2.1 Sammendrag

Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner)

Anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge til statsbudsjettet i 2004 foreslås netto redusert med om lag 8,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, og anslås etter dette å utgjøre 482,9 mrd. kroner. Revisjonen av skatte- og avgiftsanslagene er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2003 for personlige skattytere og selskaper mv. (etterskuddspliktige skattytere). Ved beregningen av skatte- og avgiftsanslagene i det opprinnelige budsjettopplegget tas det utgangspunkt i anslag på regnskap for året før, dvs. for 2003. Statsregnskapet for 2003 viste at skatteinntektene i 2003 ble noe lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Nedjusteringen av skatte- og avgiftsinntektene i 2004 må dels ses i lys av at utgangsnivåene for skatteinntektene i 2003 har blitt justert ned, dels at enkelte av skattegrunnlagene har vist svak vekst og endog nedgang fra 2003 til 2004.

Skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås nå til 270,0 mrd. kroner i 2004. Inntektsanslaget er redusert med 15,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, hvorav drøyt 4,6 mrd. kroner var innarbeidet i anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Anslagene for disse inntektspostene er satt ned med ytterligere knapt 11 mrd. kroner etter Revidert nasjonalbudsjett 2004, i hovedsak knyttet til lavere skatteinntekter fra bedrifter. Til tross for at regnskapsstatistikk for foretakssektoren viser en sterk vekst i lønnsomheten i næringslivet i 2003, viser oppgavene for utliknede skatter for inntektsåret 2003 en nominell nedgang på om lag 10 pst. fra inntektsåret 2002. En mulig forklaring kan være at mange har benyttet seg av muligheten til å framføre underskudd fra 2001 og 2002. De innsamlede likningsoppgavene for selskapene gir imidlertid lite informasjon om de bakenforliggende skattegrunnlagene og kaster lite lys over spørsmålet om hvorfor de utliknede skattene går ned, samtidig som lønnsomheten bedres markert.

Fra inntektsåret 2003 er det blitt gjennomført en ny årssyklus for behandling av likningen for selskaper og personlig næringsdrivende. Selvangivelsesfristen for næringsdrivende er endret fra utgangen av februar til utgangen av mai. Mens likningen for selskaper tidligere ble lagt ut etter likningen for personer, normalt i siste halvdel av oktober, legges nå både likningen for selskaper og personer fram tidlig i oktober. Skatten kan senere bli revidert i likningsbehandling helt fram til juni to år etter inntektsåret. Med en senere innleveringsfrist for selvangivelse og tidligere skatteoppgjør, vil en del av likningsarbeidet måtte foretas etter utleggstidspunktet. Ordningen med tidligere utlegg kan derfor ha betydning for kvaliteten på de tallene som legges ut, men det er foreløpig vanskelig å si hvor mye dette eventuelt betyr. I lys av den manglende erfaringen med den nye årssyklusen for likningen og mangelfull informasjon om utviklingen i skattegrunnlagene, knytter det seg betydelig usikkerhet til likningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2003.

I brev av 3. november 2004 fra finansministeren ble Stortinget orientert om at likningen og skatteoppgjøret for personlige skattytere for inntektsåret 2003 pekte i retning av en nedjustering av anslaget for innbetalte skatter til kommunesektoren i 2004. Nedjusteringen var i hovedsak knyttet til lavere gevinster og høyere tap ved realisering av aksjer enn tidligere lagt til grunn. Denne informasjonen tilsier at også statens skatteinntekter fra fellsskatt blir lavere i 2004 enn tidligere anslått. Videre har også veksten i innbetalt arbeidsgiveravgift vært noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2004.

Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 139,1 mrd. kroner i 2004, og anslaget er økt med 4,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås nå til 73,8 mrd. kroner i 2004, drøyt 2,5 mrd. kroner mer enn anslått siden saldert budsjett. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til høyere avgiftsinntekter fra førstegangsregistrering av motorkjøretøyer. Anslåtte inntekter fra denne avgiften er økt med drøyt 3 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2004 anslås nå til 117,3 mrd. kroner, inkludert CO2-avgift. Anslaget er 33,0 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) er oppjustert med 33,0 mrd. kroner. Oppjusteringen av anslagene for skatteinnbetalingen kan i all hovedsak tilskrives høyere oljepriser enn lagt til grunn i saldert budsjett. En uventet sterk økning i etterspørselen etter olje, liten ledig produksjonskapasitet og uroligheter i flere viktige produsentland, har bidratt til den høye oljeprisen i 2004.

Innbetalt avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,3 mrd. kroner. Dette er 0,3 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, og skyldes at avgiftspliktig utslipp ble anslått for høyt i saldert budsjett. Anslaget for produksjonsavgift er økt med 0,3 mrd. kroner, noe som fremfor alt skyldes høyere oljepris og høyere salg av avgiftspliktig olje enn forutsatt. Anslaget for arealavgift er uendret i forhold til saldert budsjett.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2003 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar de endrede provenyanslagene for skatter og avgifter til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge foreslås netto redusert med ca. 8,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet fra tobakksavgiften foreslås nedjustert med 9,5 pst. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har gode tall for salg av tobakk gjennom grensehandel, tax-free eller smugling. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør interessere seg mer for sammenhengen mellom sviktende avgiftsbelagt omsetning og størrelsen på avgiftene.

Disse medlemmer registrerer videre at de faktorer som har ført til nedgang i provenyanslaget for 2004 er videreført for 2005, og at det ikke er lagt til grunn ytterligere nedgang i omsetningen i 2005. Dette kan bety at inntektene fra tobakksavgiftene i 2005 er overbudsjettert.

Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet for engangsavgift for motorvogner foreslås oppjustert med 22,9 pst. Dette er et svært stort avvik i forhold til budsjettet. Regjeringen forklarer avviket bl.a. med at både konsumprisveksten og renten er blitt atskillig lavere enn lagt til grunn i budsjettet for 2004. Disse medlemmer vil kort bemerke at lavere prisstigning og rente enn forutsatt i budsjettet ikke bare er et sunnhetstegn. Disse medlemmer gleder seg isolert sett over at flere er blitt i stand til å anskaffe seg sikrere og mer miljøvennlige biler, men konstaterer at dette ikke er en ønsket politikk fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet fra sjokolade- og sukkervareavgift foreslås nedjustert med 4,3 pst. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke kjenner til hva som kan være årsaken til provenynedgangen. I denne sammenheng vil disse medlemmer minne om at sjokolade- og sukkervareindustrien i flere år har fremhevet at de høye avgiftene på sjokolade og sukkervarer medfører en konkurransevridning som nettopp fører til at omsetningen av norskprodusert sjokolade og sukkervarer vil falle jevnt og trutt. Dette innebærer ikke at folk spiser mindre sjokolade og sukkervarer, men betyr først og fremst at en hel industri står i fare fordi den utkonkurreres pga. avgiftsforskjellen mellom Norge og konkurrentlandene.

Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet fra sukkeravgift foreslås nedjustert med 5,1 pst. Disse medlemmer mener at nedgangen kan ha årsakssammenheng med nedgangen i provenyet fra sjokolade- og sukkervareavgiften.

Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet fra dokumentavgift foreslås oppjustert med 22,4 pst. Dette har blant annet sammenheng med oppgangen i boligprisene, som i sin tur bl.a. har sammenheng med at renten er betydelig lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2004.