Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen
fram forslag om utbygging av ny E18 Grimstad-Kristiansand. Prosjektet
omfattar bygging av 38 km firefelts veg frå Øygardsdalen
i Grimstad til Rona i Kristiansand.
Heile strekninga frå Grimstad til Kristiansand
sentrum/Gartnerløkka vil med dette få firefelts
veg, og 74 av 110 km av E18 i Aust-Agder vil få fullgod
standard.
Ein får då kopla saman tofeltsstrekninga
mellom Arendal og Grimstad og firefeltsstrekninga inn mot Kristiansand
sentrum med ein tidsmessig og trygg veg. Vegen får ei breidd
på 20 m og midtrekkverk. I tillegg vert det bygd 8 km gang-
og sykkelveg i tilknyting til lokalvegar, sidevegar og eksisterande
E18.
Det vert lagt til rette for kollektivtrafikk
ved at det vert etablert haldeplassar i dei nye kryssområda.
Det er føresett at ekspressbussar vil nytte ny E18.
Det er venta at om lag 80-90 pst. av trafikken
på eksisterande E18 mellom Øygardsdalen og Dyreparken
vert overført til ny E18. På strekninga forbi
Lillesand vil overføringa bli noko lågare på grunn
av eit større innslag av lokaltrafikk.
Reguleringsplanar for heile strekninga vart
godkjente i 2003 og 2004.
E18 mellom Oslo og Kristiansand er ei av dei
viktigaste stamvegstrekningane i Noreg. Ruta er viktig både for
dei som bur langs vegen, næringslivet som bindeledd mellom
verksemder og marknader, og turismen. Strekninga mellom Grimstad
og Kristiansand er av dei høgast trafikkerte i Agder-fylka.
Sjølv om det dei seinare åra er gjennomført
tiltak for å betre trafikktryggleiken, utgjer strekninga
framleis eit trafikktryggleiksproblem. Den høge trafikkmengda
fører til miljøulemper for dei som bur langs vegen,
og tofelts standard, saman med redusert fartsgrense og dårleg kurvatur,
fører til dårleg framkommelegheit.
Samferdselsdepartementet legg opp til at strekninga frå Øygardsdalen
ved Grimstad til Rona i Kristiansand vert bygd som firefelts veg,
noko som er i samsvar med stamvegnormalane. Erfaringar frå same
type vegar medfører at ein kan vente ein nedgang i personskadeulykkene
på om lag 80 pst., med størst reduksjon i dei alvorlege
ulykkene.
Utbygginga er kostnadsrekna til om lag 3 000
mill. kroner (2004-kroner), fordelt med 2 700 mill. kroner på den
33 km lange strekninga Øygardsdalen-Dyreparken og 300 mill.
kroner på den 5 km lange strekninga Dyreparken-Timenes-Rona.
Med omsyn til at prosjektet blir delvis bompengefinansiert
og ei diskonteringsrente på 8 pst. er samfunnsøkonomisk
netto nytte (NN) rekna til om lag 570 mill. kroner. Netto nytte
over totale kostnader (NN/K) er rekna til 0,2 basert på ei
tradisjonell gjennomføring. Internrenta for heile prosjektet
er rekna til å vere om lag 6 pst.
Utbygging av ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand
er omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011
side 241, og i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan
2006-2015.
Strekninga Øygardsdalen-Dyreparken
inngår i Aust-Agderpakka, jf. St.prp. nr. 30 (2000-2001)
Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av E18 i Aust-Agder,
og er foreslått finansiert ved ei vidareføring
av dette bompengeopplegget.
På grunn av reduserte bompengeinntekter
og auka kostnader som følgje av utbygging til firefelts
veg, er det lagt opp til å auke bompengeperioden med 5 år
og takstane med 20 pst. etter at vegen opnar for trafikk. Etter
dette vil dei statlege midlane utgjere 55 pst. av totalramma, medan
det i den opphavlege finansieringsplanen var føresett at
desse berre skulle utgjere 46 pst. Aust-Agder fylkeskommune har
gitt si tilslutning til denne endringa av Aust-Agderpakka.
Strekninga Dyreparken-Rona er ikkje med i Aust-Agderpakka
og er føresett finansiert med statsmidlar. Departementet
vil tilrå at Stortinget vedtek den reviderte finansieringsplanen
for Aust-Agderpakka som omtalt i proposisjonen.
Aust-Agderpakka hadde opphavleg ei finansieringsramme
på 2 340 mill. kroner. Kostnadsauken som følgje
av standardauke frå tofelts til firefelts veg på strekninga Øygardsdalen-Dyreparken,
har ført til at det totale behovet for finansiering no
er auka med vel 1 000 mill. kroner, til om lag 3 350 mill. kroner. Det totale
bompengebidraget frå Aust-Agderpakka blir 1 500 mill. kroner
(2004-kroner). Med dette vil både høvet til takstauke
og forlenging av bompengeperioden vere utnytta.
Den reviderte finansieringsplanen for Aust-Agderpakka
er nærare omtala i kapittel 3.4 i proposisjonen.
Bompengeinnkrevinga starta opp i november 2001.
I samband med oppstart av OPS-prosjektet E18 Grimstad-Kristiansand
vil det bli vurdert om det er behov for endringar eller tillegg
i avtalen som ligg føre.
Samferdselsdepartementet legg opp til at prosjektet E18
Grimstad-Kristiansand, strekninga Øygarden-Timenes, skal
gjennomførast som det tredje og førebels siste
av dei vedtekne OPS-prøveprosjekta. Føremålet med
OPS-prøveprosjekta er å få erfaringar
med om ein slik modell kan gi gevinstar ved utbygging, drift og vedlikehald
av store vegprosjekt. Departementet legg opp til at prosjektet vert
gjennomført på same måte og etter tilsvarande
modell som OPS-prosjekta E39 Klett-Bårdshaug, jf. St.prp.
nr. 83 (2000-2001), og E39 Lyngdal-Flekkefjord, jf. St.prp. nr.
60 (2001-2002).
Opplegget inneber at eit privat selskap får
den samla oppgåva med å prosjektere, finansiere,
bygge, drive og vedlikehalde strekninga frå kryss E18/Rv
404 aust for Øygardsdalen til kryss E18/Rv 41
ved Timenes i minimum 25 år, men med høve til
forlenging dersom dette viser seg å kunne gi ein betre
verdi på kontrakten for staten. Denne avgrensinga av OPS-prosjektet
er gjort for å få eit rasjonelt opplegg i driftsfasen.
Strekninga Timenes-Rona vil bli bygd ut samtidig, men vil ikkje inngå i
driftsfasen av OPS-kontrakten. Samferdselsdepartementet legg opp
til at arbeidet med å realisere prosjektet kan starte omgåande
og at kontrakt med OPS-selskapet kan bli inngått i løpet
av 2006. Utbygginga vil mest sannsynleg bli ferdigstilt i 2009.
På grunn av storleiken til prosjektet
og ein meir rasjonell finansiering, går Samferdselsdepartementet inn
for ein jamn tilbakebetalingsprofil på dei årlege vederlaga
til OPS-selskapet. Modellen gir OPS-selskapet stor fridom til sjølv å velje
løysingar så lenge krava i kontrakten med Vegdirektoratet
vert følgde. Det er eit mål å plassere
risikoen hos den parten som har best føresetnader for å handtere
den. Dette inneber at OPS-selskapet vil ta ein stor del av risikoen
knytt til opningstidspunkt, utbyggings-, drifts- og vedlikehaldskostnader
og finansieringskostnader.
Uvissa i prosjektet er i hovudsak knytt til
utviklinga i rentenivå og byggekostnader fram til kontraktsinngåing.
Prosjektet vil bli sett ut på internasjonal
konkurranse. Dette OPS-prosjektet vil bli det største vegprosjektet som
blir gjennomført som ein kontrakt, noko som gjer det spesielt
viktig å få ein effektiv konkurranse.
Samferdselsdepartementet tilrår at
Vegdirektoratet set i gang innkjøpsprosessen omgåande
etter at det er fatta vedtak i saka.