I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvide kvoten med inntil 87 overføringsflyktninger for å ta imot de vietnamesiske båtflyktningene på Filippinene med nære slektninger i Norge."

I 1979 var Norge et av signaturlandene i Genève-konferansen for å bosette vietnamesiske båtflyktninger etter Vietnamkrigen.

I underkant av 2 000 vietnamesere fra den tidligere gruppen av flyktninger holder fortsatt til på Filippinene. Disse anses ikke å ha krav på asyl etter internasjonale regler. De fleste regnes å være statsløse, men norske myndigheter har fram til i dag antatt at de likevel ville blitt akseptert som vietnamesere ved retur til hjemlandet. Men til tross for intervensjoner, har Vietnam ikke villet gå med på at de som nå er igjen på Filippinene returnerer. 87 av disse har familie i Norge, men ikke så nær familie at de kommer inn under regelverket for familiegjenforening.

Forslagsstillerne viser til at det vil være naturlig at Norge, som et av signaturlandene og tidligere bidragsyter i den avtalen som i sin tid ble utformet, tar sin del av ansvaret for de gjenværende personene på Filippinene. De 87 personene har alle familier i Norge, og vil sannsynligvis raskt bli inkludert i det norske samfunn.

Det er viktig at en eventuell inkludering av denne gruppen i kvoten for overføringsflyktninger ikke går på bekostning av eksisterende kvote, men kommer som en følge av en økning i kvoten.