Vedlegg: Brev frå Utanriksdepartementet v/utviklingsministeren til utanrikskomiteen, dagsett 12. januar 2005
- Bistand i forbindelse med flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav. Giverlandsmøtet i Genève 11. januar
- Givermøtet etter flomkatastrofen i Asia, Genève 11. januar 2005. Referat
Jeg viser til brev av 12. januar fra utenrikskomiteen med anmodning om den oppsummering som Utenriksdepartementet har utarbeidet etter giverlandsmøtet i Genève 11. januar.
Vedlagt følger oppsummeringen.
Undervedlegg
Hovedpunkter:
– Sterk støtte til FN/OCHAs ledende rolle i koordineringen av den humanitære hjelpen. Denne rollen ble også anerkjent av USA.
– Bred enighet om at lokalt eierskap og samarbeid mellom multilaterale organisasjoner vil være sentralt i gjenoppbyggingen.
– I overkant av 700 mill USD lovet på givermøtet til FNs appell på 977 mill. (dvs. 73 prosent). I tillegg ble det gitt informasjon om betydelige bidrag ut over appellen bl.a. til gjenoppbygging.
– Sterk vektlegging av at fokus på hjelpearbeidet etter tsunamien ikke må overskygge de humanitære behov i andre deler av verden, i første rekke i Afrika.
– Flere land bekreftet at hele eller en stor del av bidragene ville være i form av tilleggsmidler.
– FN arbeider med et forbedret sporingssystem for finansielle bidrag, som både skal sikre at givere følger opp sine løfter og at midlene kommer frem.
– Vektlegging av at nødhjelp og bistand må nå alle rammede befolkningsgrupper også i konfliktområder som Aceh, Sri Lanka og Somalia. Bekymring for tegn på innstramminger i Aceh.
– Fokus på forebygging og tidlig varsling jf. Kobe-konferansen.
Over 70 land deltok på givermøtet i Genève og det var ministerdeltakelse fra de sentrale rammede land og giverland. Møtet har fått bred internasjonal pressedekning. Land som normalt ikke tilhører givergruppen ga tilsagn om finansiell støtte til nødhjelp og gjenoppbygging etter jordskjelv- og flomkatastrofen, f.eks. Russland, Kina, Sør-Afrika, Nigeria, Øst-Timor og Nepal. Mange land bidrar med store in-kind bidrag herunder betydelige militære ressurser. I tillegg vektla noen giver- og mottakerland muligheten for gjeldsletteordninger (bl.a. Frankrike og Indonesia). I mange land hadde frivillige organisasjoners innsamlingsaksjoner gitt rekordstore beløp.
Jan Egeland sa på pressekonferansen etter møtet at man så langt hadde fått løfter om 717 mill. USD av den samlede appell på 977 mill. på møtet. Han regnet med at appellen ville bli fullfinansiert. I tillegg ble det gitt omfattende løfter utenom FN-appellen bl.a. til gjenoppbygging.
Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson presenterte norske bidrag og la særlig vekt på følgende punkter: (i) behov for tilgang og balansert bistand til alle de rammede områder herunder i Aceh, Sri Lanka og Somalia; (ii) behov for effektiv koordinering og arbeidsdeling; (iii) at bistanden etter tsunamien ikke må tas fra andre områder, særlig DR Kongo og Sudan/Darfur (tilleggsmidler); (iv) samt behovet for en mekanisme for å etterprøve at lovede bidrag blir utbetalt og finansieringen av dem. Hun sa at Norges humanitære bidrag til FN-appellen vil bli utbetalt så snart Stortingets godkjenning foreligger, senest tidlig i neste uke, mens vi vil følge opp med overgangsbistand.
Et stort antall land la vekt på nødvendigheten av koordinering både i nødhjelpsfasen og på lengre sikt. FN og OCHA fikk bred anerkjennelse for å ha sikret overordnet koordinering og lederskap i nødhjelpsfasen. Nødvendigheten av en glidende overgang mellom nødhjelp, gjenoppbygging og langsiktig utvikling ble påpekt. FNs stedlige representanter i de rammede land fungerer også som humanitære koordinatorer på landnivå. I det langsiktige gjenoppbyggingsarbeidet var det enighet om at myndighetene i de rammede land må ha en ledende rolle, i samarbeid med multilaterale organisasjoner. Indonesia la særlig vekt på samarbeid med Verdensbanken og Asiabanken.
Egeland og flere ministre advarte mot å la fattige og konfliktherjede land bl.a. i Afrika lide på grunn av bidrag til nødhjelp og gjenoppbygging etter tsunamien. DR Kongo, Sudan/Darfur og Vest-Afrika ble spesielt fremhevet. Følgende land gjorde det klart at hele eller store deler av bidragene ville være tilleggsmidler: Norge, USA, Canada, Australia, Frankrike, Italia, Irland og Nederland. For flere land gjenstår endelig avklaring av finansieringen.
Egeland viste til at FN er i ferd med å opprette et nytt internettbasert system for sporing og etterprøving av finansielle bidrag, i samarbeid med konsulentfirmaet PriceWaterhouseCoopers. Systemet vil gi mulighet til å følge de ulike faser av pengestrømmen: løfte om støtte, tilsagn, utbetaling, prosjektallokering, gjennomføring og avslutning/revisjon. Flere land støttet dette initiativet, herunder Norge. Opprettelsen av en slik mekanisme har også stått sentralt i pressedekningen fra møtet.
Tilgang til alle katastroferammede områder ble vektlagt av en rekke talere, blant annet OCHA/Egeland, Norge, Nederland og Sverige. Flere land oppfordret Indonesia og Sri Lanka til å legge konflikter til side og la gjenoppbyggingen støtte en fredelig utvikling.
Et stort antall land vektla behovet for å innføre bedre varslingssystemer og tiltak for å minke sårbarheten i lokalsamfunnene. Kobe-konferansen vil være en viktig anledning for oppfølging på dette området.
OCHAs pressemelding:
http://www.reliefweb.int/w/rwb.nsf/UNID/9F2AE191C9B5B1AF85256F860078BC61?OpenDocument
Norges innlegg: http://www.dep.no/ud/engelsk/aktuelt/taler/statsraad_b/032171-090326/dok-bn.html