Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at departementet i St.meld. nr. 46 (2003-2004) SIVAs fremtidige virksomhet nå avklarer SIVAs rolle i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet. Komiteen ser positivt på Regjeringens forslag om å videreføre SIVA som et selvstendig foretak, med vekt på tilretteleggende eierskap i innovasjonsnettverket.

Komiteen merker seg at denne meldingen kommer som varslet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, jf. Innst. S. nr. 283 (2002-2003). Komiteen merker seg også at i lys av endringene i det øvrige virkemiddelapparatet var det naturlig å foreta en vurdering av SIVAs virksomhet.

Komiteen støtter forslaget om at SIVAs rolle som statsforetak bør holdes atskilt fra f.eks. Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. De utfyller hverandre ved at Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd i all hovedsak jobber med enkeltprosjekter og bedrifter, mens SIVA gjennom tilretteleggende eierskap tar utgangspunkt i å utvikle infrastruktur hvor bedriftene får tilgang til nettverk og kompetanse. Komiteen er enig i at det av prinsipielle og praktiske grunner er riktig å holde disse to former for virkemidler - finansiering av enkeltprosjekter og eierskap i infrastruktur - adskilt. Komiteen forutsetter at de ulike aktørene likevel videreutvikler sitt samarbeid, særlig for å gjøre de forskjellige tiltakene enklest mulig tilgjengelig for brukerne.

Komiteen ser positivt på at SIVA får økt fleksibilitet og mulighet til utvikling av innovasjonsnettverket ved økt innskuddskapital.

Komiteen er enig med departementet i at SIVA skal ha to hovedsatsningsområder, eiendom og innovasjon. Komiteen vil understreke at disse to områdene henger nært sammen, fordi eiendomsinvesteringene gir en fysisk infrastruktur for innovasjonsvirksomheten og dels også gjør det mulig å finansiere denne.

Komiteen ser positivt på at SIVA som viktig strategi har utviklingen av infrastruktur og innovasjonsnettverk i samarbeid med private aktører, gründere, investorer, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner. Komiteen vil bemerke at en avgjørende faktor for SIVAs suksess er evnen til å bidra til verdiskaping og sysselsetting i privat sektor i regionene. Komiteen har merket seg at SIVA har med seg ca. 1 000 medeiere fordelt på de ca. 70 innovasjonsarenaene som SIVA deltar i rundt om i landet. Komiteen forutsetter at SIVA fortsatt skal delta i og videreutvikle sin aktivitet på disse områdene, som omfatter forsknings- og kunnskapsparker, næringshager og -parker, inkludert inkubatorer.

Komiteen vil understreke at innenfor innovasjonsområdet har SIVA en viktig oppgave som en nasjonal nettverksaktør i å være med å spre kunnskap og FoU-aktivitet fra sentrale kunnskapsmiljøer til distriktsområder. Komiteen legger til grunn at SIVA fortsatt skal ha en oppgave som fysisk tilrettelegger av forsk­nings- og kunnskapsparker og i innovasjonsselskapene. Komiteen mener det er viktig at SIVA bruker ressursene slik at det kommer mest mulig ut av de ressursene som er til disposisjon.

Komiteen mener at den fremtidige organiseringen til SIVA bør organiseres i to hovedområder - innovasjon som består av tilretteleggende investeringer i regionale nyskapings- og innovasjonsselskaper samt tilhørende utviklingskompetanse og eiendom som består av investeringer i bygg og annen næringsrettet infrastruktur. Komiteen vil også understreke at de to områdene Innovasjon og Eiendom har meget ulike krav til finansiering og økonomisk styring, og bør budsjetteres, finansieres og styres deretter. Komiteen ønsker også at det skal være en tydelig økonomisk styring av virksomhetsområdene som vil gjøre det så enkelt og oversiktlig som mulig å planlegge og vurdere SIVAs virksomhet innenfor det enkelte område.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at SIVA deltar i tilrettelegging av infrastruktur også utenfor landets grenser, hvor dette kan styrke virksomhetene i Norge. Flertallet ser således positivt på etableringen av næringshagen i Murmansk. Dette for å styrke det distriktsbaserte næringslivets muligheter til å styrke sin internasjonale konkurranseevne. Olje- og gassaktiviteten i Barentsregionen aktualiserer norsk tilstedeværelse i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at vi har et virkemiddelapparat som i størst mulig grad er samordnet, og at næringslivet har ei dør å forholde seg til. Det er derfor viktig at SIVA i sterkere grad blir en viktig del av brukerfronten til Innovasjon Norge. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at SIVA engasjerer seg i hele landet. Det er derfor viktig at SIVA ikke velger en dreining mot større bruk av ressursene i universitetsbyene. Kunnskapsparker, næringsparker og næringshager må videreutvikles, og det må være et langsiktig perspektiv i ei slik satsing. Disse medlemmer mener derfor at SIVA må tilby aktørene vilkår som tar høyde for dette. SIVA har et engasjement i utlandet. Disse medlemmer mener dette engasjementet ikke må utvikles da SIVAs knappe ressurser må prioriteres i Norge. Imidlertid ønsker disse medlemmer at satsinga i Nordvest-Russland fortsetter, da vi har et spesielt ansvar og forhold til våre naboer i Øst-Finnmark.

Invest

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at SIVA i sitt arbeid med å utvikle regionale verdiskapingsmiljøer og bedriftsklynger har bidratt til å etablere og utvikle en del såkorn- og ventureselskaper rundt om i Norge. Flertallet ser på dette som en naturlig del av det tilretteleggende eierskapet innenfor innovasjonsnettverket som SIVA har ansvaret for. Flertallet viser til at SIVA gjennom disse eierandelene har bidratt til å ut­vikle eier- og investeringskompetanse på disse områdene, og mobilisert privat kapital.

Flertallet viser til at SIVA i dag er medeier i 10 slike selskaper, og at foretaket har investert ca. 70 mill. kroner i disse selskapene, hvor private og institusjonelle eiere er i flertall.Flertallet vil bemerke at SIVA her ikke investerer i enkeltbedrifter, men i innovasjonsselskaper som tilrettelegger for slike miljøer, og dels i fond med egne forvaltningsselskaper som foretar investeringene.Flertallet viser til at andre deler av virkemiddelapparatet heller ikke her erstatter SIVAs rolle som tilretteleggende eier i utviklingen av de regionale innovasjonsnettverkene.

Flertallet mener det er viktig at SIVA fortsatt kan delta i miljøer med aktiv kommersialisering innenfor innovasjonsområdet, og bistå i utviklingen av slike miljøer innenfor de regionale innovasjonsnettverkene.

Flertallet vil gå inn for at SIVA viderefører sine eierskap innenfor såkorn og venture, men ber departementet foreta en nærmere vurdering av SIVAs fremtidige rolle på disse områdene i forbindelse med budsjettet for 2006, bl.a. i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet.

Økonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til departementets ønske om å gi SIVA en sterkere finansiell basis ved å tilføre foretaket økt egenkapital. Disse medlemmer viser til at meldingen legger opp til å konvertere 150 mill. kroner av foretakets statskassegjeld til egenkapital, og at forslaget til statsbudsjett for 2005 innebærer at konverteringen skal skje over tre år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004 - 2005) foreslår ytterligere konvertering av statskasselån til egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens forslag til økonomiske rammer for SIVA ikke gir selskapet den kapitaltilførsel som er nødvendig for å kunne delta aktivt i næringsutvikling med den fleksibilitet og reaksjonsevne som næringslivet forventer. Regjeringens forslag virker særdeles lite gjennomtenkt når komiteen allerede under behandlingen av St.meld. nr. 46 (2004-2005) får seg forelagt St.prp. nr. 1 (2004-2005) Tillegg nr. 1 der Regjeringen fremmer forslag om konvertering av ytterligere 90 mill. kroner til egenkapital. Dette understreker at den framlagte stortingsmelding om SIVA på ingen måte legger rammer for selskapets virksomhet over tid.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å tilføre SIVA ny egenkapital med 100 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse medlemmer slutter seg videre til Regjeringens forslag om å konvertere til sammen 240 mill. kroner til egenkapital over 3 år, men går mot Regjeringens forslag om å redusere lånerammen. Disse medlemmer vil peke på at resultatene av SIVAs virksomhet har vært positive de senere år. En styrking av egenkapitalen med til sammen 340 mill. kroner gjennom kapitaltilførsel og konvertering av lån, samt uendret låneramme, vil sette selskapet i stand til å være en sentral aktør i næringsutvikling i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2005 og sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005), der det fremgår at Arbeiderpartiet mener at omgjøring av statskasselånet til egenkapital bør tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 og ikke over 3 år slik Regjeringen foreslår.

Videre mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt burde være på 970 mill. kroner slik det nå er vedtektsfestet.

Disse medlemmer mener at SIVAs investeringsmuligheter begrenses ved Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for kapitaltilførsel til SIVA slik at selskapet kan fylle sin rolle for norsk næringsliv. Disse medlemmer er derfor positive til økningen av egenkapitalen til selskapet, men ønsker ikke at dagens låneramme reduseres. Det er imidlertid noe uklarhet om det nøyaktige kapitalbehovet for SIVA, og disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringa kontinuerlig vurderer dette, og kommer til Stortinget dersom det er behov for det. Det gjelder både egenkapitaltilførsel og lånerammer. Her vil disse medlemmer peke på behovet for økt administrasjonstilskudd til innovasjonsdelen i SIVA.