Departementet viser til at universitetene de senere årene har vært gjennom store omstillinger i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning, overgang til nettobudsjettering, ny finansieringsmodell og økt fokusering på og gjennomgang av institusjonens ledelses- og styringsmodeller. Gjennom endringer i universitets- og høgskoleloven sommeren 2002 fikk institusjonene økt frihet til å fastsette sin interne organisering. Dette har resultert i at universitetene har gjennomgått sine respektive organisasjoner og har implementert eller er i ferd med å implementere nye organisatoriske løsninger.

Departementet viser til at rapporten peker på at universitetene står overfor utfordringer i forbindelse med formalisering av strategier og rutiner for kontroll og kvalitetssikring av sine systemer for styring og ledelse og for oppfølging av resultatoppnåelse. Det vises i den forbindelse til forslagene i Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) som også setter fokus på styring og ledelse av institusjoner i høyere utdanning, herunder universitetene. Lovforslaget er ment å skulle styrke styrets overordnede og strategiske rolle og legge til rette for tydeligere ansvarsforhold og styringslinjer i institusjonens faglige og administrative ledelse.

Departementet mener at det ville være hensiktsmessig at det i rapporten ble gitt en mer helhetlig gjennomgang av hva som legges i begrepene mål- og resultatstyring, med henblikk på universitetenes egenart som forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Herunder savner departementet en vurdering av styrets rolle og betydningen av styrets enkelte vedtak som del av institusjonens mål- og resultatstyring.

Når det gjelder ledelses- og organisasjonsstrukturene ved universitetene og endringer i lovgivningen de senere årene, viser departementet til at endringene i rammevilkår har resultert i endringer og omstillingsprosesser som det tar tid å gjennomføre. Departementet mener også at det helhetlige bildet av institusjonenes ledelses- og organisasjonsstruktur og institusjonens fokusering på dette vil kunne være mer dynamisk enn det som kommer direkte fram av rapporten.

Departementet peker på at faktadelen i rapporten ikke gir noen beskrivelse eller vurdering av strategidokumentene i forhold til fastsatte krav til innhold, men drøfter i hvilken grad lederne opplever disse dokumentene som gode styringsredskaper. Det konkluderes i vurderingsdelen med at disse dokumentene i hovedsak tilfredsstiller kravene fra departementet på strategisk nivå, men at de likevel ikke i tilstrekkelig grad gir grunnlag for operativ styring. Departementet har ingen vesentlige merknader til Riksrevisjonens vurderinger, men viser til at institusjonene i stor grad oppfyller sentralt fastsatte mål, og mener at rapportens konklusjon på dette punktet bør nyanseres.

Departementet bemerker at hovedimplementeringen av Kvalitetsreformen ble gjennomført i revisjonsperioden. Dette har medført en betydelig omlegging av de fleste kontrollsystemene ved institusjonene. Departementet savner derfor en omtale av hvilken betydning implementeringen av Kvalitetsreformen har hatt for universitetenes arbeid med rapporterings-, kontroll- og kvalitetssikringssystemene. Videre peker departementet på at nasjonale og internasjonale fagevalueringer utgjør en betydelig del av kvalitetssikringen av forsk­ningsmiljøene. Tiltak for hvordan evalueringene skal følges opp, er ifølge rapporten ikke synliggjort i rutinebeskrivelsene. Med bakgrunn i hvilken betydning oppfølging av fagevalueringene har for kvalitetssikring av forskningsmiljøene, savner departementet en gjennomgang av hvordan evalueringene følges opp ved universitetene. Departementet viser også til at oppfølging av disse evalueringene var et av resultatmålene i revisjonsperioden.

I tilknytning til at Riksrevisjonens rapport peker på en rekke utfordringer for virksomhetsstyringen ved universitetene, understreker departementet at institusjonene i universitets- og høyskolesektoren er inne i en omstillingsprosess, og at både departementet og institusjonene har fokusert mye på disse problemstillingene i denne prosessen. Departementet vil fokusere sterkt på forholdene som er avdekket i rapporten, gjennom den videre oppfølgingen av Kvalitetsreformen og gjennom de tiltakene som er foreslått i Ot.prp. nr. 79 (2003-2004). Videre vil problemstillingene bli tatt opp i den formelle styringsdialogen med institusjonene.