Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil understreke Sivilombudsmannens viktige rolle som garantist for rettssikkerhet i folks møte med den offentlige forvaltningen. For den enkelte innbygger er det viktig at det finnes en instans som vurderer om forvaltningen behandler vedkommende i tråd med lovgivers vilje og god forvaltningsskikk. Sivilombudsmannen har en viktig rolle som Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen.

Sivilombudsmannens årsmelding viser at ombudet foretar generelle undersøkelser i deler av forvaltningen på bakgrunn av enkeltsaker. Komiteen mener at denne delen av Sivilombudsmannens arbeid er av stor viktighet.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen særlig har sett på følgende saker i årsmeldingens kapittel III: høringspraksis i Helsedepartementet, arkivering og journalføring av e-post i Vegdirektoratet, partsinnsyn og behandling av anonyme tips i utlendingssaker, aktsomhetskravet ved utbetaling av økonomisk sosialhjelp, begrepet "ung ufør" i behandling av attføring og senere uførhet, kommunenes unnlatelse av å bruke sanksjoner ved ulovlig oppførte bygg, dispensasjonspraksis for antallet parkeringsplasser i nybygg, saksbehandlingen ved oppføring av gamme, kompetanse til å fatte vedtak om eierskap til rein, skattlegging av firmabil, folkeregistrering for nordsjøarbeidere, innbytte av utenlandsk førerkort, "sittetid" i Oslo politiarrest, klageadgang ved kompetansevurdering av helsepersonell, retten til utdanningsstøtte ved tidligere avbrutt utdanning, om avslag på videreutdanning av sykepleiere er enkeltvedtak. Komiteen har merket seg at oppfølgingen av de sakene som ikke alt er avsluttet, vil bli fulgt opp og redegjort for i Sivilombudsmannens årsmelding for 2004, jf. Sivilombudsmannens brev av 3. november 2004 til komiteen.

Bruk av ordensstraff mot ytringer av offentlig ansatte tas særlig opp i årsmeldingens kapittel II. Komiteen er tilfreds med at Sivilombudsmannen fortsatt har oppmerksomheten mot problemstillinger rundt ansattes ytringsfrihet. Komiteen viser i den forbindelse til at Stortingets behandling av ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven § 100 har styrket ansattes ytringsfrihet. Komiteen viser til at departementet har varslet et lovgivningsinitiativ om ansattes ytringsfrihet, særlig om "whistle blowing", i forbindelse med oppfølgingen av Arbeidslivslovutvalgets innstilling. Dette kan bidra til å konkretisere i lovtekst de prinsippene for tolking av grunnlovsbestemmelsen som er kommet til uttrykk i Stortingets forarbeider til bestemmelsen, men som kan være vanskelig tilgjengelig for folk flest.

Når det gjelder det offentliges bruk av ordensstraff overfor sine ansatte pga. deres ytringer, forutsetter komiteen at saken er tilstrekkelig opplyst, både med opplysninger fra den ansattes overordnede og den ansatte selv. Komiteen har merket seg at de sakene om ordensstraff som Sivilombudsmannen har behandlet, er for få til å kunne danne grunnlag for en generell karakteristikk av bruken av ordensstraff i den offentlige forvaltningen. Komiteen viser til Sivilombudsmannens brev av 3. november 2004 til komiteen der han gir signal om at han i lys av det pågående lovarbeidet til ny arbeidslivslov og ny embets- og tjenestemannslov og fremtidige klager, vil vurdere om det er behov for å sette i gang en bredere analyse av reaksjoner mot offentlig ansattes ytringer. Komiteen er fornøyd med denne tilnærminga.

Møteoffentlighet i kommuner og fylkeskommuner tas særskilt opp av Sivilombudsmannen i årsmeldingens kapittel II. Komiteen legger til grunn at reelt demokrati forutsetter at landets innbyggere gis mulighet til å delta i samfunnsdebatten også mellom valgene. Komiteen vil derfor understreke at det ikke er tilfeldig at det i dagens offentlighetslov, forvaltningslov og kommunelov finnes et prinsipp og en hovedregel om åpenhet, innsyn og offentlighet i alle offentlige virksomheter inklusive de folkevalgte organene.

Komiteen har merket seg Sivilombudsmannens påpekning av at flere kommuner har etablert en såkalt komitémodell hvor komiteene kun har innstillingsrett overfor kommunestyret/fylkestinget. Dette har medført at flere kommuner har innført en praksis med lukkede komitémøter. I enkelte kommuner har man sågar gått så langt at man som hovedregel lukker komitémøtene. Komiteen har videre merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet inntil nylig har lagt seg på en tolkingspraksis hvor lukkede møter har blitt akseptert i medhold av kommunelovens § 39 nr. 1, kfr. § 10, men samtidig presisert at det bør være et mål å praktisere størst mulig grad av åpenhet også under en komitémodell. Komiteen deler Sivilombudsmannens vurdering av at både kommunelovens ordlyd og formålet med bestemmelser om åpne dører, tilsier at det ikke skal foreligge noe skille mellom kommuner som har valgt en hovedutvalgsmodell og de som har valgt en komitémodell. Komiteen har merket seg at fylkesmannen i Oslo og Akershus har fattet vedtak om at Aurskog-Høland kommunes praksis med lukkede komitémøter var i strid med gjeldende kommunelov. Komiteen ber om at departementet, i forbindelse med arbeidet med endringer i kommuneloven, legger dette til grunn og fremlegger et lovforslag hvor også komiteer anses som folkevalgte organ som skal være omfattet av reglene om møteoffentlighet i kommuneloven § 31.

Utlendingsdirektoratets saksbehandlingstid er igjen blitt undersøkt av Sivilombudsmannen etter hele 29 klager på saksbehandlingstiden i 2003. Dette er 15 flere saker enn året før. Komiteen er av den oppfatning at saksbehandlingstiden i UDI for enkelte sakstyper er uakseptabel lang, og at informasjonen om slike forsinkelser ikke er god nok. Komiteen forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet setter i verk tiltak dersom UDI har problemer med å saksbehandle og varsle om forsinket saksbehandling innen de pålagte fristene.

Komiteen vil generelt sett bemerke at det er behov for en effektiv saksbehandling i utlendingssaker, og at utlendingsmyndighetene må prioritere dette. Men komiteen vil understreke at saksbehandlingstiden også må avveies mot enkeltindividers rettssikkerhet. Komiteen er innforstått med at det i mange tilfeller kan være behov for informasjonsinnhenting som er tidkrevende for å vurdere enkeltsaker.

Komiteen vil også påpeke at de forhold som Sivil­ombudsmannen tar opp er knyttet til 2003. Komiteen forventer at det skjer en klar forbedring og reduksjon i saksbehandlingstiden i UDI i 2004 og fremover. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke at det er satt inn ressurser for å redusere behandlingstiden, og at Kommunal- og regionaldepartementet i sitt tildelingsbrev har satt klare krav til reduksjon av saksbehandlingstid og antallet saker som til enhver tid venter på å bli behandlet.

Komiteen slutter seg til Sivilombudsmannens anbefaling om at UDI utarbeider interne retningslinjer for å sikre en enhetlig behandling av anonyme tips i utlendingssaker. Komiteen støtter at Sivilombudsmannen vil følge opp utviklingen i UDI i tida fremover.