tromsøs OL-planer ikke innebærer et ja til andre tiltak som kunne gi positive effekter i den nordlige landsdelen. Dette medlem mener det med denne Regjeringen er urealistisk å tro på en tilsvarende kraftig satsing på Nord-Norge som det et OL ville innebære.

Dette medlem viser til at Regjeringen mener det i 2014 vil ha gått for kort tid siden forrige gang Norge arrangerte et OL (20 år). Dette medlem deler ikke Regjeringens syn på dette området.

Dette medlem mener et OL i Tromsø peker seg ut som et spennende og unikt konsept, og mener dette er godt synliggjort gjennom søknaden fra Tromsø 2014 AS.

Dersom det ikke blir flertall for å gi statsgaranti til Tromsøs OL-søknad i denne omgang, vil dette medlem peke på at Tromsø framstår som en høyaktuell søkerkandidat til det påfølgende vinter-OL i 2018.

2.2 Idrettsanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det må oppføres flere nye idrettsanlegg, samt en medielandsby og en deltakerlandsby. Flertallet er positiv til at søker i flere tilfeller planlegger å bruke provisoriske innretninger i eksisterende haller.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i departementets vurdering av behovet for nye anlegg sett i forhold til eksisterende anlegg lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette flertallet har merket seg at Regjeringen anser investeringskostnadene for idrettsanlegg som underbudsjettert, blant annet på grunn av omfattende ombyggingskostnader i forbindelse med etterbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Tromsø 2014 AS har gjort en god jobb når det gjelder forslag til etterbruk av anleggene. Det er blant annet avholdt en egen etterbrukskonferanse. Disse medlemmer viser til at Tromsø 2014 har skissert flere muligheter for anleggene. Noen beholdes som idrettsanlegg, andre bygges om. Når det gjelder for eksempel ishaller finnes det i dag ingen nord for Trondheim. Bygging av slike anlegg vil derfor dekke dette behovet. Skøytehallen i Tromsø er planlagt bygget om til en multifunksjonshall som blant annet kan brukes til ulike kulturarrangement. For den olympisk landsbyen og mediesenteret er det skissert flere etterbruksmuligheter, for eksempel nærings­arealer, kontorarealer og ny forskningspark som undervisningsinstitusjoner kan benytte seg av.

2.3 Innkvartering

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, konstaterer at Tromsø har store utfordringer knyttet til innkvartering, tatt i betraktning byens begrensede overnattingskapasitet, samt betydelige avstand til andre større byer med stor overnattingskapasitet. Flertallet viser til at det estimerte billettsalget i søknaden tilsvarer ca. 90 000 betalende tilskuere hver dag under lekene. Selv om en del av disse naturlig nok vil være lokale/fastboende, vil det likevel være behov for innkvartering av et betydelig antall ordinære tilskuere utover de akkrediterte, samt andre grupper som frivillige, leverandører, politi, militære mv.

Flertallet vil peke på at tilgangen på overnattingstilbud og avstanden fra arenaene vil påvirke billettsalget. På tross av bruk av skip til overnatting, mener flertallet likevel at Tromsø 2014 AS har vanskeligheter med å synliggjøre tilstrekkelig innkvarteringskapasitet i rimelig avstand til arenaene.

Samtidig ser et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, positivt på at Tromsø 2014 AS skisserer løsninger for innkvartering som ikke medfører større økning i permanente hotellsenger enn den vekst byen har hatt gjennom de siste 15 årene. Dette gir større mulighet til å oppnå lønnsom drift både i forkant og etterkant av 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Tromsø 2014 AS dekker IOCs formelle krav til innkvartering for de ulike gjestekategoriene. Disse medlemmer mener at søkerne har presentert et unikt innkvarteringskonsept med overnatting på cruiseskip, hurtigruteskip og andre båter. I tillegg kommer hoteller og privat innkvartering.

2.4 Infrastruktur

For at Tromsø og Bardufoss Lufthavn skal kunne håndtere den trafikken som forventes under et eventuelt OL i Tromsø 2014, er komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, innforstått med at det er nødvendig med kapasitetsutvidelser og tilrettelegging ved begge flyplassene.

Flertallet har merket seg at søknaden fra Tromsø 2014 AS budsjetterer med investeringskostnader i tråd med det laveste anslaget fra Avinor. I søknaden fra Tromsø 2014 AS er det kalkulert med 950 mill. kroner i statlige veginvesteringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at dette estimatet er for lavt i forhold til den gjennomgang og kvalitetssikring av materialet som Vegdirektoratet senere har foretatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at bruk av hurtigbåt kan avlaste vegnettet og begrense flytrafikken.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det må påregnes en betydelig økning i driftskostnader i tillegg til de nødvendige investeringene. Dette flertallet har merket seg at det ikke er tatt hensyn til økte driftskostnader i søkers budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er foretatt realistiske anslag når det gjelder transportinvesteringene gjort av Tromsø 2014 AS. Disse medlemmer vil også understreke at i tillegg til økte driftskostnader når det gjelder flyplassene, vil også den økte trafikken gi økte driftsinntekter til Avinor.

2.5 Finansiering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at proposisjonen tar utgangspunkt i søkers "pessimistiske" kostnadsanslag. Tatt i betraktning at slike komplekse arrangement gjør det vanskelig å beregne nøyaktige kostnader, samt milliardsprekken i budsjettet til Lillehammer-OL, gjør at flertallet anser dette som et fornuftig utgangspunkt.

Flertallet erkjenner at et eventuelt OL i Tromsø i 2014 vil innebære omfattende investeringer i idrettsanlegg. Det er lagt til grunn at minimum 22,3 pst. av investeringskostnadene til idrettsanlegg vil måtte tas fra spillemidlene til idrettsformål. Dette er den samme relative andelen som ble brukt til Lillehammer-OL.

Flertallet vil peke på at det primære målet for den statlige idrettspolitikken er å gi et lokalt tilbud til barn og ungdom gjennom tilskudd til aktiviteter innenfor den medlemsbaserte idretten og tilskudd til anleggsutbygging.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at anvendelse av spillemidler til et OL i Tromsø vil måtte innebære en tilsvarende reduksjon av tilskudd til anlegg i kommunene og til andre idrettsformål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette beløpet skal gis over en 10-årsperiode og at endringen av tippenøkkelen har ført til en betydelig økning i bevilgningene til idretten. Dette gjør at det vil være rom til både å bygge anlegg i Tromsø og i andre deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at idretten, ved Norges Idrettsforbund, er innforstått med at det vil bli benyttet spillemidler i forbindelse med et OL i Tromsø i omtrent samme utstrekning som under Lillehammer-OL, der 22,3 pst. av investeringskostnadene til idrettsanlegg ble dekket opp ved bruk av spillemidler. Dette medlem mener det er naturlig at idretts-Norge bidrar økonomisk til et slikt arrangement gjennom bruk av spillemidler. Dette medlem vil samtidig påpeke faren for at andre anlegg og tiltak innen idretten vil lide dersom andelen spillemidler blir så høy som skissert. Dette medlem vil derfor gå inn for at andelen spillemidler begrenses oppad til 10 pst. av investeringskostnadene knyttet til idrettsanlegg, og at disse midlene fases inn over flere år. Dette for å redusere negative konsekvenser for tilskudd til anlegg i andre kommuner og til andre idrettsformål, som det medlemsbaserte tilbudet til barn og ungdom.

Dette medlem mener en begrenset bruk av spillemidler kan forsvares av flere grunner og vil her peke på følgende:

• – OL vil representere et løft for idretts-Norge generelt og for idretten i Nord-Norge spesielt.

• – Planene tilsier at de fleste anleggene skal kunne huse breddeidrettsformål etter lekene.

• – Anleggene som realiseres vil kunne huse større idretts- og kulturarrangementer.

• – Nord-Norge mangler flere av anleggstypene som skal bygges i forbindelse med vinter-OL. Slike anlegg vil ha betydning for framtidige rekrutterings- og utviklingsmuligheter for disse idrettene i regionen. Kun et fåtall ville bli etablert uten OL.

• – Spillemidlene skal fases inn over en lengre periode. Dermed unngår man at realiseringen av andre gode anleggsprosjekter må utsettes ett særskilt år.

Dette medlem vil som et konkret eksempel peke på at det i dag ikke er en eneste ishall nord for Trondheim, og at vi med et OL i Tromsø ville fått rustet opp idrettsarenaer og annen infrastruktur i en landsdel som Regjeringen ellers vier liten oppmerksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at i søknaden fra Tromsø 2014 AS av 2. mai 2004 er de totale kostnadene anslått til 15 680 mill. kroner, med behov for statlige tilskudd på 9 540 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at mangler og usikkerhetsmomenter ved kostnadsanslagene tilsier at søknaden ikke gir en fullstendig oversikt over totalkostnadene ved arrangementet eller behovet for statlige tilskudd til et eventuelt OL i Tromsø.

Dette flertallet viser til følgende momenter som er sentrale for denne vurderingen:

• – Forventede tilskudd av spillemidler på 415 mill. kroner er inkludert i søkers inntektsanslag, men er ikke medregnet i søkers anslåtte behov for statstilskudd. Det anslåtte behovet for statstilskudd er dermed reelt sett 415 mill. kroner høyere enn det som fremgår av søknaden.

• – Investeringskostnadene for idrettsanlegg (1 919 mill. kroner) anses som underbudsjettert, blant annet på grunn av omfattende ombyggingskostnader i forbindelse med etterbruk.

• – Investeringskostnader til deltakerlandsbyen er ikke tatt inn i budsjettet. Landsbyen er forutsatt bygget ut av private og leid inn til OL, og det er derfor ført opp 600 mill. kroner under drifts- og leiekostnader. Grunnlaget for gjennomføringen av dette, for eksempel i form av intensjonsavtaler, er ikke synliggjort i søknaden. I vedlegg til søknaden er investeringsbehovet for å realisere landsbyen anslått til 2 500 mill. kroner.

• – Kostnadene til transport ligger i nedre sjikt i forhold til anbefalingene fra Avinor og Statens Vegvesen - Region Nord. Det må påregnes en betydelig økning i driftskostnader i tillegg til de nødvendige investeringene. Det er ikke tatt hensyn til økte driftskostnader i søkers budsjett.

• – Kostnader til sikkerhet anses som underbudsjettert. Søkers kostnadsanslag er kun en liten oppjustering av tilsvarende kostnader under Lillehammer-OL i 1994, på tross av at trusselbildet har endret seg betydelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er gjort en god jobb med kostnads- og inntektsanslagene for prosjektet. Når det gjelder beregninger av hvor stor statens bidrag skal være, legger disse medlemmer til grunn det laveste inntektsanslaget og den høyeste kostnadsberegningen. Ved dette alternativet er det tatt høyde for endrede kostnader både før, under og etter selve arrangementet. Statens bidrag vil ligge på anslagsvis 9,955 mrd. kroner, inkludert bruk av spillemidler. Dette er etter disse medlemmers syn både realistisk og forsvarlig. Sammenliknet med OL på Lillehammer vil både inntektene og kostnadene være høyere ved et Tromsø-OL, mens det netto statlige tilskuddet vil være på omtrent samme nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at gjennomgangen har vist at den endelige kostnaden ved et OL-arrangement i Tromsø, herunder behovet for statstilskudd og tilskudd av spillemidler, vil kunne bli betydelig høyere enn det som er anslått i søknaden fra Tromsø 2014 AS av 2. mai 2004.

2.6 Langsiktige konsekvenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at en eventuell statsgaranti for søknaden fra Tromsø 2014 AS om å arrangere olympiske leker vil medføre statlige kostnader som må gå på bekostning av andre formål av samfunnsmessig betydning. Flertallet vil understreke at en viktig forutsetning for å gi tilråding om statsgaranti måtte være at arrangementet fører til betydelige, langvarige samfunnsmessige gevinster.

Flertallet er av den oppfatning at gjennomgangen av søkers forventede effekter har vist at anslagene som presenteres i materialet som er utarbeidet av og for Tromsø 2014 AS er optimistiske og beheftet med betydelig usikkerhet. Flertallet vil peke på at til grunn for anslagene ligger også forutsetninger om betydelig offentlig og privat ressursbruk i forkant og etterkant av lekene som ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til i søknaden fra Tromsø 2014 AS. Erfaringer fra Lillehammer tilsier dessuten at det bør utvises nøkternhet med hensyn til forventninger om langvarige effekter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil imidlertid peke på det faktum at Tromsø er større enn Lillehammer, med blant annet både universitet og høgskole i byen, vil sannsynligvis gjøre det lettere å absorbere virkningene av et stort arrangement som OL enn hva som var tilfellet for Lillehammer. At OL kan være en katalysator for langsiktig vekst vil antagelig også påvirkes positivt av at Nord-Norge med Tromsø allerede er et populært reisemål for utenlandske turister.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at et OL i Tromsø vil føre til mange nye arbeidsplasser og økt verdiskapning, spesielt langs kysten. Arrangementet tar mål av seg til å bli en motor i regional utvikling og verdiskapning i nordområdene. Investeringene som gjøres vil legge forholdene til rette og gi bedre rammevilkår for næringslivet. Samtidig settes det fokus på nytenking og innovasjon ved at Universitetet, høgskoler og forsk­ningsmiljøer trekkes aktivt med i næringslivssatsingen. Disse medlemmer viser til at det legges opp til aktiv merkevarebygging og markedsføring av Norge i utlandet. Dette vil gjøre oss mer attraktivt for turister og styrke reiselivsnæringa i landsdelen.

2.7 Et løft for norsk idrett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener et OL i Tromsø vil være et stort og positivt løft for norsk idrett. Lekene vil føre til økt profilering og rekruttering til idretten. I tillegg vil det bli bygd nye anlegg i Nord-Norge, for eksempel ishaller. Erfaringene fra Lillehammer-OL viser at det store fokuset Lillehammer-OL fikk bidro til å løfte breddeidretten, som igjen vil gi flere toppidrettsutøvere. I tillegg vil Paralympics gi økt fokus og satsing på idrett for funksjonshemmede.

2.8 Stor satsing på kunst og kultur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det også er positivt at det legges opp til en omfattende og mangfoldig satsing på kunst og kultur både i forkant og under selve lekene. Disse medlemmer viser til at det blant annet skal utarbeides et eget fireårig olympisk kulturprogram som teller ned til OL og 200-årsdagen for Norges grunnlov i 2014. For eksempel skal kulturprogrammet reflektere de arktiske urfolkenes samarbeid på tvers av geografiske, kulturelle, etniske og nasjonale grenser. Disse medlemmer viser også til at fredsperspektivet skal synliggjøres i forbindelse med lekene. Det tas også sikte på å etablere et senter for fred og bærekraftig utvikling.

2.9 Søknadsprosessen videre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at en eventuell videre søk­nadsprosess er anslått til å koste minimum 75 mill. kroner. Flertallet vil videre peke på at det ikke framkommer av søknaden av 2. mai 2004 hvordan søknadsprosessen er tenkt finansiert. Flertallet konstaterer at idrettsstyret i vedtaket av 27. mai 2004 forutsatte at det ikke skulle benyttes spillemidler til å finansiere søknadsprosessen. Flertallet mener at det derfor er nødvendig å vurdere søknadens kvalitet også i forhold til IOCs krav til byer som søker om å arrangere olympiske leker.

Flertallet viser videre til at planlagt avviklingstidsrom er 21. februar-9. mars. En utfordring ved det valgte tidsrommet er at olympiske vinterleker aldri tidligere har vært arrangert i mars måned. Et eventuelt OL i Tromsø i nevnte tidsrom vil blant annet kunne kollidere med nasjonale ishockeysluttspill. Flertallet erkjenner at det kan være en risiko for reduserte inntekter fra fjernsynsrettigheter som følge av dette. Flertallet mener imidlertid at spørsmålet om avviklingstidsrom i første rekke må vurderes av IOC i forbindelse med behandlingen av en eventuell søknad fra Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Tromsø 2014 AS har redegjort for hvordan den internasjonale søk­nadsprosessen skal finansieres. Dette skal ifølge søkeren ha framkommet i brev av 17. august 2004 til Kulturdepartementet. Det legges opp til at nasjonalt næringsliv skal bære disse kostnadene. Telenor har forpliktet seg til 14 mill. kroner til dette arbeidet.

Disse medlemmer mener at det tidspunktet for lekene er forsvarlig både ut fra forventede vær- og lysforhold.

2.10 Hovedkonklusjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil peke på at vinteridrett står sterkt i Norge, og at det derfor ikke er unaturlig at Norge over tid tar ansvar som vertsnasjon for vinter-OL og Paralympics. Flertallet anser det imidlertid ikke som rimelig at et land på Norges størrelse skal ta på seg de store kostnadene et OL vil innebære så kort tid etter Lillehammer-OL. Flertallet finner det heller ikke rimelig at Norge skal påta seg oppgaven med å arrangere hvert 5. vinter-OL eller annenhver gang det arrangeres i Europa. Usikkerhet knyttet til effektene på befolkning, sysselsetting og næringslivs­utvikling tilsier at et OL i Tromsø ikke forsvarer bruken av statlige midler i denne størrelsesorden. Flertallet vil likevel understreke at søknaden fra Tromsø 2014 AS beskriver et spektakulært, kompakt OL i eksotiske omgivelser og mener at Tromsø peker seg ut som en aktuell søkerby i fremtiden.

Flertallet slutter seg med disse merknader til Regjeringens forslag om å ikke gi statsgaranti for søknaden fra Tromsø 2014 AS om å arrangere De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er gjort en god jobb fra søkerens side med å få fram alle konsekvenser så langt det lar seg gjøre og har forståelse for at det 10 år i forveien kan være vanskelig å avklare alle spørsmål. Tromsø 2014 har arbeidet grundig med planlegging av arrangementet samt budsjettering av kostnader og inntekter. Disse medlemmer mener et OL i Tromsø i 2014 vil gi et betydelig løft for norsk idrett. Disse medlemmer er enige med Idrettsstyret som blant annet sier følgende i vedtak av 27. mai 2004:

"På bakgrunn av et kompakt konsept og et arktisk særpreg mener Idrettsstyret at Tromsø vil kunne være en god søker for 2014."

"… vinter-OL og Paralympics i Tromsø vil kunne bidra til å utvikle både breddeidretten, toppidretten og idretten for funksjonshemmede i Norge. Samtidig vil vinter-OL kunne gi en betydelig styrking av frivilligheten i idrettsbevegelsen og i samfunnet for øvrig. Frivilligheten, engasjementet og kompetansen i Norges største frivillige organisasjon vil være idrettens fremste bidrag til OL i Tromsø. Styret mener at arrangementet også vil kunne bidra til at Norge opprettholder posisjonen som en av verdens ledende vinteridrettsnasjoner, og dette er sentrale idrettspolitiske momenter for å søke vinter-OL i 2014."

Disse medlemmer mener et OL vil gi betydelige positive samfunnsmessige ringvirkninger for hele landet og spesielt i Nord-Norge.

Disse medlemmer går inn for at det stilles statsgaranti for avholdelse av De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014 i Tromsø.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget stiller statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014, tilsvarende lekenes totale kostnader."