Stortingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og Anne Helen Rui har den 18. juni 2004 fremsatt følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold, og gjennom dette styrke voldtektsofrenes rettssikkerhet.

• 2- Stortinget ber Regjeringen sikre voldtatte kvinner rett til bistandsadvokat uavhengig av om saken anmeldes.

• 3. Stortinget ber Regjeringen sørge for tilgjengelig voldtekts- og voldsmottak over hele landet knyttet til helseforetakene, og at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å sikre bevis.

• 4. Stortinget ber Regjeringen vurdere en alternativ sentral finansiering av DNA-registrering, samt vurdere en utvidelse av DNA-registeret.

• 5. Stortinget ber Regjeringen sørge for å iverksette et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til menn som utøver vold."

I begrunnelsen for forslaget vises det til at kvinner har krav på et liv i frihet, uten å bli utsatt for seksuelle overgrep, og uten å måtte frykte for slike overgrep. Voldtekt er en alvorlig krenkelse av kvinners frihet, og innebærer brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Mindre enn hver tiende voldtektsanmeldelse ender i fellende dom. Den lave andelen domfellelser bidrar til at færre tar belastningen med å anmelde voldtekt. Det anslås at bare én av 12 kvinner anmelder voldtekten.

I arbeidet med å forebygge og bekjempe seksualisert vold mot kvinner, må en sette i verk en rekke tiltak. Dersom flere voldtekter fører til domfellelse, er det god grunn til å anta at det også vil virke forebyggende.

Det følger av straffeprosessloven at kvinner som utsettes for voldtekt har rett til advokat. Retten oppstår som regel fra forholdet blir anmeldt. Blant annet fordi så få anmelder voldtektssaker, må denne retten utvides til å gjelde uavhengig av om saken anmeldes eller ikke. Kvinner bør opplyses om retten til bistandsadvokat i møte med det offentlige.

Det er i de fleste fylker opprettet voldtektsmottak tilknyttet legevakttjenesten. Slike mottak må være tilgjengelig over hele landet. Legevakt/akuttmottak må ha kompetanse til å ta imot volds- og voldtektsofre, og til å sikre bevis. Opplæring i hvordan DNA-spor sikres kan blant annet bidra til å styrke etterforskning og øke oppklaringsprosenten.

I dag er det et problem at politiet ikke foretar DNA-testing, fordi de ikke har økonomiske ressurser til dette. Det må derfor utredes en alternativ sentral finansiering av DNA-tester. Det bør vurderes å utvide DNA-registeret, slik at DNA-registrering utføres på linje med fingeravtrykk. Videre må etterforskningskompetansen i politiet på dette området styrkes, og det må etableres egne voldtektsetterforskere i alle politidistrikt.

De fleste voldtekter skjer i nære relasjoner. Likevel er det her det er færrest anmeldelser. Et viktig virkemiddel er å sørge for at det blir heltidsstillinger som familievoldskoordinator i alle politidistrikt.

En viktig del av arbeidet med å forebygge voldtekt og vold mot kvinner, er å få på plass et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til menn som utøver vold. Dette må prioriteres.

Den forventede straff i voldtektssaker kan ha betydning, både for potensielle gjerningspersoner og for kvinners vurdering av om en voldtekt skal anmeldes. Den straff som faktisk utmåles, har også betydning for allmennhetens rettsoppfatning. Det bør derfor foretas en gjennomgang av straffutmålingen i voldtektssaker.

Det bør nedsettes et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold. Et slikt utvalg bør foreslå andre konkrete tiltak til styrking av voldtektsofres rettsstilling. Hovedmålet med arbeidet må være å få kvinner til å anmelde voldtekter og å øke antallet domfellelser.