Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Dokument nr. 8:83 (2003-2004) om forslag fra stortingsrepresentantene Ågot Valle og Siri Hall Arnøy om tiltak for å øke valgdeltakelsen. Komiteen viser til at kommunevalget i 2003 bekreftet den negative tendensen man har sett de senere år i forhold til lavere valgdeltakelse. Komiteen viser til at årsakene til dette er svært komplekse og at politiske og samfunnsmessige grunner er de viktigste faktorene som kan forklare hvorfor flere ser ut til å ikke ønske å benytte sin stemmerett. Komiteen er imidlertid i likhet med forslagsstillerne av den oppfatning at det til enhver tid også er behov for å se på den praktiske gjennomføringen av valgene.

Komiteen viser til at Stortinget tidligere har valgt å la kommunene ha stor frihet når det gjelder bestemmelse av valglokaler. Komiteen viser også til at kommunene har ansvaret for kostnadene ved lokalvalg. Kommunene er ansvarlige for gjennomføringen av valget og beslutter hvor i kommunen det skal avholdes valg. Komiteen mener at denne lokale friheten bør videreføres, men peker på at en lokalt bør tilstrebe kontinuitet.

Komiteen viser til at Regjeringen i mars 2004 oppnevnte en lokaldemokratikommisjon, som i sitt mandat blant annet har fått i oppdrag å gjøre rede for utviklingen i valgdeltakelsen. Komiteen slutter seg til at en bør avvente kommisjonens anbefalinger før det eventuelt foretas lovendringer på dette området.

Komiteen viser til at man ved kommunevalget i 2003 oppfordret kommunene til å samarbeide med fylkeskommuner og universiteter/høyskoler om gjennomføring av valg også på deres skolesteder, men legger til grunn at det ikke er ønskelig at Kommunal- og regionaldepartementet pålegger sentralt bestemte løsninger. Komiteen viser i denne sammenheng til at statsråden i sitt brev til komiteen har varslet at hun vil henvende seg til kommunene med en oppfordring om å legge til rette både for forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgdagen(e) på en slik måte at flest mulig velgere gis gode muligheter til å avgi stemme. Komiteen ser det som positivt at statsråden tar dette initiativet, og vil slutte seg til oppfordringen om god tilrettelegging fra kommunenes side og til understrekningen av at valgloven i dag gir kommunene handlingsrom til for eksempel å avholde forhåndsstemmegivning på de videregående skolene, høyskoler og universiteter og i militærleire. Komiteen slutter seg også til understrekningen av at statlige og fylkeskommunale institusjoner bør stille seg positive til forespørsler fra kommunene om å stille lokaler til disposisjon for stemmegivning.

Komiteen erkjenner at det trolig vil være vanskelig for kommunene å binde seg til å gjennomføre forhåndsstemmegivningen på helt bestemte steder for lang tid fremover, men viser til at det i svært mange kommuner er praksis for at den enkelte kommunes rådhus og bibliotek blir brukt til forhåndsstemmegivning, samt at det er vanlig å tilrettelegge for forhåndsvalg på institusjoner. Komiteen har merket seg at gjennomføring av forhåndsstemmegivning på skoler byr på visse praktiske utfordringer, eksempelvis ved at skolene er stengt deler av forhåndsstemmeperioden, og fordi det flere steder kan mangle egnede, skjermede lokaler når skolene har startet opp sin undervisning etter sommeren. Komiteen legger til grunn at departementet ikke kan inngå rammeavtaler på vegne av kommunene, men vil be om at departementet gjennom sin veiledning til kommunene oppfordrer til at det legges til rette for å kunne forhåndsstemme flere steder. Komiteen ber videre departementet om å påvirke statlige institusjoner, læresteder og militærforlegninger til å stille lokaler til rådighet for forhåndsstemmegivning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til at en økning av antall stemmesteder, eller annen ressursinnsats for å bedre tilretteleggingen, vil medføre at kostnadene for kommunene øker. Flertallet er kjent med at Stortinget har valgt å legge tilskudd til valggjennomføringen inn i rammetilskuddet til kommunene. Flertallet vil be om at departementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gir en vurdering av om den summen som ble lagt til grunn da dette tilskuddet ble tatt inn i den generelle rammen, er i tråd med de forventningene flertallet har til kommunene når det gjelder tilgjengelighet for forhåndsstemmegivning. Flertallet ber videre om en vurdering av hvorvidt det kan være aktuelt å øremerke midler til refusjon av utgifter til forhåndsstemmegivning som i det vesentlige omfatter andre kommuners innbyggere, for eksempel ved universiteter og høgskoler.

Komiteen viser til at endring av tidsperioden for å stemme ble vurdert av Valglovutvalget i NOU 2001: 3 Velgere, valgordning, valgte, og av Stortinget i Innst. O. nr. 81 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 45 (2001-2002).

Komiteen er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet hadde en informasjonskampanje i forbindelse med valget i 2003, og legger til grunn at det satses på et bredt spekter av virkemidler for å stimulere til økt valgdeltakelse også ved kommende valg. Komiteen mener det er spesielt viktig å rette fokus for informasjonsvirksomheten mot førstegangsvelgerne.

Komiteen viser til forslagsstillernes ulike forslag og forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet kommer tilbake til de enkelte forhold og orienterer på egnet måte.