Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til det fremlagte forslaget om målbruk i offentlig tjeneste, og til brev til komiteen av 8. november 2004 fra Kultur- og kirkedepartementet (vedlegg).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter hovedlinjene i de vurderinger departementet gjør rede for i det ovennevnte brevet. Flertallet mener at innbyggernes språkreferanser allerede ligger inne som et hovedprinsipp i målloven, blant annet gjennom at alle statsorganer skal besvare brev fra private rettssubjekter i samme målform som i henvendelsen. I tillegg har også kommunene krav på å motta skriv i ønsket målform. 162 kommuner har i dag vedtatt krav om bokmål, 116 har vedtatt nynorsk, mens 156 stiller seg nøytrale.

Flertallet stiller seg bak departementets vurderinger om at rene flertallsbetraktninger blant innbyggerne i en region ville føre til at nynorsk kom i mindretall nesten overalt, og at det er et riktig prinsipp at små og store kommuner teller likt i denne sammenheng. Et av formålene med målloven er å stimulere bruken av nynorsk, og å bevare en umistelig del av vår kulturarv.

Flertallet har merket seg at departementet i sitt brev til komiteen skriver at forslagsstillerne bringer videre flere misvisende opplysninger, blant annet når det gjelder Agder bispedømme og Haukeland universitetssykehus.

Flertallet mener at lovverket fungerer etter hensikten og at forslaget derfor skal avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:7 (2004-2005) Om valg av målbruk i offentlig tjeneste.

Disse medlemmer mener tiden er moden for en endring av regelverket for målbruk i offentlig tjeneste. Dagens lovgivning om tjenestemål for statlige foretak og statlige organer ivaretar ikke innbyggernes språkpreferanser. I tillegg fører lovgivningen til unødige utgifter, penger som kunne blitt brukt til viktigere områder som ligger under det statlige foretakets eller det statlige organets virksomhet.

Disse medlemmer mener at innbyggernes uttalte språkpreferanser må tillegges vekt ved valg av målbruk i offentlig tjeneste og ikke kommunens språkpreferanser, slik dagens lovgivning legger opp til. Disse medlemmer mener i tillegg at det ikke bør legges kulturpolitiske språkføringer på bruk av eksternt administrasjonsspråk hos de enkelte helse­foretakene.

Disse medlemmer mener at språkpolitiske pålegg som fører til store ekstrautgifter som skifte av skilter og brevpapir for å gå fra bokmål til nynorsk, er meningsløs pengebruk.

Disse medlemmer merker seg at komiteens flertall stiller seg bak departementets vurderinger om at rene flertallsbetraktninger blant innbyggerne i en region ville føre til at nynorsk kom i mindretall nesten overalt. Disse medlemmer finner dette syn udemokratisk.

Disse medlemmer tar avstand fra påstanden fremført av departementet som i sitt brev til komiteen skriver at forslagsstillerne bringer videre flere misvisende opplysninger. Disse medlemmer mener forslaget gir et riktig bilde av praksis som følge av gjeldende regelverk.

Disse medlemmer viser til dokumentet og fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at innbyggernes språkpreferanser blir avgjørende for valg av målbruk i offentlig tjeneste, med hjemmel i lov og forskrift om målbruk i offentlig tjeneste.

• 2. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at helseforetakene blir unntatt fra pålegg om målform ved bruk av eksternt administrasjonsspråk, med hjemmel i lov og forskrift om målbruk i offentlig tjeneste."