1.1 Innledning

Etter å ha behandlet privat forslag Dokument nr. 8:64 (2002-2003) frs Stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Rolf Reikvam og Inge Ryan, fattet Stortinget 4. juni 2003 følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å fremlegge en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, med vekt på å få en vurdering av om utviklingen av senteret er i tråd med Stortingets intensjoner, og analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt."

Som grunnlag for arbeidet med meldingen har Nærings- og handelsdepartementet fått utarbeidet en ekstern statusrapport. Etter internasjonal anbudskonkurranse ble oppdraget gitt til det danske konsulentselskapet Oxford Research AS. Rapporten ble mottatt 2. mars 2004. Dens sammendrag og konklusjoner fulgte som trykt vedlegg, og hele rapporten ble vedlagt som utrykt vedlegg. Styret i IT Fornebu AS har utarbeidet en egen rapport. Denne ble overlevert Nærings- og handelsdepartementet 27. februar 2004, og vedlagt som utrykt vedlegg.

Stortingsmeldingen oppsummerer bakgrunnen for etableringen av IT Fornebu i kap. 2, og konklusjonene og anbefalingene fra den bestilte eksterne rapporten i kap. 3. Deretter legger Regjeringen fram sin vurdering av spørsmålene om hvorvidt utviklingen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu er i tråd med Stortingets intensjoner og hvorvidt prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt, i kap. 4. Regjeringens innovasjonspolitikk blir berørt i denne forbindelse, og oppsummeres kort i kap. 5. Rapporten fra Oxford Research AS tar opp mulige alternative perspektiver for statens videre engasjement på Fornebu. Regjeringens vurdering av disse legges fram i kap. 6.

1.2 Bakgrunn for etableringen av IT Fornebu

Forut for vedtaket 7. mars 2000 var det fremlagt mange synspunkter på ideen om å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Prosjektideen ble også behandlet i regjering og storting en rekke ganger i perioden.

I 1997 gir regjeringen Jagland i Langtidsprogrammet (St.meld. nr. 4 (1996-1997)) støtte til planen om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Stortinget gir i sammenheng med budsjettbehandlingen for 1998 støtte til dette, og presiserer samtidig formålet om gunstig eiendomsutvikling på Fornebu og langsiktig økonomisk avkastning for staten (Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998)).

I 1998, i St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, presenterer regjeringen Bondevik I sin holdning og nærmere planer for etableringen av et kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen gir i samme stortingsmelding uttrykk for at man er positiv til at det etableres og utvikles et internasjonalt IT-senter på Fornebu som samarbeider likeverdig med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. Videre legges det til grunn at tomtene på Fornebu bys ut på det åpne marked uten særskilte føringer. I Innst. S. nr. 232 (1997-1998) fremkommer det at flertallet i komiteen er av den oppfatning at et fritt salg uten føringer ikke vil gi sikkerhet for å få noe kunnskapssenter på Fornebu.

Regjeringen følger opp i St.meld. nr. 13 (1998-1999) Enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu. Det foreslås her at Terminalbygget tilrettelegges for utdannings- og forskningsaktivitet, at ca. 200 daa av de statlige arealene selges med IT-føringer og at staten skal bidra til etablering av inkubatorvirksomhet.

Stortinget fatter 25. februar 1999 vedtak om bl.a. følgende, jf. Innst. S. nr. 99 (1998-1999) der komiteens flertall besto av medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:

"Staten deltar som medeier i dette selskapet. Staten kan gå inn med bygninger og eiendommer. Verdifastsettelsen på Statens eiendommer avgjøres ved takst i henhold til EØS-regelverket.

Terminalbygningen legges inn i det felles eierselskapet. Virksomheten skal igangsettes i terminalbygget fra høsten 1999 i henhold til Stortingets føringer i denne og tidligere innstillinger.

Det inngås en avtale med selskapet om statens øvrige engasjement i kunnskapssenteret, bl.a. når det gjelder forskning, utdanning, næringsutvikling og samarbeid med regionene."

Regjeringen utlyser på denne bakgrunn en internasjonal konkurranse om konsept for og deltakelse i utviklingen av et kunnskapssenter på Fornebu. I denne sammenheng utarbeider Nærings- og handelsdepartementet krav og retningslinjer for etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Denne spesifikasjonen er i sin tur i stor grad basert på anbefalinger fra et hurtigarbeidende utvalg som hadde drøftet forutsetninger for etablering av et kunnskapssenter på Fornebu (Spjøtvollutvalget - innstilling av 27. mars 1999).

Stortingsflertallet oppfattet ikke Nærings- og handelsdepartementets krav og retningslinjer å være i tråd med Stortingets tidligere vedtak i denne saken. På denne bakgrunn ble det i Dokument nr. 8:58 (1998-1999), fra stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm, foreslått at alle avtaler, kontrakter og vedtak vedrørende IT- og kunnskapssenteret på Fornebu skulle legges frem for Stortinget for endelig godkjenning.

Regjeringen redegjør for status i forhandlingene i St.prp. nr. 2 (1999-2000) Forhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen anbefaler at forhandlingene sluttføres med begge interessentene. Stortinget gir sin tilslutning til dette i Innst. S. nr. 8 (1999-2000). Forhandlingsdelegasjonen avgir sin endelige innstilling 18. november 1999. Forhandlingsdelegasjonen deler seg i et flertall (8) og et mindretall (2). Etter en samlet vurdering anbefaler flertallet at staten velger IT Fornebu Technoport som statens samarbeidspartner for utvikling av IT- og kunnskapssenteret, mens mindretallet anbefaler Nettverk Fornebu AS.

17. desember 1999 fremmer Regjeringen St.prp. nr. 35 (1999-2000) Sluttforhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu - valg av statens samarbeidspartner. Regjeringen anbefaler etter en samlet vurdering Nettverk Fornebu AS som statens samarbeidspartner for utvikling av IT- og kunnskapssenteret, etter å ha lagt vesentlig vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi for prosjektet og risiko.

I 2000 kommer flertallet i næringskomiteen til en annen konklusjon. Flertallet konkluderer med at Stortinget bes samtykke til inngåelse av Hovedavtale og Kjøpsavtale mellom staten og konstellasjonen IT Fornebu Technoport. Dette ble også Stortingets vedtak den 7. mars 2000:

"Møte 07.03.2000 sak nr. 5, vedtaksnr. 252, 253, 254, 255Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inngår avtaler med IT Fornebu Technoport om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Avtaler som skal inngås er hovedavtale (med vedlegg) og kjøpsavtale (med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Technoport i henhold til St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og 2.Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for at SIVA blir det organet som skal ivareta statens interesser i IT- og kunnskapssenteret.Stortinget ber Regjeringen senest i budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse om fremdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.Det henstilles til Presidentskapet å gjennomgå de kontrollmessige og konstitusjonelle konsekvensene av at Stortingsflertallet instruerer Regjeringen i IT-Fornebu saken."Med dette vedtaket godkjenner Stortinget også bl.a. visjonen slik den er definert i Hovedavtalen.

1.3 Status i utviklingen av IT Fornebu

I rapporten fra Oxford Research AS (OR) betegnes den oppnådde utleiegraden i Terminalbygget som relativt vellykket. Prisen for dette har imidlertid vært en "stein-på-stein"-tilnærming med etablering av et attraktivt fysisk miljø for kunnskapsvirksomhet, en kommunikasjonsstrategi med vekt på å skape ro om senteret, og inngåelse av utleiekontrakter ved hjelp av en aggressiv prispolitikk og vid tolkning av hvilke typer virksomheter som er egnet på senteret. Fokus har vært på eiendomsutvikling, og dagens leietagermasse har fått en uklar IT-faglig profil. Utover denne eiendomsfokuseringen betrakter OR IT Fornebus forhold til sin visjon som relativt vag. Tilnærmingen har vært lite konkret og uten klare prioriteringer, bl.a. uten strategi og planer for å fastholde og videreutvikle visjonen. Sentrale elementer i visjonen har enten måttet oppgis eller fått et sterkt redusert ambisjonsnivå, uten at nytt innhold er blitt tilført visjonen. Resultatet er et tap av visjonshøyde.

Oxford Research AS tegner følgende tre alternative scenarier fremover:

• – Scenario 1. Reguleringsspørsmålene blir ikke løst i 2005. Visjonen vil da måtte oppgis. Selv for bare en redusert eiendomsutvikling blir rammebetingelsene dårlige ("status quo"-scenariet).

• – Scenario 2. Reguleringsspørsmålene løses i 2005. Staten er en relativt passiv medeier. IT Fornebu utvikler seg til å bli et attraktivt eiendomsprosjekt, men visjonen mister innhold. Uten offentlig støtte vil inkubatoren måtte avvikles. Da vil IT Fornebu, visjonsselskapet, miste mye av sin eksistensberettigelse og bli langsomt avviklet. IT Fornebu Eiendom vil ta over. Staten vil avhende sine aksjer til private investorer (eiendomsutviklingsscenariet).

• – Scenario 3. Reguleringsspørsmålene løses i 2005. Staten er aktiv medspiller og visjonen løftes til hele Oslo-regionen. I et samspill med særlig Bærum og Oslo kommuner får IT Fornebu en sentral plass både i IT-utviklingen i regionen og i den internasjonale markedsføringen av regionen (revitaliseringsscenariet).

Det anbefales en satsing på revitaliseringsscenariet, men OR ser som nødvendige betingelser at de reguleringsmessige problemer blir løst på statlig og lokalt nivå og at de lokale krefter i Oslo-regionen samarbeider om felles satsing på og profilering av IT-miljøet i hele Oslo-regionen, med IT Fornebu som en aktiv medspiller. Dersom disse betingelsene ikke lar seg oppfylle og eiendomsutvikling blir senterets strategi, anbefaler OR at Regjeringen bør arbeide for at staten trekker seg som medeier av senteret.

1.4 Om hvorvidt utviklinga av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu er i tråd med Stortingets intensjoner og hvorvidt prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt

Det er hovedsakelig bare opprettelsen av Simula-senteret og av IT Fornebu Inkubator AS som kan sies å bidra til en viss måloppnåelse, slik det fremgår av rapporten fra OR. Rapporten viser videre til at det nå i realiteten siktes mot å utvikle en velfungerende næringspark i Oslo-regionen. Det er tvilsomt om en slik utvikling er i overensstemmelse med Stortingets intensjoner, det være seg på det distriktspolitiske eller på det internasjonale plan.

Visjonen for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu ble formulert i desember 1999 og har et 15-års perspektiv. Dette gjør det noe vanskelig å avgjøre i hvilken grad konseptet vil kunne lykkes når knapt en tredjedel av denne perioden er tilbakelagt. Tapet av visjonshøyde etter at visjon og mål ble definert i Hovedavtalen, må likevel sies å være betydelig. Spørsmål kan stilles ved om visjon og mål fremdeles kan anses som relevante, og om visjonen ikke allerede må anses som forlatt - selv om styret i IT Fornebu AS hevder det motsatte. Dette reiser også spørsmål ved om den opprinnelige visjonshøyden fra 1999 lar seg gjenopprette, og da til hvilken pris, eller om visjon og mål bør endres for bedre å reflektere dagens realiteter.

En hovedkonklusjon fra den mottatte eksterne rapporten for OR er at visjonen, og spesielt dens mål, ikke var helt ut realistiske i utgangspunktet, bl.a. som følge av at ingen behovsanalyse lå til grunn. Utviklingen etter stortingsvedtaket 7. mars 2000, så vel på IT Fornebu som i IT-markedet generelt, har gjort visjonens mål enda mindre gjennomførbar. Det er Regjeringens oppfatning at offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden ikke vil kunne nå sin hensikt, og at visjonens mål bør endres for å bli mer realistisk. Regjeringen tar til etterretning at store deler av visjonen de facto er tapt og at eierne må ta de praktiske konsekvenser som følger av behovet for å omformulere visjonen. Stortinget har også bedt om en vurdering av hvorvidt prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt. OR har dokumentert et omfattende tap av visjonshøyde som, slik Regjeringen ser det, indikerer at prosjektet og statens medvirkning vanskelig vil kunne karakteriseres som vellykket næringspolitikk.

Den manglende behovsanalysen før beslutningen om opprettelse er en hovedårsak til vanskelighetene som IT Fornebu senere har møtt, og et eksempel på dårlig næringspolitikk. Regjeringen vil legge vekt på samfunnsøkonomiske utredninger som en sentral del av beslutningsgrunnlaget før den tar stilling til ulike alternativer for IT Fornebu fremover.

1.5 Perspektiv for statens videre engasjement i senteret

Oxford Research AS anbefaler blant sine tre scenarier en satsing på revitaliseringsscenariet. Regjeringen tolker rapporten fra styret for IT Fornebu AS dithen at også de ønsker en satsing i retning av revitaliseringsscenariet. Det samme har Simula-senteret også uttrykt ønske om. Regjeringen er også av den oppfatning at fokus bør settes på anbefalingen om et samarbeid med sikte på en revitalisering av IT Fornebu, men ser ikke dette som nødvendigvis uforenlig med et eventuelt nedsalg av statens eierinteresser. Statens medeierskap skal ikke være kritisk for suksess. Det er samtidig klart at offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden ikke er ønskelig. Lokaliseringen på Fornebu av Simula-senteret har hatt liten betydning for senterets resultater. Bevilgningene til Simula-senteret vil derfor ikke gjøres betinget av fortsatt lokalisering der. En troverdig revitalisering må være basert på partenes frivillige innsats.

Regjeringen vil invitere alle aktører som vil kunne bidra til en revitalisering av IT Fornebu til samtaler om mulighetene til å oppnå en slik målsetting. Rammene for disse samtalene må være bredere enn det som angår IT Fornebu alene, dersom konkurransesituasjonen som senteret befinner seg i, ikke skal bli fordreid. Disse samtalene vil også kunne avklare hvilke parter som bør inngå i "de lokale krefter i Oslo-regionen" som omtales i første avsnitt ovenfor. Regjeringen forventer ingen full avklaring av om etablering av et slikt IT-kluster i Oslo-regionen vil lykkes før mot slutten av 2005. Perioden fram til da anses som nødvendig for å få gitt en revitalisering en realistisk sjanse.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk "Fra idé til verdi", er ti brede innovasjonsprosjekter igangsatt. Ett av disse, som har fått tittelen "Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon" (heretter kalt hovedstads/regionsenter-prosjektet), legger vekt på å fremme tiltak - pilot- og demonstrasjonsprosjekter - som fremmer innovasjon. Hovedstads/regionsenter-prosjektet og dets pilot- og demonstrasjonsprosjekter gjennomføres i et nært samarbeid mellom offentlige og private parter, og vil kunne være en arena som kan stimulere revitaliseringsscenariet. Hovedstads/regionsenter-prosjektet skal ikke bare omhandle IT. Det får dermed anledning til å sette hovedstadsregionens IT-satsing inn i en større innovasjonspolitisk sammenheng for hele hovedstadsregionen.

Det vil også bli gjennomført en samfunnsøkonomisk kost/nytte-analyse av scenariet der staten avhender sine aksjer og trekker seg ut av IT Fornebu. Regjeringen ser ikke et slikt eventuelt nedsalg som uforenlig med revitalisering. De to kost/nytte-analysene av revitalisering og statlig nedsalg vil bli gjennomført parallelt i løpet av 2005 for å kunne gi et best mulig sammenlignings- og beslutningsgrunnlag for fremtidige vurderinger.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er ikke forutsett endringer i det ansvaret for statens eierskap i IT-Fornebu-selskapene som er tillagt SIVA.

Det videre arbeidet med konkretisering av revitaliseringsscenariet som et pilot- eller demonstrasjonsprosjekt organiseres under prosjektet "Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal inno­vasjon".

Det er ikke forutsett statlige merutgifter i forbindelse med en revitalisering av IT Fornebu, og offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden i senteret utelukkes. Vurdering av eventuelle utgifter til videre utbygging/flytting av infrastruktur (samferdsel, forsk­ning, utdanning med mer) vil bli foretatt innenfor de vanlige budsjettprioriteringer på de respektive områder.