Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe G. Fossum, Rolf Terje Klungland Knut Werner Hansen og fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Hallgeir H. Langeland og Jørund Leknes, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og Inger Stokstad, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til at Stortinget siden 1973 har vedtatt i alt fire verneplaner for vassdrag. Komiteen viser til at verneplanens hensikt primært har vært å verne vassdrag mot vannkraftutbygging. Verneplan IV ble vedtatt av Stortinget i 1993. Komiteen viser til at siden den gang har Stortinget i 2001 vedtatt at Verneplan IV skulle suppleres, jf. St.meld. nr. 37 (2000-2001) og Innst. S. nr. 263 (2000-2001).

Komiteen viser til at gjennom Stortingets behandling av Verneplan I-IV er 341 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Kraftpotensialet i disse vassdragene er om lag 36,5 TWh.

Komiteen viser til at verneplanen er et av rammevilkårene i vannressursforvaltningen. Den er en nasjonal plan som skal inneholde vassdrag med nasjonale verdier eller andre vesentlige verneverdier. Også andre vassdrag har kvaliteter som må ivaretas, og dette bør etter komiteens mening skje gjennom forvaltning etter vassdragslovgivningen og andre lovverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 75 (2003-2004) - og at behandlingen av verneplanen for vassdrag dermed er sluttført, med unntak av de vassdrag som det følger av proposisjonen eller innstillingen at skal utredes nærmere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at både nåværende og kommende generasjoner har en mulighet til å oppleve uberørt natur og elver som flyter i sitt naturlige løp. Vassdragsnaturen er en unik kvalitet ved den norske naturarven, og dette flertallet viser til at Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven. Fosser og fjorder er dess­uten viktige turistattraksjoner for Norge. Mulighetene til å oppleve vakker og uberørt natur er naturverdier som årlig trekker mange turister til Norge. Av den grunn har også vår natur økonomisk verdi for Norge, ikke minst for reiselivsnæringen.

Dette flertallet viser til at en vesentlig del av vassdragene i Norge, blant annet 7 av de 9 høyeste fossene, allerede er bygget ut, og at det derfor er viktig å bevare store deler av den gjenværende uberørte vassdragsnaturen. Dette flertalletmener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene, gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av små-, mini- og mikrokraftverk må økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at både nåværende og kommende generasjoner skal ha en mulighet til å oppleve uberørt natur og elver som flyter i sitt naturlige løp. Vassdragsnaturen er en unik kvalitet ved den norske naturarven. Fosser og fjorder er viktige turistattraksjoner for Norge og mulighetene til å oppleve vakker og uberørt natur er naturverdier som årlig trekker mange turister til Norge. Av den grunn har også vår natur økonomisk verdi for Norge, ikke minst for reiselivsnæringen.

Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til at rikspolitiske vedtak om vern er den eneste salig­gjørende måten å sikre naturen for fremtiden.

Disse medlemmer mener vi ser for mange eksempler på at områder vernes av sentrale myndigheter til store protester fra lokale folkevalgte, grunneiere og organisasjoner. Ofte finner lokalsamfunn at deres muligheter til forvaltning av de lokale arealer, inkludert næringsutvikling, begrenses sterkt.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har inntatt en restriktiv holdning til vern av nye områder, og vil videreføre denne linjen.

Disse medlemmer vil derfor si nei til alle nye verneforslag på prinsipielt grunnlag, med den hovedbegrunnelse at dette er en overstyring av lokaldemokratiet.

Disse medlemmer viser til at lokaldemokratiet selv kan, om ønskelig, vedta vern av områdene etter lokal behandling, gjerne med basis i NVEs innstilling.

Disse medlemmer foreslår:

"Supplering av Verneplan for vassdrag som foreslått i St.prp. nr. 75 (2003-2004), gjennomføres ikke."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke verneforslaget som Regjeringen har lagt fram, i tråd med innspill fra Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) og ut ifra prinsippet om at de vassdrag fra Samlet plan med størst negative konsekvenser av utbygging suppleres verneplanen.

Disse medlemmermener det er grunn til å minne om et nyttårsløfte og en regjeringserklæring. I sin nyttårstale i 2001 slo daværende statsminister Jens Stoltenberg fast at tiden for de store vannkraftutbygginger var over. Disse medlemmer mener dette var en klok og riktig beslutning ved begynnelsen på et nytt århundre. Bakgrunnen var selvfølgelig at urørt natur får stadig større verdi. Det har gradvis blitt mindre av den, og i stadig større grad erkjenner vi hvor viktig økologi og naturopplevelser er for oss.

Disse medlemmer mener vi har et moralsk ansvar for å bevare naturarven og bredden i Norges til dels unike flora og fauna. Norges vassdragsnatur er en del av vår globale fellesarv, og vi er internasjonalt forpliktet til å bevare den. Disse medlemmer minner om at forrige århundres vassdragshistorie berørte over 1100 vassdrag. Syv av våre ti største fosser ble lagt i rør og to tredeler av alle større vassdrag i Norge ble regulert. Å verne de gjenstående vassdragene i Norge, handler rett og slett om å stoppe mens det ennå er noe igjen.

Disse medlemmer viser til Bondevik-regjeringens Sem-erklæring, som lyder som et ekko av Stoltenbergs nyttårsløfte i 2001: "Epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragutbygging, og vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt", skrev de tre borgerlige partiene da de dannet regjering. Disse medlemmer mener at en slik erklæring gjør det umulig å utelate Vefsna fra verneplanen - den er omtalt som den siste store elva.

Disse medlemmer minner om at den historiske erklæringen i 2001 skjedde på bakgrunn av et "nei" til Statkrafts tre utbygginger i Saltfjellet. De var på totalt 1,2 TWh. Vefsna-utbyggingen er på 1,5 TWh og dermed større enn de tre Saltfjellprosjektene til sammen, og seks ganger så stor som det mest kjente av dem, Beiarn-prosjektet. Skal Stoltenbergs nyttårsløfte og Bondevik-regjeringens erklæring stå til troende, må ikke Vefsna åpnes for kraftutbygging. Det er derfor naturlig at den inkluderes i verneplanen når den nå suppleres.

Disse medlemmer påpeker at det i lang tid var et krav fra miljø- og naturvernorganisasjonene at verneplanen for vassdrag skulle utvides. Det var spesielt to vassdrag verneinteressene hadde i tankene; Saudavassdrag med Lingvangsfossen og Vefsnavassdraget - det siste store gjenværende vassdrag i norsk natur. På tross av Stoltenbergs nyttårsløfte og Bondevik-regjeringens erklæring blir Saudavassdrag og Lingvangsfossen lagt i rør, mens Vefsnavassdraget fortsatt ligger urørt av kraftutbygging.

Disse medlemmer mener det politiske miljøet bør rette opp inntrykket etter Saudautbyggingen.

Det er grunn til å minne om da Verneplan IV ble behandlet i Stortinget. Den gang var Breheimen/Stryn-vassdraget utelatt, selv om natur- og miljøvernorganisasjonene mente den var en selvskreven kandidat. Vernegruppa Berg Breheimen gjorde en kjempeinnsats med informasjons- og lobbyvirksomhet mot Stortinget. Og flertallet valgte å føye Breheimen/Stryn til verneplanen. Disse medlemmer vet at det også i Stryn var det stor lokal splittelse i synet på vassdragsutbygging. Men nå, mer enn ti år etter, er tonen en annen. I fjor ble det arrangert en internasjonal nasjonalparkkonferanse i Stryn, og Nasjonalparksenteret har mange besøkende. Mange er i dag glad for at elva fikk leve og henter sitt levebrød fra mulighetene vernet har gitt.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med arbeidet med verneplanen, har Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning gitt de ulike elvene karakterer fra en til fire for en rekke verneverdier. For eksempel fikk Vefsna full score, fire poeng av fire mulige, for alle de vurderte fagfeltene: Geologisk mangfold, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv, kulturmiljø, samiske interesser og landbruk.

Disse medlemmer mener at vurderingsgrunn­laget også burde inneholdt potensialet for utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet som grønn turisme, fiske og jakt. Når vassdrag besluttes vernet fra utbygging, sier man nemlig ja til en rekke alternativ og åpner for nye muligheter for bruk av naturressurser. Vern i denne sammenhengen handler ikke om å ikke utnytte naturen, det handler om å opprettholde naturen, slik at den kan brukes til å skape bærekraftige og attraktive bygder. Disse medlemmer mener derfor at valget blir naturvern og biologisk mangfold, opprettholdelse av kulturlandskap og utvikling av lakseressurser og turisme. Eller naturinngrep, anleggsvirksomhet, tap av næringsgrunnlag for landbruk, fiske og turisme for å øke kraftproduksjonen i Norge.

En høy andel av nasjonens fredede arealer er i hovedsak vidder, isbreer, fjelltopper og varder. De frodige dalførene og vassdragene derimot er i stor grad tatt eller truet. Beiarn, Glomdalen/Melfjord og Bjøllådalen ble reddet av Spar Saltfjellet. Disse medlemmer mener at arbeidsplasser, kulturlandskap og verdier ved fiske og turisme kan sikres og utvikles gjennom et vern. Ved å sikre og utvikle dagens drift i og langs de urørte vassdragene, noe et vernevedtak best ivaretar, vil det være et salgsargument at vassdraget er uregulert. Hvis man i tillegg kan få et vernet vassdrag som bindeledd mellom nasjonalparker eller verneområder som strekker seg gjennom et helt nedbørsfelt, vil det øke regionens muligheter til å tiltrekke seg folk.

Disse medlemmer viser til at nylig ble forbudet mot kommersiell turisme i nasjonalparker opphevet, nettopp for å gi turister mer adgang, som igjen skaper muligheter til sysselsetting i kommunene. Da må man ikke fjerne grunnen til at turistene faktisk kommer.

Disse medlemmer mener videre at lokale inntekter ofte overestimeres for utbygginger og underestimeres når det gjelder naturbasert bærekraftig næringsutvikling. Disse medlemmer viser til at Landssammenslutninga for vasskraftkommuner opplyser at staten gjennom ulike utjevningsordninger inndrar store deler av kraftinntektene. For eksempel utjevnes ca. 90 pst. av naturressursskatten. Også eiendomsskatten og tilgangen til ordinære næringsfond krymper på lignende vis. Nettogevinsten for kommunene blir betydelig magrere enn utbyggingsinteressene gjerne fremstiller det som.

Disse medlemmer viser til at naturvernorganisasjonene i et innlegg i VG 26.juni 2004 mener at næringsutvikling basert på naturvern kan gi årlige inntekter opp mot 50 mill. kroner og mange varige arbeidsplasser bare for Vefsna-vassdraget. Disse medlemmer mener derfor at et uregulert vassdrag kombinert med kulturlandskap, lakse- og sjøørretfiske og lokal mat, kan gi et ettertraktet reiselivsprodukt med mange distriktsarbeidsplasser, særlig for kvinner, mange steder i landet.

Disse medlemmer mener det ikke er behov for ytterligere vannkraftutbygginger i Norge. Det er atskillig bedre måter å sørge for en bærekraftig omlegging og sikker forsyning av elektrisitetsbehovet i Norge. Disse medlemmer mener at det betinger at man ikke fokuserer på kraftbalanse alene, men på Norges energibalanse. Forskjellen er at hvis man snakker om kraftbalanse, så er det lett å overse at de viktigste tiltakene i Norge handler om å bli bedre til å bruke riktig type energi til formålet, at vi må skaffe oss flere energibein å stå på, og at vi må utnytte det store potensialet for fornybar energi i Norge. Det vil gi økt fleksibilitet, mindre prissvingninger på strøm og mindre press på overføringskapasitet og nye utbygginger. Disse medlemmer mener i tillegg at en slik helhetlig energiomlegging vil være både lønnsom og bidra til et bærekraftig energisystem i Norge.

For å gjøre dette mener disse medlemmer det er viktig å gjenerobre styringa med strømmarkedet og inkludere miljøformål i energiloven. Den må revideres for å legge til rette for at folk og bedrifter velger enøk og fornybare energiformer. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren varme og ny fornybar energi gir en bærekraftig energibruk og lønnsomme arbeidsplasser.

Disse medlemmer minner samtidig om at nye kraftkriser, som vinteren 2002/2003, kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Derfor må blant annet alle husstander som vil investere i varmepumper og pelletskaminer, få støtte til å gjøre dette. I tillegg må plan- og bygningsloven endres slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.

Disse medlemmer mener det samtidig må legges til rette for at markedet velger enøk og fornybare energiformer. Disse medlemmer mener det haster med å få grønne energisertifikater og en garantiordning for vannbåren varme på plass. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren varme og fornybar energi blir ikke-subsidierte selvstendige næringer, med tusenvis av arbeidsplasser.

Videre mener disse medlemmer at vi må effektivisere produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer vil derfor ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg og skape en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Dette kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet må innføres for å utløse store enøkgevinster og redusere presset på overføringskapasiteten. For å redusere avhengigheten av vannkraft må det bygges opp en lønnsom industri på bioenergi, vindkraft og solcelleteknologi. Disse medlemmer mener det ikke er noen god grunn til at Norge ikke skal bli stor på nye fornybare energikilder som bioenergi og vindkraft. Norge kan få en oppegående industri som produserer trepellets slik som Sverige og Finland og en vindindustri slik som Danmark.

Disse medlemmer mener at på forbrukssiden må bruken av strøm effektiviseres. Det er et betydelig energieffektiviseringspotensiale i Norge som ved aktiv virkemiddelbruk kan utløses. Prosessindustriens Landsforening (PIL) og Statens energiekspert i Trondheim (Enova) har kartlagt at kraftkrevende industri kan effektivisere og spare 5,3 TWh. I tillegg har de 1 TWh spillvarme som kan gjenvinnes. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 anslo det samlede potensial for enøk i bygningsmassen til om lag 14 TWh. Enøk-potensialet er med andre ord minst 20 TWh. Det skaper mange flere arbeidsplasser og mer strøm enn det de ubygde og ulønnsomme gasskraftverkene på Skogn, Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden til sammen ikke produserer.

Disse medlemmer påpeker at også energieffektiviseringspotensialet i Norge innebærer et verdivalg. Å bytte ut gamle PCB lysstoffarmaturer med miljøvennlige armaturer kan spare så mye som 1 milliard kilowattimer (1 TWh). Det er like mye som Altakraftverket og Saudautbyggingen til sammen eller strøm til 50000 husstander. Når vi samtidig vet at myndighetene på langt nær har oppnådd målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skulle være ute av bruk innen 1.januar 2005 blir unnfallenheten meget tydelig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:14 (2004-2005) som behandles sammen med denne proposisjonen. Her blir det foreslått å innføre en midlertidig stans i vernevedtak inntil en har gjennomført en konsekvensutredning av vernepolitikken, med fokus på hvordan denne påvirker bosetting og næringsutvikling.

Dette medlem viser til at det har blitt vedtatt svært mange nye verneområder i de siste åra. Tempoet i vernearbeidet har vært så høyt at en ikke en gang har hatt ressurser til å følge opp områdene med skjøtselsplaner. Dette medlem mener at det vil være en stor fordel om en kommer lenger i arbeidet med å overføre områder til lokal forvaltning før det fattes ytterligere vernevedtak. En bør også sikre økte midler til skjøtsel og drift. Dessuten bør en avvente utredningen av erstatningsordningene ved etablering av nasjonalparker og landskapsvernområder. Alt dette taler for at vi bør innføre en midlertidig stans i vernevedtak.

Dette medlem mener at det må gjennomføres en konsekvensutredning av vernepolitikken, med fokus på effektene på bosetting og næringsutvikling. Mange vernevedtak er fattet for en del år tilbake, og det er ikke foretatt noen evaluering av effektene på bosetting og næringsutvikling. For å sikre at vernepolitikken blir bedre i framtida, er det viktig at man kjenner konsekvensene av den vernepolitikken som er ført så langt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre en midlertidig stans i vernevedtak inntil en har gjennomført en konsekvensutredning av vernepolitikken, med fokus på hvordan denne påvirker bosetting og næringsutvik­ling."

Komiteen viser til at Verneplan for vassdrag er vedtatt i Stortinget i plenum, og at den dermed ikke pålegger private noen rettigheter eller plikter. For at Stortingets vedtak skal være bindende for private direkte, må pålegget vedtas i lov eller med hjemmel i lov. Vernevedtaket fungerer imidlertid som en bindende instruks overfor Regjeringen.

Komiteen viser til at gjennom vannressursloven som trådte i kraft fra 1.januar 2001, har Verneplan for vassdrag blitt forankret i lovverket. Loven inneholder regler for tiltak i vassdragene og understreker at nye tiltak bare kan tillates dersom hensynet til verneverdiene ikke taler imot.

Komiteen viser til at vi med dette hovedsakelig har to ulike hjemmelsgrunnlag for vern. Vannressursloven, som hjemler vern av vassdrag mot kraftutbygging og andre tiltak, og naturvernloven som hjemler generelt arealvern. I tillegg kommer plan- og bygningsloven med rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, som legger begrensninger i forhold til arealplanleggingen rundt vernede vassdrag for å sikre de verneverdier vernevedtaket er ment å ivareta.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vannressurslovens virkeområde fremgår av definisjonen av vassdrag, jf. §2. Her slås det fast at vannressursloven ikke regulerer tiltak som kun berører landarealene i nedbørsfeltet.

Flertallet viser til at verneplanen avgrenses til vannressurslovens virkeområde. Dette innebærer at verneplanens hensikt primært er rettet mot vern i forhold til kraftutbygging. Flertallet har merket seg at utvelgelsen av vassdrag bygget på at Verneplan for vassdrag inneholder, og fortsatt skal inneholde, vassdrag med vesentlige verneverdier, og at et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur vernes mot kraftutbygging

Flertallet viser til at mange høringsinstanser har gitt uttrykk for usikkerhet med hensyn til hva vassdragsvernet innebærer av konsekvenser for arealforvaltningen generelt, og forvaltningen langs vassdragene spesielt. Det gis uttrykk for bekymring for at det blir båndlagt arealer i nedbørfeltene med konsekvenser for tradisjonell jord- og skogbruksvirksomhet. Flertallet vil på den bakgrunn presisere avgrensningene i hjemmelsgrunnlaget i vannressursloven i forhold til vern av landarealer.

Flertallet viser til at i Norge tilhører om lag 1/3 av landarealet nedbørfelt til vernede vassdrag. Det blir galt å båndlegge slike arealer på generelt grunnlag. Flertallet støtter derfor departementet når det presiseres at vernet ikke kan fortolkes så strengt at det legger vesentlige begrensninger på enhver type virksomhet i vernområdet. Flertallet støtter derfor at vernet i utgangspunktet gjelder forholdet til kraftutbygging, samtidig som verdiene som ligger til grunn for vassdragsvernet heller ikke må reduseres i forhold til andre typer inngrep. Flertallet viser til proposisjonens omtale av differensiert forvaltning, og vil understreke betydningen av slik differensiering. Der det ikke er registrert spesielle verneverdier, skal det i utgangspunktet ikke legges større begrensninger på bruken enn det som gjøres i vassdrag som ikke er vernet. Flertallet forutsetter at kommunene definerer dette nærmere i sine vassdragsplaner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at om lag 1/3 av landarealet i Norge tilhører nedbørfelt til vernede vassdrag. Det blir galt å båndlegge slike arealer på generelt grunnlag. Der hvor nye områder vernes, må et eventuelt vern gjelde kun selve vannstrengen i hovedvassdraget og nærmere spesifiserte sideelver, og ikke generelt omfatte hele nedbørfeltet utover et hensiktsmessig belte på begge sider av vassdraget tilpasset topografi og næringsaktivitet langs vassdraget. Kommunene må definere dette nærmere i sine vassdragsplaner.

Disse medlemmer mener at kun vassdrag hvor det er utbyggingspotensial burde kunne inkluderes i verneplanen. Vern som ikke er direkte knyttet til vannkraftutbygging, bør ikke omfattes av verneplanen, men eventuelt skje ved hjelp av andre virkemidler, som vern etter naturvernloven, i form av landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark, eller lokale restriksjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer opplever at NVE har tatt dette i betraktning i sitt arbeid, mens en rekke miljø­vernorganisasjoner har foreslått områder til vern uavhengig av reelt kraftutbyggingspotensial.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at EUs rammedirektiv for vann skal implementeres i Norge, og at dette legger lovmessige føringer på forvaltningen av nedbørsfelt tilhørende både vernede og ikke vernede vassdrag. Disse medlemmer mener verneplanen og verneplanens lovhjemler burde gjennomgås i forhold til vanndirektivets bestemmelser for å avdekke eventuelle behov for forbedringer i vannressursloven, plan- og bygningsloven eller naturvernloven.

Disse medlemmer vil påpeke at en rekke vernede vassdrag er berørt av ulike inngrep både i de arealene som omfattes av vannressursloven, og i tilstøtende områder som reguleres gjennom annet lovverk. Dette kan være inngrep som forbygging, kanalisering, utretting av elveløp og veibygging. Slike inngrep har redusert det biologiske mangfoldet og svekket verneformålet i mange vernede vassdrag. Kunnskapen om aktuelle tiltak og retningslinjer for restaurering av deler av vassdrag samt tilskuddsordninger bør styrkes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede aktuelle tiltak og mulige tilskuddsordninger for restaurering av biologisk mangfold i vernede vassdrag og fremme en handlingsplan om dette."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at vernet som gjelder både tidligere vernede vassdrag og nye vernede vassdrag, bør gjelde selve vannstrengen i hovedvassdraget og nærmere spesifiserte sideelver. Vernet bør ikke generelt omfatte hele nedbørfeltet, bare et hensiktsmessig belte på begge sider av vassdraget tilpassa topografi og næringsaktivitet langs vassdraget. Det er kommunene som skal definere dette vernebeltet nærmere i sine arealplaner.

Dette medlem viser til at flere av vassdragene som er foreslått tatt inn i veneplanen, renner gjennom store områder med aktivt jordbruk. Det gjelder blant annet Bjerkreimselva og Jørstadelva. Dette medlem vil understreke at vassdragsvern ikke skal medføre restriksjoner på utøvelse av tradisjonelt jord- og skogbruk. En kan imidlertid ikke se bort fra at vassdragsvern kan gi begrensninger for utvikling av nye driftsformer og nye næringer knyttet til landbrukseiendommene. Vassdragsvern kan også komme i konflikt med å utnytte lokale naturressurser i industriell virksomhet. I flere områder der det er kommet sterke lokale argumenter mot å innlemme vassdraget i verneplanen, mener dette medlem at det er riktig å ta de lokale synspunktene til følge og unnta vassdragene fra verneplanen. Det betyr likevel ikke at det blir åpna for store kraftutbygginger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå alle vernede vassdrag med sikte på å presisere at vernet gjelder selve vannstrengen i hovedvassdraget og nærmere spesifiserte sideelver, og ikke generelt hele nedbørfeltet."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag (RPRVV) av 10.november 1994 skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven langs vernede vassdrag. Retningslinjenes virkeområde er i hovedsak langs vassdraget, men også andre deler av nedbørfeltet er omfattet dersom det er faglig dokumentert at områdene har betydning for verneverdiene.

Flertallet har merket seg at Olje- og energidepartementet i proposisjonen gjør det klart at vernet ikke kan fortolkes så strengt at det legger vesentlige begrensninger på enhver type virksomhet i verneområdet. Vernet gjelder i utgangspunktet i forhold til kraftutbygging.

Flertallet viser til at RPRVV er begrunnet ut fra Stortingets syn om at verneverdiene heller ikke bør forringes eller ødelegges av andre typer tiltak. Hva som normalt kan tolereres i forhold til verneverdiene, må sees i sammenheng med dette.

Flertallet viser til at det som et ledd i arbeidet med proposisjonen har vært en omfattende kontakt med kommuner og grunneierrepresentanter som er berørt av suppleringsarbeidet. Fra lokalt hold er det kommet innspill på at det ikke først og fremst er vassdragsvernet som oppfattes som problematisk, men snarere rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPRVV). Dette gjelder eksempelvis Jørstadelva i Snåsa kommune og Tovdalsvassdraget i Aust-Agder. Dette gjelder også Bjerkreimsvassdraget, hvor man mener å ivareta verneinteressene med et belte smalere enn 100 m av hensyn til jordbruksinteressene.

Flertalletvil understreke at de gjeldende bestemmelsene ikke skal tolkes som et arealvern på 100 meters bredde langs sidene av vernede vassdrag. Flertalletvil fremheve og presisere at det er kommunene som skal utarbeide planer for forvaltningen langs vassdragene, og de rikspolitiske retningslinjene legges til grunn. Likevel skal det være rom for lokale tilpasninger, så lenge dokumenterte verneverdier direkte knyttet til vassdraget ivaretas, og viser til at RPRVV omtaler et belte på inntil 100 m, avhengig av topografi og verneverdier.

Flertallet er innforstått med atvår topografi i store deler av landet er slik at det mest utnyttbare arealet ligger i dalførene og langs vassdragene, og dette gjelder ikke bare ved de større vassdragsstrengene. Flertallet er opptatt av å legge til rette for lokal næringsutvikling, og i utmarksområder særlig basert på egne naturressurser. Flertallet har forståelse for at det i mange berørte lokalsamfunn oppfattes som et generelt arealvern at praktiseringen av slike restriksjoner for arealplanleggingen griper sterkere inn i det lokale arealplanarbeidet enn nasjonale hensyn skulle tilsi.

Når flertallet nå går inn for en utvidelse av vassdragsvernet gjennom suppleringsplanen, vil derfor flertallet samtidig henstille til Regjeringen å foreta en gjennomgang av de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag, slik at retningslinjene og bruken av disse evalueres med sikte på en klarere presisering i forhold til vernets hensikt og i henhold til retningslinjene.Arealvern ut fra andre hensyn bør ivaretas gjennom naturvernlovens og plan- og bygningslovens bestemmelser.

Flertallet viser til at ved Stortingets behandling av den regionale planleggingen og arealpolitikken, jf. St.meld. nr. 31 (1992-1993) og Innst. S. nr. 237 (1992-1993), ønsket Stortinget en avgrenset bruk av rikspolitiske retningslinjer. Et flertall i kommunal- og miljøvernkomiteen bestående av representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gav uttrykk for at rikspolitiske retningslinjer bør "brukes med varsomhet, slik at de bidrar til en oversiktlig og forutsigbar statlig politikkgjennomføring, og at det ikke legges unødige bindinger på det kommunale selvstyre". De øvrige partier som den gang var representert i komiteen, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gav uttrykk for en enda større forsiktighet ved at de regnet med at "det vil være riktig å få erfaringer med de rikspolitiske retningslinjer som alt er fastsatt før virkemidlet tas i bruk på bredere front".

Flertallet er fortsatt av den mening at rikspolitiske retningslinjer bør brukes med smidighet, og at det bør vises stor respekt for det lokale selvstyre og lokal arealforvaltning ved anvendelse av RPRVV. Flertallet har gjennom sitt arbeid registrert ulik praktisering og vektlegging, noe som tilsier at praktiseringen av RPRVV bør gjenomgås på nytt med klarere presisering i forhold til vernets hensikt.

Flertallet mener at RPRVV bør begrenses til å gjelde dokumenterte verneverdier i direkte tilknytning til vassdraget. Andre vernevedtak bør ivaretas av annet regelverk. Flertallet presiserer at vedtak om vern av vassdrag ikke skal medføre restriksjoner på utnyttelse av jord- og skogbruksressursene utover det som følger av annet lovverk.

Flertallet viser til vedlegg 1 til RPRVV, der det heter:

"Videre er det ikke adgang til å gi utfyllende bestemmelser med bindende rettslig virkning i LNF-områder for bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring. Heller ikke bestemmelser i 100-metersbeltet langs vassdrag (§20-4, andre ledd bokstav a og f) vil hjemle forbud mot tiltak og anlegg som har direkte tilknytting til tradisjonell landbruksvirksomhet."

Flertallet viser til høringsuttalelse fra Landbruksdepartementet der departementet sier at det forutsetter at vernet ikke medfører restriksjoner på utnyttelse av ressursene langs vassdrag og i nedbørfelt til jord-bruks-, skogbruks- eller turistformål utover det som eksisterer i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til rette for lokal næringsutvikling, og i utmarksområder særlig basert på egne naturressurser. Når det i dagens rikspolitiske retningslinjer i pkt. 3 er gitt anvisning på at det ved forvaltningen av de vernede vassdrag må "særlig legges vekt på å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø", rekker denne målangivelsen langt utover vassdragsvernet. Mange berørte lokalsamfunn oppfatter verneplanen som et generelt arealvern. Disse medlemmer mener man må sikre at restriksjoner som følger med verneplanen ikke praktiseres slik at det gripes sterkere inn i det lokale arealplanarbeidet enn nasjonale hensyn skulle tilsi.

Disse medlemmer mener det bør vises stor respekt for det lokale selvstyre og lokal arealforvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor å jobbe for at rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag bør gjenomgås på nytt med klarere presisering i forhold til vernets hensikt. Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag på nytt, både for å gjøre disse mer liberale og for å få en klarere presisering i forhold til vernets hensikt og omfang."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forskriften om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPRVV) ligger til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven langs vernede vassdrag. Retningslinjenes virkeområde er i hovedsak langs vassdraget, men også andre deler av nedbørfeltet er omfattet dersom det er faglig dokumentert at områdene har betydning for verneverdiene.

Disse medlemmer påpeker at RPRVV er begrunnet ut fra Stortingets syn om at verneverdiene som har medført at et vassdrag er inkludert i verneplanen for vassdrag, heller ikke bør forringes eller ødelegges av andre typer tiltak. Disse medlemmer har registrert at det fra lokalt hold har framkommet kritikk av verneplanarbeidet, hvor ikke først og fremst vassdragsvernet oppfattes som problematisk, men snarere RPRVV. Retningslinjene gjelder inntil 100 meters bredde langs sidene av vernede vassdrag - og det hevdes at de medfører restriksjoner på nesten enhver utnyttelse av dette arealet som ligger i retningslinjene, og dette anses for inngripende i lokale forhold og er unødvendig av hensyn til vassdragsvernet. Disse medlemmer har imidlertid ikke fått konkrete eksempler på dette og ser ikke at det er grunnlag for å svekke RPRVV.

Disse medlemmer mener imidlertid at det kan være behov for en gjennomgang av hvordan RPRVV har fungert. I tillegg er det et sannsynlig overlapp med innføringen av vanndirektivet og planlegging etter plan- og bygningsloven langs vernede vassdrag, og det vil derfor være naturlig å revidere RPRVV i den forbindelse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det fra lokalt hold er gitt klart uttrykk for at det for flere vassdrag ikke først og fremst er selve vassdragsvernet som oppfattes som problematisk, men i større grad de gjeldende forskriftene med rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Når det mange steder blir lagt sterke restriksjoner på bruken av arealene i et belte på 100 m bredde på begge sider av vassdraget, blir dette oppfatta som sterk statlig overstyring av lokale forhold og som unødvendig av hensyn til vassdragsvernet. Dette medlem har forståelse for disse innvendingene.

Når det i dagens rikspolitiske retningslinjer i pkt. 3 er gitt anvisning på at det ved forvaltningen av de vernede vassdragene må "særlig legges vekt på å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø", rekker denne målangivelsen langt utover vassdragsvernet. Vern som ikke er direkte knytta til vannkraftutbygging bør etter dette medlems mening ikke omfattes av verneplanen, men skje ved hjelp av andre virkemidler, som vern etter naturvernloven, i form av landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark, eller lokale bestemmelser med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Dette medlem støtter derfor henstillingen om å be Regjeringen foreta en revisjon av de rikspolitiske retningslinjene, slik at de i større grad begrenses til å ivareta de verneverdiene som er direkte knytta til vassdragene. Dette medlem vil også understreke at de rikspolitiske retningslinjene skal brukes med varsomhet. Det må utvises stor respekt for det lokale selvstyre og lokal arealforvaltning. Det må blant annet klargjøres at det ut fra lokale forhold kan godtas at vernebeltet gjøres smalere enn 100 m eller utelates helt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Samlet plan sammen med Verneplanen for vassdrag har lagt rammene for hvilke vassdrag som kan konsesjonsbehandles. Samlet Plan for vassdrag er en nasjonal plan hvor gjenstående utbyggingsprosjekter er plassert i kategorier på bakgrunn av prosjektenes miljøkonflikter og økonomi.

Flertallet viser til at Samlet plan ble utformet på 1980-tallet, og har vært lite endret siden den gang. Mange av vannkraftprosjektene som er beskrevet i Samlet plan er nå vesentlig endret, blant annet med hensyn til vurderinger i forhold til miljø og økonomi.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det stadig pågår en teknologisk utvikling som gjør vannkraftutbygginger mer miljøvennlige, blant annet i form av mindre synlige inngrep i naturen. Dette flertallet har merket seg at Regjeringen har satt i gang et arbeid med omlegging av Samlet plan, og er positiv til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vannkraftprosjekter med installert effekt opptil 1MW, eller med en årsproduksjon på inntil 5GWh, ikke er omfattet av kravet om samlet planbehandling. Flertallet viser videre til at Olje- og energidepartementet i proposisjonen tilrår at grensen for prosjekter som skal behandles i samlet planbehandling, heves fra 1MW til 10MW installert effekt eller en årsproduksjon på inntil 50GWh. Endringen vil omfatte både tradisjonelle småkraftverk som behandles etter vannressursloven samt reguleringer og overføringer som behandles etter vassdragsreguleringsloven.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget fra departementet om en slik heving av grensen for prosjekter som skal behandles etter Samlet planbehandling. Den foreslåtte hevingen vil redusere virkeområdet til Samlet plan og gjøre det pågående omleggingsarbeidet med Samlet plan enklere. Samtidig vil saksbehandlingen knyttet til små vannkraftverk bli betydelig forenklet.

Dette flertallet mener at det forenklingsarbeidet Regjeringen har satt i gang på dette feltet er viktig for å få utløst det potensialet som ligger i slike mindre vannkraftprosjekter. Dette flertallet viser til at det har vært bred oppslutning om å forenkle saksbehandlingsrutinene for mikro- og minikraftverk, jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004). Dette flertallet viser videre til andre viktige forenklinger som heving av grensen for NVEs konsesjonsmyndighet fra 5MW til 10MW, heving av grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven fra 1000 til 4000 naturhestekrefter, og det ble ikke lenger en plikt for konsesjonsmyndighetene å forelegge alle saker over 20000 naturhestekrefter for Stortinget før konsesjon gis. Slike forenklinger gjør det enklere for grunneiere å etablere små vannkraftanlegg, og dette flertallet viser til den store interessen for å bygge ut mini-, mikro- og småkraftverk, som vil gi et verdifullt bidrag til den norske kraftbalansen. Dette flertallet har merket seg at i 2003 gav NVE konsesjon til ti små vannkraftverk som vil gi en produksjon på 78GWh.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Samlet plan ble utformet på 1980-tallet, og har vært lite endret siden den gang. Mange av vannkraftprosjektene som er beskrevet i Samlet plan er nå vesentlig endret, bl.a. med hensyn til vurderinger i forhold til miljø og økonomi. Det pågår stadig en teknologisk utvikling som gjør vannkraftutbygginger mer miljøvennlige, blant annet i form av mindre synlige inngrep i naturen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at suppleringen av verneplanen opprinnelig skulle samordnes med omleggingen av Samla plan, men denne er noe utsatt på grunn av innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Regjeringen vil legge frem et forslag til omlegging av Samla plan i 2006. Sosialistisk Venstreparti har tidligere kritisert Regjeringen for ikke å være raske nok med innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Disse medlemmer viser til at Regjeringen mener det er behov for en gjennomgang av vassdrag i Samla plan for å fastslå hvilke som skal vurderes nærmere for supplering av verneplanen. Disse medlemmer mener det er naturlig med en ny supplering av verneplanen i 2006 når dette er gjort.

Disse medlemmer registrerer at av de vedtatte 37 nasjonale laksevassdragene inngår de fleste i Verneplan for vassdrag. Stortinget la til grunn at et forslag til supplering og ferdigstilling av 50 nasjonale laksevassdrag skulle fremmes samtidig med forslagene om supplering av Verneplan for vassdrag og omleggingen av Samla plan. Ifølge Regjeringen har dette vist seg vanskelig, fordi utredningsarbeidet har vist seg å være mer omfattende enn forutsatt, og at Miljøverndepartementet ønsket en noe lengre høringsperiode for å sikre god tid til lokal behandling av de enkelte forslagene. Disse medlemmer forventer at Regjeringenvil legge fram endelig forslag til supplering og ferdigstilling av 50 nasjonale laksevassdrag høsten 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i dag ikke er adgang til å gi konsesjoner for ny kraftutbygging i vernede vassdrag. Dette innebærer at bare nye utbygginger som ikke utløser konsesjonsplikt er tillatt i vernede vassdrag. Flertallet har merket seg at Olje- og energidepartementet i proposisjonen foreslår å åpne for konsesjonsbehandling av mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser i denne forbindelse til følgende flertallsmerknad i innstilling til Tilleggsmeldingen til Klimameldingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002):

"Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget ved flere anledninger har uttrykt støtte til økt bruk av mikro- og minikraftverk. I vassdrag som vernes mot kraftutbygging, må det likevel kunne tillates utbygging av slike småkraftverk når disse ikke medfører vesentlige inngrep i naturen."

Dette flertallet viser videre til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 277 (2002-2003):

"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil derfor signalisere støtte til en forenkling av dagens konsesjonsregler, slik at Stortingets intensjoner blir fulgt opp."

Dette flertallet viser til at en konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk vil gi et bedre grunnlag for å vurdere miljøvirkningene av inngrepet og om verneverdiene blir påvirket, fordi tiltaket da blir underlagt mer omfattende behandling enn ved en vurdering av om konsesjonsplikt foreligger. Dette flertallet understreker at en forutsetning for å gi konsesjon er at verneverdiene uansett ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjøre det enklere å etablere minikraftverk i Norge, og støtter forslaget om å heve grensen for prosjekter som skal behandles i samlet planbehandling fra 1 MW til 10 MW installert effekt eller en årsproduksjon på inntil 50 GWh. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets holdninger og tidligere forslag. Endringen vil omfatte både tradisjonelle småkraftverk som behandles etter vannressursloven samt reguleringer og overføringer som behandles etter vassdragsreguleringsloven.

Disse medlemmer viser til at dette følger opp andre viktige forenklinger som heving av grensen for NVEs konsesjonsmyndighet fra 5 MW til 10 MW, heving av grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven fra 1000 til 4000 naturhestekrefter, og at det ikke lenger er en plikt for konsesjonsmyndighetene å forelegge alle saker over 20000 naturhestekrefter for Stortinget før konsesjon gis. Slike forenklinger gjør det enklere for grunneiere å etablere små vannkraftanlegg, og viser til den store interessen for å bygge ut mini-, mikro- og småkraftverk, som vil gi et verdifullt bidrag til den norske kraftbalansen.

Disse medlemmer støtter at det gjøres mulig å bygge mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag, men mener at denne muligheten skal gjøres så romslig som mulig, slik at det i stor grad blir en lokalpolitisk vurdering. Regjeringen har lagt opp til at kraftverk mindre enn 1 MW skal kunne konsesjonsbehandles, men med unntak i Bjerkreim hvor det foreslås en 3 MW-grense. Disse medlemmer vil ta til orde for en generell grense på 3 MW i vernede vassdrag.

Disse medlemmer viser videre til at vassdragenes størrelse er forskjellig, noe som kan gi uheldige utslag enkelte steder dersom man bare legger til grunn en MW-grense. Det må derfor i noen tilfeller alternativt legges til grunn en prosentvis andel av vassdragets sl­ukeevne. Dette kan eksempelvis gjøres ved at man vurderer en større prosentvis del av det som er mer enn middelvannføringen i vassdraget, alternativt en mindre del av middelvannføringen, som et alternativ til en MW grense.

Disse medlemmer foreslår:

"Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 3MW i vassdrag som er vernet etter Verneplan for vassdrag."

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for å åpne for konsesjonsbehandling av mindre kraftverk i vernede vassdrag basert på vassdragets slukeevne, i tillegg til en MW-grense.

Det fremmes sak om dette til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må kunne gis konsesjon for bygging av små kraftverk i verna vassdrag også med større effekt enn 1 MW. Dette skal kun gjelde vassdrag som har stor vannføring i deler av året. Det vil øke produksjonen og bedre økonomien i prosjektet uten at det i vesentlig grad går utover vassdragets egenart. For å bevare et naturlig preg må det stilles strengere krav til minstevannføring enn i vassdrag som ikke er verna. Inntil det vinnes erfaring på dette området, bør det settes ei øvre grense på 1,5 MW.

Dette medlem foreslår:

"I verna vassdrag kan det gis konsesjon for bygging av kraftverk med effekt opp til 1,5 MW dersom vannet i deler av året med stor vannføring, kan utnyttes uten at det går utover vassdragets egenart."

Komiteenviser til at Olje- og energidepartementet i forbindelse med suppleringen av verneplanen satte ned en styringsgruppe med ledelse og sekretariat fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN), og med en rådgivende gruppe for suppleringsprosjektet bestående av representanter for kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og bransje- og interesseorganisasjoner.

Komiteenviser til at denne styringsgruppen valgte ut 81 vassdrag/objekter for vurdering av vern, hvorav 5 objekter er tidligere vernede vassdrag hvor vernegrensene vurderes justert. Komiteen har merket seg at utvelgelsen av vassdrag bygget på at Verneplan for vassdrag inneholder, og fortsatt skal inneholde, vassdrag med vesentlige verneverdier og et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Komiteen viser til at blant disse 81 vassdragene anbefalte styringsgruppen at 64 vassdrag vernes gjennom supplering av verneplanen.

Komiteen har merket seg at basert på styringsgruppens forslag utarbeidet NVE en innstilling hvor 38 vassdrag ble foreslått vernet gjennom suppleringen av verneplanen. Ytterligere 2 vassdrag ble foreslått vernet etter naturvernloven gjennom en justering av grensene for Saltfjellet nasjonalpark. For 6 vassdrag mente NVE at hensynet til verneverdier og urørthet i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom eksisterende eller planlagte verneområder etter naturvernloven. For 30 av vassdragene ble det ikke anbefalt vern, mens en justering av vernegrensene ble anbefalt for 4 av 5 vassdrag. Komiteen har merket seg at NVEs innstilling innebar at et utbyggingspotensial på om lag 6TWh vernes.

Komiteen viser til at i Olje- og energidepartementets proposisjon er 48 av de 76 nye vassdragene som var vurdert av styringsgruppen, foreslått vernet gjennom supplering av verneplanen. I tillegg foreslås 2 vassdrag vernet etter naturvernloven gjennom en justering av grensene for Saltfjellet nasjonalpark. For 3 vassdrag mener departementet at verneverdiene og hensynet til urørthet blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom vern etter naturvernloven. Komiteen har videre merket seg at departementet dessuten tilrådde vern av 2 vassdrag som ble tatt ut i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av Sauda-utbyggingen: Vaulo med Langfossen og Saltåna og Åbødalsvassdraget. Departementet anbefaler videre en justering av vernegrensene for 4 av de 5 objektene som har vært vurdert.

Komiteen viser til at departementets forslag innebærer vern av vassdrag med et utbyggingspotensial på om lag 7,3TWh/år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det i tillegg til de 81vassdragene som styringsgruppen fra NVE, DN og en rådgivende gruppe for suppleringsprosjektet vurderte, er det omstridte vassdrag i flere fylker som ikke er vurdert. Disse medlemmer viser til at det er verneverdige vassdrag som ikke er vurdert, og at det innledende arbeidet burde ha vært mer omfattende og inkludert vurdering av flere vassdrag.

Komiteen vil nedenfor kommentere de enkelte vassdrag som har vært vurdert i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Vern av Sølna i Hedmark bør utvides til hele vassdraget, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Vern av Tunna i Hedmark bør utvides til hele vassdraget, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at elva Måråi i Skjåk kommune, som ett av vassdragene i Øvre Otta, av Regjeringen er foreslått innlemma i Verneplan for vassdrag. NVE på sin side viste til at de eksisterende kraftverksinngrepene i nedre deler av elva reduserte vassdragets verdi som et helhetlig sidevassdrag i Øvre Otta, og anbefalte ikke vern. Dette medlem viser til at nedre deler av Måråi inngår i den planlagte Breidalsoverføringa, og at inntak av flomvannet fra Måråi vil gi en gevinst på 40 GWh i årlig kraftproduksjon. Å ta ut 750 m av de nedre delene av Måråi, som er sterkt preget av tidligere kraftverksinngrep, fra verneplanen vil ha få negative naturkonsekvenser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"750 m av de nedre delene av elva Måråi i Skjåk kommune tas ut av Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Vinda skal tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietviser til at Sigdal kommune og Buskerud fylkeskommune er imot vern av vassdraget. Elva har vært utnyttet til tømmerfløting og sagbruk. Det finnes rester av dammer, og i Kvernhusvatnet er det en nyere inntakt dam. Moderne skogsdrift preger store deler av området, med snauhogst, planting og skogsbilveier. Vegdirektoratet viser til at det på sikt vil være behov for utbedring av bruer over vassdraget. Nedalselva ble vurdert i verneplan IV, men ble ikke vernet med henvisning til at vernet ved Smioa og Vergja dekker regionen typemessig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke se at det har kommet nye momenter i forhold til vern av Nedalselva og går derfor imot vern.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Nedalselva tas ikke inn i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Godfarfossen (Dagali) i Buskerud inkluderes i verneplanen, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Skoevassdraget i Telemark bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til tidligere merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Åmli kommune går imot vern av Tovdalsvassdraget ovenfor Herefossfjorden. I høringsuttalelse til NVE gikk også Froland kommune og Bygland kommune imot vern. Kommunene viser til at næringslivet er svakt, og at området ikke tåler en ytterligere svekking av næringsgrunnlaget. I møter med komiteen har lokale instanser særlig uttrykt uro for at det kan bli lagt restriksjoner på bruken av arealene langs vassdraget. Dette medlem viser til at komiteens flertall går inn for at de rikspolitiske retningslinjene gjennomgås, slik at disse i større grad begrenses til å ivareta de verneverdier som er direkte knyttet til vassdraget. Dette medlem kan likevel ikke utelukke at et vern vil medføre visse restriksjoner på arealbruken langs vassdraget, og mener at verneverdiene bør ivaretas gjennom lokal planlegging.

På denne bakgrunn mener dette medlem at Tovdalsvassdraget ikke bør inngå i verneplanen, og fremmer følgende forslag:

"Tovdalsvassdraget inntas ikke i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at flertallet støtter Regjeringens forslag om vern av Tovdalsvassdraget ovenfor Herefossfjorden. Imidlertid har også området fra Herefossfjorden og ned til kysten store miljø- og friluftslivsverdier. Flertallet viser til at det på befaringene og i høringene med komiteen kom frem at en fra kommunenes side ikke var motstandere av vern mot kraftutbygging, men bekymret for konsekvensene av 100-metersbeltet.

Flertallet viser til merknadene vedrørende praktiseringen av de rikspolitiske retningslinjene ovenfor i denne innstillingen. I lys av dette ønsker flertallet vern av resten av vassdraget helt ned til utløpet, og ber Regjeringen iverksette forarbeidene til en verneprosess.

Flertallet fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Tovdalsvassdraget også nedenfor Herefossfjorden vernes."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener videre at hele Tovdalsvassdraget skal tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Høyeåna bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kvinesdal kommune og Vest-Agder fylkeskommune går imot vern av vassdraget. Litleåna ble vurdert i verneplan IV, men ble ikke vernet med henvisning til konsesjonsbehandling og at dette kunne ivareta eventuelle verneinteresser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Litleånavassdraget går gjennom nærings- og boområder i nedre del av kommunen, og et vern kan hemme utviklingen i kommunen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, går derfor kun inn for vern av Litleåna ovenfor Eftestøl.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

"Litleåna nedenfor Eftestøl tas ikke inn i Verneplan for vassdrag."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at Litleånå ikke bør inngå i verneplanen, og fremmer følgende forslag:

"Litleåna tas ikke inn i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Sokndalselva i Rogaland bør inkluderes i verneplanen, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, konstaterer at det for Bjerkreimsvassdraget er foreslått en særskilt grense på 3 MW for så vidt gjelder små kraftverk som kan konsesjonsbehandles. Flertallet støtter dette under forutsetning av at hensynet til verneverdiene i vassdraget uansett ikke må svekkes ved en eventuell utbygging av mindre kraftverk, og en forutsetning for konsesjon derfor vil være at verneverdiene i vassdraget ikke reduseres.

Flertallet viser til sine kommentarer om presisering av rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPRVV) og om mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag i innstillingens generelle del.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget vedtar at det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 3 MW i Bjerkreimsvassdraget."

Flertallet har ingen ytterligere merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Bjerkreim har store miljøverdier og renner gjennom et område som er viktig for friluftsinteressene. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om vern av Bjerkreimsvassdraget, men vil påpeke behovet for en likebehandling av vernede vassdrag når det gjelder restriksjoner i forhold til småkraftverk. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det kan gis konsesjoner for småkraftverk opp til 3MW i Bjerkreimsvassdraget, mens grensen i øvrige vassdrag skal være 1MW.

Disse medlemmer foreslår:

"Grensen for konsesjonsbehandling i Bjerkreimsvassdraget skal være 1MW."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er en sterk lokal interesse for å forvalte Bjerkreimsvassdraget innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Bjerkreimselva er i dag ei av landets beste lakseelver. Bjerkreim kommune har som del av kommuneplanen laga en egen vassdragsplan der det ligger inne et område på 30 m på hver side av vassdraget som er regulert. Bjerkreim eleveeierlag har laga driftsplan, og sammen med kommunens vassdragsplan, mener dette medlem at elva blir godt forvalta uten ytterligere vern. Bjerkreim og Gjesdal kommuner og NVE har gått imot vern av vassdraget. Fra lokalt hold blir det pekt på at restriksjoner knytta til arealbruken langs vassdraget vil få store konsekvenser for næringsliv og bosetting i det trange dalføret. Det er også stor interesse for å bygge små vannkraftverk i vassdraget.

Dette medlem har som primærstandpunkt at Bjerkreimsvassdraget ikke bør tas inn i verneplanen. Dette medlem konstaterer at det ikke blir flertall for å unnta Bjerkreimsvassdraget fra vern, og går derfor med og danner flertall for å åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 3 MW når vassdraget vernes. Dette medlem er også av den oppfatning at kommunens regulering av et 30 m belte langs vassdraget er tilstrekkelig for å ivareta verneverdiene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg forslaget i proposisjonen om at ikke Guddalsvassdraget tas inn i verneplanen, støtter dette, og ber om at dette tas hensyn til når grensene for den planlagte nasjonalparken i området fastsettes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Guddalselva i Hordaland inkluderes i verneplanen, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Voss kommune er for vern av Nærøydalselvi, med unntak av Jordalselvi som ligger i Hordaland fylke og som er en sideelv til Nærøydalselvi. Det fremheves at Jordalselvi representerer en ressurs som kan ha vesentlig betydning for videre bosetting og utvikling av det lille jordbrukssamfunnet i Jordalen.

Flertallet har ingen ytterligere merknader, og støtter at Nærøydalselvi vernes, med unntak av sideelva Jordalselvi.

Flertallet foreslår:

"Sideelva Jordalselvi tas ikke inn i Verneplan for vassdrag ved vern av Nærøydalselvi."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener vern i Erdalselvi skal gjelde hele nedbørsfeltet, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Indre Offerdalselvi bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener Ytre Offerdalselvi bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,viser til at Naustdal kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og fylkesmannen i Sogn og Fjordane er imot vern av Nausta. Det fremheves at vassdraget utgjør en svært viktig naturressurs for Naustdal kommune, og kan ha betydning for bosetting og utvikling av kommunen.

Flertallet har med interesse merket seg det pågående "Flerbruksprosjektet for Nausta", som representerer en interessant kombinasjon av bruk og vern av vassdraget. Flerbruksplanen er spesiell i og med at dette er en omvendt planprosess, der miljøverdiene skal komme først. Flertallet er også kjent med tiltaket "Nausta - ei framtid for villaksen", som er et forsk­ningsprosjekt for å utvikle laksestammen i Nausta.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen ytterligere merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at om Nausta blir tatt ut av verneplanen, må det videre arbeidet med flerbruksplanen skje i et nært samarbeid med departementet.

Dette medlem viser til at Naustdalsvassdraget utgjør 3/4 av arealet i Naustdal kommune. Kommunen påpeker at vassdraget med nedbørsfelt er kommunens viktigste naturressurs, og at god bruk av naturressursene med solid miljøforankring er svært viktig for å sikre bosetting og videre næringsutvikling. Dette medlem støtter den lokale målsettinga om flerbruk, der fornuftig bruk skal kombineres med vern, og mener at det er viktig å kunne videreføre kommunens flerbruksprosjekt. Prosjektet inneholder blant annet klare mål for natur og miljø og hvordan en kan ta vare på verneverdiene i vassdraget. De øvre delene av vassdraget, og en stor del av kommunens areal, er dessuten omfatta av det nylig opprettede Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde.

Naustdal og Gloppen kommuner, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og NVE har gått imot vern. Dette medlem ønsker at Naustdalsvassdraget skal unntas fra verneplanen, men ønsker heller ikke ei stor magasinutbygging i vassdraget.

Dette medlem foreslår:

"Nausta tas ikke inn i Verneplan for vassdrag."

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er betydelig lokal motstand mot at Storelva (Skjerdalen) tas inn i Verneplanen. Flertallet viser til at et samlet kommunestyre i Gloppen kommune har gått inn for at hele Storelva (Skjerdalen) tas ut av listen for supplering av Verneplan for vassdrag.

Flertallet mener at det er viktig at brukerne i Skjerdalen må kunne utnytte ressursene som finnes i området for å sikre videre bosetting. Bygging av småkraftverk vil være med på å sikre videre drift av den veiløse gården i Skjerdalen. Et småkraftverk kan også skape grunnlag for ny drift ved settefiskanlegget som har stått tomt den siste tiden.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår at Storelva (Skjerdalen) ikke tas inn i Verneplan for vassdrag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

"Storelva (Skjerdalen) tas med i Verneplan for vassdrag, med unntak av nederste del av elva, som er innenfor eksisterende konsesjon."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Velledalselva må tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Måna bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Skorgeelva bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Farstadelva bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er stor lokal bekymring for at et 100 m-belte langs elva Svorka skal legge tyngende restriksjoner på næringsvirksomheten. Det er store landbruksinteresser i området langs vassdraget.

Dette medlem mener at verneinteressene bør ivaretas gjennom lokal planlegging, og fremmer følgende forslag:

"Elva Svorka i Sør-Trøndelag inntas ikke i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Garbergelva i Sør-Trøndelag skal vernes i sin helhet og ikke bare delvis, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Håvikvassdraget bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i den generelle del av innstillingen og understreker at jordbruket ikke må få redusert sin aktivitet langs Jørstadelva. Snåsa er ei viktig jordbruksbygd med gode dyrkingsforutsetninger langs elva.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen ytterligere merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Jørstadelva i Snåsa kommune går tvers gjennom et av Namdalens mest verdifulle landbruksområder og at området er av stor næringsmessig betydning for regionen. Et vern av elva vil bety at også en stor del av kulturlandskapet blir båndlagt. Et vern vil i så måte hindre muligheter for utvikling i landbruket, utvikling av tilleggsnæringer og naturbasert reiseliv i et område som har stort behov for å skape nye og framtidsrettede arbeidsplasser.

Dette medlem vil understreke at NVE i sin innstilling slo fast at Jørstadelva ikke har potensial for utbygging for vannkraft. Det er dermed liten risiko for at elva vil bli utbygd selv om det ikke fattes et eksplisitt vernevedtak. Derimot vil et vernevedtak legge sterke bindinger på områdene rundt elva som er av stor betydning for virksomhetene i lokalsamfunnet. Dette medlem vil i den sammenheng peke på at nesten halve av arealet i kommunene allerede er vernet gjennom den vedtatte nasjonalparken fra Verdal til Lierne.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Jørstadelva i Snåsa kommune inkluderes ikke i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Kongsmoelva foreslås vernet, samt at to andre elver som ikke utgjør en del av Kongsmo-vassdraget også foreslås inkludert i vernet. Dette medlem har merket seg at det lokalt er tilslutning til vern av Kongsmoelva, men sterk motstand mot å inkludere de to andre elvene. Å inkludere disse er heller ikke i tråd med NVEs anbefaling.

Dette medlem viser til at selv om de to elvene Nordfolda og Kvernelva renner ut i samme nedbørsfelt som Kongsmoelva, så kan de ikke sies å være sideelver til denne elva. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot vern av Nordfolda og Kvernelva, men ønsker at Kongsmoelva, som også er det vassdraget hvor det faktisk er påvist viktige verneverdier, blir vernet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å verne Kongsmoelva. Elvene Nordfolda og Kvernelva unntas fra vern."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at Bindal kommune og Nordland fylkeskommune går imot vern av vassdraget. Særlig er man lokalt bekymret for at planer om et kalksteinsbrudd vil stanse opp på grunn av de rikspolitiske retningslinjene om 100-metersbeltet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at et vern av vassdraget ikke må være til hinder for drift av det planlagte kalksteinsbruddet. Dette flertallet har ingen ytterligere merknader, og støtter forslaget i proposisjonen om at vassdraget vernes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har ellers ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke se bort fra at vassdragsvern kan komme i konflikt med etableringen av kalksteinsbrudd, og mener at Urdvollelva ikke bør tas inn i verneplanen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Urdvollelva i Nordland inntas ikke i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Eidevassdraget bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti minner om at da naturvernorganisasjonene lanserte kravet om en utvidelse av Verneplan for vassdrag, var det spesielt to vassdrag som verneinteressene hadde i tankene: Sauda med Lingvangsfossen og Vefsnavassdraget - de siste store gjenværende vassdragene i norsk natur. Nå blir store deler av vassdragene i Sauda inklusiv Lingvangfossen lagt i rør, mens Vefsnavassdraget fortsatt ligger urørt av kraftutbygging. Disse medlemmer mener dette er anledningen til å sikre at Vefsnavassdraget gis et varig vern.

Disse medlemmer påpeker at etter norske forhold er Vefsna virkelig diger. Vassdraget drenerer et nedbørfelt på over 4000 km2. Det er nesten to ganger så mye som Vestfold fylke (2200 km2). Bare tolv vassdrag i Norge er så store. Tre av dem tåler karakteristikken lite berørt. To er vernet, Tana og Trysilelva. Vefsna er det tredje.

Disse medlemmer mener at Norge har et moralsk ansvar til å bevare naturarven for å sikre uberørt naturvariasjon, og bevare bredden i Norges tildels unike flora og fauna. Norges vassdragsnatur er en del av vår globale fellesarv, og vi er internasjonalt forpliktet til bevare den. Det innebærer å verne uberørt natur. Disse medlemmer mener at å verne Vefsna mot utbygging er vår beste mulighet til å sikre fremtidige generasjoners mulighet til å oppleve Vefsnavassdragets særpreg, og samtidig sikre lokal verdiskapning og bosetning på naturens premisser.

Disse medlemmer påpeker at nesten 20 pst. av Vefsnas areal på norsk side regnes som (kvalifisert) villmark, og over 60 pst. er inngrepsfrie områder. I forbindelse med arbeidet med verneplanen, har Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning gitt de ulike elvene karakterer fra en til fire for en rekke verneverdier. Vefsna fikk full score, fire poeng av fire mulige, for alle de vurderte fagfeltene: Geologisk mangfold, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv, kulturmiljø, samiske interesser og landbruk. I tillegg har Vefsna også et meget stort potensial for turisme og laksefiske.

Disse medlemmer har registrert at Vefsna gjerne kalles "den siste store elva", og understreker dens unike verneverdi og sammenfallende store symbolverdi for Norge som miljønasjon. Fram til slutten av 1970-tallet, da elva ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, var Vefsna rangert som Norges tiende beste lakseelv. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for naturforvaltning regner med å kunne friskmelde Vefsna i løpet av få år, og elva er derfor med på listen over vassdrag som er særlig aktuelle som nasjonale laksevassdrag. Langs de 150 kilometerne med lakseførende elv, er det en gammel og rik kulturhistorie til laksefisket som fortsatt er levende, og som disse medlemmer mener kun vil leve videre hvis vassdraget vernes og gis status som nasjonalt laksevassdrag.

Disse medlemmer viser til at det regjeringsoppnevnte Villaksutvalget i mars 1999 la fram forslag til tiltak for å styrke de norske laksebestandene. Vefsna ble da foreslått som nasjonalt laksevassdrag. Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget var den alvorlige situasjonen for villaksen. I første runde med oppnevnelse av nasjonale laksevassdrag var Sosialistisk Venstreparti alene om å ville gi Vefsna denne statusen, men endelig supplering skal skje høsten 2005, og disse medlemmer forventer at Vefsnavassdraget blir inkludert da.

Disse medlemmer mener at ved et vern av Vefsna vil lokale og nasjonale hensyn gå hånd i hånd. Det handler om verdier og om veivalg i bruken av naturressurser. Vern i denne sammenhengen handler ikke om ikke å utnytte naturen, det handler om å opprettholde naturen slik at den kan brukes til å skape bærekraftige og attraktive bygder. Valget blir mellom naturvern og biologisk mangfold, opprettholdelse av kulturlandskap og utvikling av lakseressurser og turisme. Eller naturinngrep, anleggsvirksomhet, tap av næringsgrunnlag og landbruk, fiske og turisme for å øke kraftproduksjonen i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Vefsna vernes og tas inn i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Rana kommune, Rødøy kommune og Nordland fylkeskommune går imot vern av Glomåga. Store deler av vassdraget er allerede verna etter naturvernloven, og de nordlige delene ligger innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Som sekundærstandpunkt har de berørte kommunene fremma ønske om at sideelva Tverråga tas ut av verneplanen. Det er lite påviste verneverdier i denne sideelva.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å verne Glomåga. Sidevassdraget Tverråga unntas fra vern."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Storelva (Saltfjellet) i Nordland skal inkluderes i verneplanen selv om konsesjon er avslått, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Indre Stelåga bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Ytre Stelåga bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Nattmoråga bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Tespa bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Bjøllåga bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at lokalsamfunnet er svært opptatt av å ta vare på Beiarelva som lakseelv. Det blir fra Regjeringen ikke foreslått å verne hovedvassdraget som er forholdsvis sterkt påvirka av kraftutbygging, men de tre sideelvene Store Gjeddåga, Tollåga og Tverråga. Beiarn kommune og Nordland fylkeskommune går imot vern.

Dette medlem viser til at Beiarn kommune allerede er sterkt berørt av vern, blant annet ved vedtak om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Store deler av elva Tverråga er allerede verna gjennom nasjonalparkvedtaket. Når det gjelder Store Gjeddåga og Tollåga mener dette medlem at lokalsamfunnet må kunne beholde råderetten med å forvalte vassdragene. Det vises til videreutvikling av landbruksnæringa og til mulighet for å bygge mindre kraftverk som kan styrke næringsgrunnlaget.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Beiarelva u/Arstadåga inntas ikke i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Vaulo m/Langfossen og Saltåna ikke har vært underlagt en vurdering i arbeidet med verneplanen, men er foreslått vernet med bakgrunn i at vassdragene ikke ble vedtatt utbygd i forbindelse med behandlingen av Sauda-utbygginga, jf. Innst. S. nr. 274 (2002-2003).

Disse medlemmer mener at vassdrag som skal vernes, bør ha vært på høringsrunder slik at rettighetene til lokaldemokratiet, enkeltpersoner, grunneiere og organisasjoner ivaretas.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at vassdraget gis en ordinær behandling før det eventuelt vernes, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Dette medlem foreslår:

"Vaulo m/Langfossen og Saltåna gis en ordinær behandling før de eventuelt tas med i Verneplan for vassdrag."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Åbødalsvassdraget ikke har vært underlagt en vurdering i arbeidet med verneplanen, men er foreslått vernet med bakgrunn i at vassdragene ikke ble vedtatt utbygd i forbindelse med behandlingen av Sauda-utbygginga, jf. Innst. S. nr. 274 (2002-2003).

Disse medlemmer mener at vassdrag som skal vernes, bør ha vært på høringsrunder slik at rettighetene til lokaldemokratiet, enkeltpersoner, grunneiere og organisasjoner ivaretas.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det ikke lenger er aktuelt med ei større utbygging av Åbødalsvassdraget. Det foreligger derimot ønsker om å bygge mindre kraftverk i den nedre delen av elva. Det var særlig verneverdier i den øvre delen av elva som gjorde at vassdraget blei tatt ut av Sauda-utbyggingen. Småkraftverk i de nedre delene av elva vil ikke komme i konflikt med disse verdiene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Åbødalsvassdraget inntas ikke i Verneplan for vassdrag."

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteen har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Dalelva i Hordaland skal inkluderes i verneplanen selv om konsesjon er avslått, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Øystesevassdraget i Kvam kommune i Hordaland er ønsket vernet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber om at dette vassdraget blir vurdert for vern, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget etter en høringsrunde.

Dette flertalletfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Øystesevassdraget i Hordaland vernes."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Øysteseelva i Hordaland bør inkluderes i verneplanen, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Langvella i Sør-Trøndelag ønskes vernet av Oppdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Flertallet ber om at dette vassdraget blir vurdert for vern, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget etter en høringsrunde.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Langvella i Sør-Trøndelag vernes."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Leirelv-vassdraget i Nordland må vernes, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til supplering av verneplanen ikke på langt nær utgjør et endelig vern av verneverdig vassdragsnatur i Norge, slik forutsetningen var. Disse medlemmer viser til at både NVEs styringsgruppe og SRN har dokumentert at en rekke andre vassdrag har høy verneverdi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på bakgrunn av den fylkesvise gjennomgangen av vassdragene følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utvide suppleringslisten til Verneplan for vassdrag med følgende vassdrag:

Objekt

Fylke

Vassdrag

002/30

Hedmark

Sølna (vernet utvides til hele vassdraget)

002/31

Tunna (vernet utvides til hele vassdraget)

Hovda

Oppland

012/23

Vinda

Fjelldokka

Buskerud

015/9

Dagali (Godfarfoss) utvide vernet til Pålsbufjorden

Eidåi

Sævreelvi

Stavnselvi

Telemark

Skoevassdraget

Håtveitåa

Hovundåi

Aust-Agder

020/3

Tovdalsvassdraget vernet utvides til hele vassdraget

Vest-Agder

022/2

Høyeåna

Isefjærvassdraget

Rogaland

026/1

Sokndalsvassdraget unntatt Barstadgreina

Åbøelva

Ognaåni

Hordaland

045/2

Guddalselva

Øysteseelva

Kvitnoelva/Byteselvi

Vaulaelva

Dalelva

Vosso/Rasdalelvi

Haugdals- og Romarheimsvassdraget

Sogn og Fjordane

073/1

Erdalselvi (vern av hele nedbørsfeltet)

074/2

Indre Offerdalselvi

074/3

Ytre Offerdalselvi

086/3

Storelva (Skjerdalen) (Redusert vern i nedre deler av vassdraget)

Mjølsvikelva

Ortnevikvassdraget

Feioselvi

Møre og Romsdal

097/3

Velledalselva

103/4

Skorgeelva

107/2

Farstadelva

Batnfjordelva

Bygdaelva

Urkeelva

Sør-Trøndelag

123/3

Garbergselva

136/2

Håvikvassdraget

Langvella

Rotla

Nord-Trøndelag

Havdalselva

Grytbogelva

Storåselva i Grana

Figga

Nordland

145/3

Eidevassdraget

151/2

Vefsna

156/3

Tespa

156/4

Bjøllåga

159/3

Storelva

159/4

Indre Stelåga

159/5

Ytre Stelåga

159/6

Nattmoråga

162/2

Vern med Rognlielva

Vasja

Saksenvikelva

Åselivassdraget

Oldervikelva

Kjerringåga

Messingåga

Steikvasselva

Spjeltfjellelva

Leirelvvassdraget

Troms

Rakkfjordelva

Finnmark

220/3

Neselva

220/4

Vesterelva

220/5

Austerelva"

Forrige kapittelNeste kapittel