Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det fremlagte forslaget fra representantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og Anne Helen Rui om tiltak for å styrke voldtektsofres rettssikkerhet. Komiteen viser også til Justisdepartementets brev til komiteen av 1. og 25. november 2004. Brevene følger vedlagt denne innstillingen.

Følgende forslag er satt fram av forslagsstillerne:

• 1. Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold, og gjennom dette styrke voldtektsofrenes rettssikkerhet.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sikre voldtatte kvinner rett til bistandsadvokat uavhengig av om saken anmeldes.

• 3. Stortinget ber Regjeringen sørge for tilgjengelig voldtekts- og voldsmottak over hele landet knyttet til helseforetakene, og at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å sikre bevis.

• 4. Stortinget ber Regjeringen vurdere en alternativ sentral finansiering av DNA-registrering, samt vurdere en utvidelse av DNA-registeret.

• 5. Stortinget ber Regjeringen sørge for å iverksette et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til menn som utøver vold.

Komiteen har følgende vurdering av forslagene:

Generelt

Komiteen vil gi forslagsstillerne honnør for å sette fokus på voldtektsofrenes rettssikkerhet. Voldtekt kan ramme både kvinner og menn, og er en svært alvorlig krenkelse av den enkelte. De psykiske skadevirkningene etter en voldtekt kan vare livet ut. Derfor er det etter komiteens mening viktig at politiet og hjelpeapparatet er godt rustet til å bistå dem som har vært utsatt for voldtekt/seksuelle overgrep. Det er også viktig at rettsapparatet behandler disse sakene på en skjønnsom måte.

Komiteen har med bekymring merket seg at anmeldelseshyppigheten og antall anmeldte saker som ender i fellende dom, er lav. Komiteen mener generelt sett at målet for domstolene er å avsi riktige dommer - det er ikke et mål å få flest mulig fellende rettsavgjørelser. Det er imidlertid grunn til å tro at domfellelsesprosenten når det gjelder voldtektssaker spesielt, er for lav. Det er en utfordring for både politi- og påtalemyndighet og for domstolene å bidra til at seksualforbrytere dømmes for begåtte overgrep.

Komiteen er kjent med at helsetilbudet til voldtatte er varierende med hensyn til kvalitet, innhold og organisering av tjenesten rundt om i landet. Komiteen mener det må være en klar målsetting at enhver person som utsettes for vold og seksuelle overgrep skal få et godt og likeverdig hjelpetilbud. Komiteen ber Regjeringen arbeide for å oppfylle denne målset­ningen.

Komiteen viser til at Regjeringen i juni 2004 la frem en ny handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner. Planen inneholder flere tiltak for å bedre situasjonen for personer som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Komiteenmener at dersom flere voldtekter fører til domfellelse, er det god grunn til å anta at dette vil virke forebyggende. Det er samtidig viktig å være klar over voldtektsforbrytelsens spesielle art, og at det er særlig vanskelig å få en fellende dom i slike saker. Ofte fins det ingen andre vitner enn fornærmede, og ord står ofte mot ord. All erfaring tilsier også at det er viktig for ofrene i en rehabiliteringsfase å få plassert skyld.

Komiteen mener det er svært viktig å sørge for et sett av tiltak rundt den fornærmede i denne typen saker, der profesjonalitet må vektlegges meget sterkt: Tilgjengelige og kvalitetssikrede voldtektsmottak, grundig politiarbeid, høy kompetanse i alle ledd i rettsapparatet og bistand og hjelp tilpasset individuelle behov, både i akuttfasen og i rehabiliteringsfasen. Også der saken ikke ender i fellende dom må fornærmede ivaretas på en skikkelig måte. I tillegg må det finnes gode tilbud til dem som velger ikke å utsette seg for den belastning en rettssak kan medføre.

Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner (2004-2007) og særlig tiltakene 22-24. Komiteen viser til at Regjeringen vil ta initiativ overfor Riksadvokaten til utarbeidelse av et rundskriv som tydeliggjør rutinene for behandling av voldtektssaker, ikke minst med hensyn til politi og påtalemyndighetens samarbeid med andre instanser. Videre vil Regjeringen iverksette tiltak for å styrke helsetjenestens kompetanse på undersøkelser, sporsikring og skadedokumentasjon i voldtektssaker. Dessuten skal Regjeringen styrke helsetjenestetilbudet til volds- og voldtektsutsatte på lokalt plan.

Politibudsjettet for 2005 er økt med hele 465 mill. kroner. Komiteen forutsetter at dette vil gi politiet mulighet til å anskaffe video- og lydopptaksutstyr slik at avhørssituasjonen kan gjennomføres på en bedre og mer rettssikker måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er i tillegg opptatt av at politiet så raskt som mulig må anskaffe lyd- og videoopptaksutstyr slik at alle sider ved avhørene i alvorlige saker bedre kan dokumenteres for retten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle politidistriktene i løpet av 2005 skaffer til veie video- og lydopptaksutstyr slik at rettssikkerheten kan styrkes både for fornærmede og for mulige gjerningspersoner."

Disse medlemmer viser videre til forslagsstillernes begrunnelse for forslagene, og stiller seg bak denne. Kvinner har krav på et liv i frihet, uten å bli utsatt for seksuelle overgrep og uten å måtte frykte for slike overgrep. Voldtekt er en alvorlig krenkelse av et menneskes frihet og innebærer brudd på grunnleggende menneskerettigheter. En voldtekt kan for mange bety en livslang krenkelse, fordi de psykiske skadevirkningene kan vare livet ut. Slik seksualisert vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem og et offentlig ansvar, ut over det ansvar den enkelte gjerningsperson må bære. Disse medlemmermener at det aller viktigste man kan gjøre i Norge er å sikre at profesjonaliteten er til stede i alle ledd. En kjede som skal holde fram til fellende dom er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig å spre mer kunnskap om hva voldtekt er, som for eksempel at de færreste voldtekter er overfallsvoldtekter med ukjent gjerningsmann, og at man skal respektere andre menneskers grenser uansett. Disse medlemmer viser til at kriminaliseringen av grov uaktsom voldtekt har bidratt til en ytterligere ansvarliggjøring av gutter og menn ved at det ikke lenger er nok å "tro at hun ville", man må faktisk være helt sikker.

Disse medlemmerviser til at færre enn hver tiende voldtektsanmeldelse ender i fellende dom. Det ble anmeldt 681 voldtekter i 2002 og 724 i 2003. I 2002 førte kun 52 saker til straffereaksjoner. Saksbehandlingstiden i politi- og rettsapparatet er lang. Behandlingstiden er over ett år i saker som føres for domstolen, noe som er svært belastende for dem det gjelder. Henleggelse av saker eller manglende domfellelse føles ofte som et nytt overgrep. Den lave andelen straffereaksjoner bidrar også til at færre tar belastningen med å anmelde voldtekt. Videre viser disse medlemmer til det faktum at mørketallene er store. Det anslås at bare én av 12 kvinner anmelder voldtekten.

Forslag 1 - offentlig utvalg for å utrede voldtektsofres stilling m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Kvinnevoldsutvalgets utredning, NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. I utredningen er det foreslått en rekke tiltak med sikte på å forbedre situasjonen for kvinner og barn som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. En rekke av disse forslagene er fulgt opp i Regjeringens handlingsplan om vold i nære relasjoner (2004-2007). Planen inneholder til sammen 30 tiltak, hvorav tre retter seg direkte mot kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Flertallet viser videre til at det på oppdrag fra Justisdepartementet er gjennomført en utredning om fornærmedes stilling i straffesaker (Kontradiksjon og verdighet, Anne Robberstad 2002). Som en oppfølging av dette ble det såkalte Fornærmedeutvalget oppnevnt i juni 2004. Utvalget skal utrede hvordan fornærmedes og pårørendes stilling kan styrkes i straffeprosessen, og skal avgi sin innstilling innen 1. januar 2006.

Flertallet viser dessuten til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere en del praktiske aspekter ved avvikling av straffesaker.

På bakgrunn av ovennevnte iverksatte utredningstiltak, mener flertallet at det ikke er behov for å nedsette enda et utvalg for å utrede voldtektsofres rettssikkerhet. Etter flertallets oppfatning vil dette perspektivet være godt ivaretatt i mandatene til de utvalg som nevnes ovenfor.

Flertallet minner om at Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner også omfatter tiltak relatert til ofre for voldtekt. Flertallet mener derfor at det ikke er behov for å utarbeide enda en handlingsplan, slik Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår.

Flertallet viser til at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert 1. januar 2004. Senteret skal styrke forskning og kompetanseutvikling på volds- og traumefeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at både Kvinnevoldsutvalget (NOU 2003:31) og Fornærmedeutvalget har vurdert eller vurderer voldtektsutsattes stilling og behov for bistand. Samtidig har ingen av disse utvalgene et mandat som spesifikt ser på voldtekt, noe som gjør at aktuelle problemstillinger ikke er berørt. Kvinnevoldsutvalgets arbeid og forslag gir likevel et godt grunnlag for videre arbeid for å gi voldtektsofre bedre rettsikkerhet.

Disse medlemmermener det blant annet må igangsettes forskning knyttet til politiets og rettsapparatets behandling av saker om menns vold mot kvinner og spesielt voldtekt. Både helsevesenets og spesialisthelsetjenestens rolle må gjennomgås, i tillegg til juridiske, økonomiske og andre tiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en detaljert handlingsplan for å styrke voldtektsofres rettsikkerhet og tilbud om bistand og hjelp. Sentralt i denne handlingsplanen må være igangsetting av forskning knyttet til politiets og rettsapparatets behandling av voldtektssaker der muligheter for forbedring identifiseres. Det etableres et rådgivende organ for gjennomføring av en slik handlingsplan."

Forslag 2 - rett til bistandsadvokat

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at spørsmålet om når retten til bistandsadvokat skal utløses, bør sees i sammenheng med hva som er bistandsadvokatens rolle og arbeidsoppgaver. Det følger av straffeprosessloven § 107c at bistandsadvokatens primære rolle er å ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskning og hovedforhandling i saken. Behov for hjelp og støtte som ikke er av rettslig karakter er andre yrkesgrupper enn advokater/jurister, etter flertallets oppfatning, best egnet til å gi.

Flertallet mener videre at regelverket om bistandsadvokatordningen bør være mest mulig enhetlig.

Flertallet finner grunn til å bemerke at det virker lite gjennomtenkt å foreslå en endring i reglene for bistandsadvokat, som kun skal gjelde voldtatte kvinner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at straffeprosesslovens regler gir kvinner som utsettes for voldtekt rett til advokat. Retten oppstår fra det tidspunkt forholdet anmeldes. Siden svært få voldtektssaker anmeldes, mener disse medlemmer det er viktig å bidra til at flere anmelder voldtekten. Disse medlemmer mener derfor at retten til advokat bør utvides til å gjelde fra det tidspunkt kvinner kommer i kontakt med det offentlige enten gjennom hjelpeapparat eller politi. Bistandsadvokat på et tidligere tidspunkt vil bidra til at bevis kan sikres på en bedre måte.

Annen rådgivning og informasjon

Komiteen har forståelse for at personer som utsettes for voldtekt kan føle behov for råd og informasjon før overgrepet anmeldes til politiet. Slik rådgivning gis i dag gratis av bl.a. rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, Landsforeningen for voldtatte (DIXI-sentrene), Juridisk rådgivning for kvinner og Jussbuss. Flere av disse rådgivningstilbudene er landsdekkende.

Komiteen ber Helse- og omsorgsdepartementet be Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om å vurdere behovet for å utvikle en nettbasert veiledningstjeneste til hjelp for personer som har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Det bes videre om at man vurderer å konkretisere veiledningen på et slikt eventuelt nettsted til de ulike helseregionene, slik at den enkelte lett kan finne frem til relevant hjelpeinstans i sitt nærmiljø. Komiteen ber Helse- og omsorgsdepartementet melde tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan dette vurderes og eventuelt følges opp.

Komiteen viser til at det i dag er etablert ni råd­givningskontorer for kriminalitetsofre. Det tiende planlegges etablert i Hordaland politidistrikt i 2005. Komiteen ber departementet arbeide for å etablere minst ett rådgivningskontor for kriminalitetsofre i hvert politidistrikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i Sverige er ordningen med RKKer utbygd over hele landet med over 90 kontorer, mens i Norge fins det bare ni slike. Disse medlemmer mener det er på tide å få en konkret plan fra Regjeringen for utbygging av dette viktige tilbudet, slik at man kan komme på linje med svenskene i denne satsingen.

Disse medlemmer vil fremheve det viktige arbeidet som DIXI-sentrene gjør.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag som gir fornærmede rett til bistandsadvokat i voldtektssaker fra det tidspunkt vedkommende kommer i kontakt med det offentlige.

• 2. Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan i Revidert nasjonalbudsjett 2005 for hvordan den vil bygge ut Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK).

• 3. Stortinget ber Regjeringen etablere en nettportal og en døgnåpen grønn telefonlinje for ofre for vold, voldtekt og seksuelle overgrep, i løpet av 2005."

Forslag 3 - voldtekt- og voldsmottak m.m.

Komiteen viser til brev fra justisminister Dørum av 25. november 2004. Her går det fram at Sosial- og helsedirektoratet, på bakgrunn av kartleggingen av tilbudet i kommunene til personer utsatt for vold og seksuelle overgrep, har utarbeidet noen anbefalinger til Regjeringen. Disse er:

• a) Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for helsetjenesten på følgende områder:

• • - felles registreringsrutiner for vold og seksuelle overgrep ved mottak

  • - gjennomgang av eksisterende veiledere/man­ualer og journalmaler for å fremme forslag om en felles manual/journalmal med hensyn til kriminalteknisk, sporsikringsmessig, medisinsk og psykologisk undersøkelse. Regelmessig revidering bør vurderes.

  • - gjennomgang av henvisningsrutiner.

• b) Bør motta tilbud om behandling i psykisk helsevern innen fire uker, "stående" tilbud innenfor en ramme på seks måneder.

• c) Bør etableres interkommunale volds-/voldtektsmottak som en mottaksfunksjon ved interkommunal legevakt.

• d) Bør vurdere finansieringsordningen for rettsmedisinske tjenester.

• e) Bemanning bør ha medisinskfaglig, rettsmedisinsk/sporsikring og psykologisk spesialkunnskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslag nr. 3 i Dokument nr. 8:94 (2003-2004) fullt ut er ivaretatt i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Flertallet er glad for at Regjeringen vil etablere en felles mottaksfunksjon for volds- og voldtektsrammede ved minimum en eksisterende interkommunal legevakt i hvert fylke.

Flertallet er også tilfreds med at det skal utvikles registreringsrutiner for vold og seksuelle overgrep, en manual for kriminaltekniske, medisinske og psykologiske undersøkelser, samt anbefalt oppfølging. Dette vil gi helsepersonell nødvendige retningslinjer for å sikre en god og likeverdig behandling av volds- og overgrepsutsatte i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartier svært opptatt av at alle fylker må få etablert et voldtektsmottak. Samtidig må alle mottakene, både eksisterende og fremtidige mottak, kvalitetssikres, slik at ikke kvaliteten varierer. Disse medlemmerviser til NOU 2003:31 hvor det går fram at bare 25 pst. av voldtektsmottakene i landet har et psykologtilbud, og at også dette som regel er svært begrenset, mens for eksempel Island tilbyr ti timer gratis psykologhjelp til voldtektsutsatte. Videre er det generelt store mangler og stor usikkerhet knyttet til mange av mottakene. Disse medlemmer mener at det burde være en rettighet å få gratis hjelp av psykolog raskt etter å ha vært utsatt for slike traumatiske overgrep.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at voldtektsmottakene benytter seg av fotodokumentasjon, sikrer spor og benytter seg av nasjonale standarder for beskrivelse av sakkyndighetsuttalelse. Disse medlemmer er dessuten opptatt av at de som arbeider ved voldtektsmottakene må ha spesialistutdanning/spesialkompetanse.

Disse medlemmer er svært opptatt av at anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet tas til følge, og mener det er et viktig skritt på veien at Regjeringen har foreslått inntil 10 mill. kroner i stimuleringsmidler til dette formålet i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen om snarest å følge opp anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet på bakgrunn av kartleggingen av tilbudet i kommunene til personer utsatt for vold og seksuelle overgrep.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sørge for tilgjengelig voldtekts- og voldsmottak over hele landet knyttet til helseforetakene, og at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å sikre bevis."

Disse medlemmer mener videre det må bli like naturlig for kommunene å sørge for å ivareta voldtektsutsatte innbyggere som det er å sørge for hjelp til personer som for eksempel har brukket et bein. Det betyr at kommunene må bidra med midler for å sikre at det blir etablert minst ett voldtektsmottak i hvert fylke.

Forslag 4 - DNA-registrering

Komiteen viser til Dokument nr. 8:41 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om endringer i straffeprosessloven for å gi utvidet adgang til bruk av DNA-bevis i straffesaker, og til sine respektive merknader til saken i Innst. S. nr. 148 (2002-2003). Komiteen mener at bruk av DNA-test er et viktig virkemiddel for å oppklare straffesaker. Særlig gjelder dette saker som omhandler ulike former for vold, seksuallovbrudd og drap.

Komiteen har registrert at Justis- og politidepartementet har nedsatt et utvalg som skal se på utvidet bruk av DNA i straffesaker. Komiteenser behov for å utvide dagens DNA-register og ber om at dette arbeidet prioriteres. Komiteenser frem til å få seg forelagt resultatet av utvalgets arbeid.

Komiteen vil imidlertid fremheve at politiet i dag har hjemmel til å foreta DNA-testing i forbindelse med volds- og voldtektsforbrytelser. Komiteenmener at denne muligheten bør brukes i større utstrekning enn i dag, og minner i den forbindelse om at politibudsjettet for 2005 styrkes med hele 465 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil presisere at det bør legges opp til en sentral finansiering av DNA-prøvetaking slik at økonomi ikke blir et hinder for å benytte metoden.

Forslag 5 - landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud for voldsutøvere

Komiteen viser til at Regjeringen i handlingsplanen Vold i nære relasjoner sier at man vil arbeide systematisk for å utvikle hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere og overgripere. Dette er positivt. Komiteen vil fremheve behovet for et mangfoldig tilbud og ber departementet stimulere til dette. Det er etter komiteens oppfatning viktig at tilbudet tilrettelegges for både unge og voksne, for de som selv ønsker hjelp til å forebygge og unngå vold, og for de som allerede er volds- og overgrepsdømte. I tillegg bør tilbudet tilrettelegges for menn med ulik etnisk bakgrunn.

Komiteen vil presisere at hjelpe- og behandlingstilbudet til ofre for kriminelle handlinger må være tilgjengelig for dem som trenger og ønsker det. Tilbudet må dessuten holde høy kvalitet.

Komiteenanser det som viktig at personer som utøver vold og/eller som begår seksuelle overgrep, får et hjelpe- og behandlingstilbud. Dette fordi tilbud av denne type vil kunne virke forebyggende. Komiteen vil påpeke at et hjelpe- og behandlingstilbud ofte vil komme som et supplement til en strafferettslig reaksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i avtalen om justisbudsjettet for 2005 bevilget 2 mill. kroner til gjennomføring av et familievoldsprosjekt i regi av politiet i Vestfold. Siktemålet er å styrke det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet mot slik vold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige med forslagsstillerne i at en viktig del av arbeidet med å forebygge voldtekt og vold mot kvinner, er å få på plass et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til menn som utøver vold mot kvinner. Dette arbeidet må prioriteres. Disse medlemmer mener at Alternativ til Vold må spille en viktig rolle i en slik satsing, som ikke bare må knyttes opp mot behandling i fengslene. Disse medlemmer mener at det må legges fram en plan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en tidsplan for når dette tilbudet skal være ferdig utbygd. Disse medlemmer mener at det må etableres tilbud om voldsbehandling i alle barne- og familievernregionene i Norge. Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å legge fram en plan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 for hvordan man vil sørge for at det blir etablert et landsdekkende tilbud til voldsutøvere."

Disse medlemmer viser til at Kvinnevoldsutvalget har levert sin innstilling, jf. NOU 2003:31. Utvalget har foreslått lovendringer og tiltak for å styrke stillingen til kvinner utsatt for vold og overgrep av nåværende eller tidligere samlivspartner. Disse medlemmerforventer at innstillingen blir grundig gjennomgått og fulgt opp av Regjeringen.

På denne bakgrunn foreslår komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at Dokument nr. 8:94 (2003-2004) vedlegges protokollen.