Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Innst. S. nr. 249 (2002-2003) og Riksrevisjonens oppfølgende undersøkelse av Samferdselsdepartementets saksbehandling av statslånet til BaneTele AS og virkninger av valget av organisasjonsmodell for BaneTele AS, jf. Dokument nr. 3:10 (2003-2004). Komiteen har merket seg at undersøkelsen i hovedsak omfatter perioden 1. juli 2001-31. desember 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det ved etableringen av BaneTele AS forelå et uttrykt behov for å skille ut BaneTele AS for å benytte overskuddsfiberoptikken i nettet kommersielt, blant annet som ledd i å etablere en konkurrent til Telenor, samtidig som sikkerhetsbehovene skulle ha forrang ved en eventuell konflikt mellom disse og de rent kommersielle interesser. Disse medlemmer understreker samtidig at omdanningen var nødvendig sett i lys av at den tidligere organisasjonsmodellen i betydelig grad åpnet for uheldige bindinger og rollekonflikter. Etter at BaneTele AS kjøpte seg opp i telebransjen, ved oppkjøpet av Enitels konkursbo, fikk man to tunge statlige aktører i telebransjen. Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig kjerneoppgave å ha store eierandeler i et teleselskap. Dette kan føre til at det oppstår rollekonflikter mellom staten som eier i et teleselskap og staten som regulatør. I denne sammenheng har disse medlemmer merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at den organisasjonsmodellen som ble valgt for BaneTele AS var krevende og kompleks og medførte at de ulike aktørenes roller ble uklare.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at formålet med selskapsetableringen var å realisere potensielle merverdier ved kommersiell utnyttelse av overskuddskapasiteten i Jernbaneverkets føringsvei og fiberkabelnett. Men utgangspunktet var todelt. Viktigst var det at sikkerhetsbehovet ble ivaretatt, dernest at overskuddskapasiteten skulle selges. Flertallet viser til merknad fra samferdselskomiteen i Innst. S nr. 274 (2000-2001) hvor det understrekes at:

"Komiteen ser det som viktig at Jernbaneverket har kontroll over all infrastruktur og tilhøve som er kritisk for jernbanen si eiga verksemd. Alle fiberkablar langs jernbanenettet og kommunikasjonsutstyr som er kritisk for tryggleik, skal eigast av Jernbaneverket."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til at det sies følgende i samme innstilling:

"Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merka seg at staten ved Jernbaneverket skal stå som eineeigar av BaneTeleAS. Flertallet ser dette som ei god løysing på noverende tidspunkt; slik kan ein best sikre at jernbanens interesser går føre dei kommersielle interessene."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i Innst S. nr. 274 (2000-2001) hvor det understrekes at:

"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som fundamentalt med et offentlig eierskap, under politisk styring, til infrastrukturen i Jernbaneverket. Dette medlem viser til Storbritannia hvor det nå må legges ny infrastruktur for kommunikasjon fordi den tidligere ble privatisert.

Dette medlem understreker at grunnen til at denne infrastruktur ble bygd er ikke for å være tradisjonell teleaktør i markedet, men for togframføring og at motivet for den forretningsmessige virksomhet er overskuddskapasitet. Det å miste kontrollen over kommunikasjonsutstyr er å anse som en høgrisikobeslutning."

Disse medlemmer viser videre til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 133 (2003-2004) om å utvikle BaneTele AS som et nasjonalt nettselskap som disponerer et "ende-til-ende"-bredbåndsnett som kan skape reell konkurranse i markedet. Selskapet skal være underlagt offentlig eierskap og kontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at aktivt statlig eierskap kan være et nyttig virkemiddel for å sikre viktige samfunnsmessige interesser. Dette forutsetter klare retningslinjer og ansvarsforhold.

Flertallet har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at den organisasjonsmodellen som ble valgt for BaneTele AS var krevende og kompleks og medførte at de ulike aktørenes roller ble uklare.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at statlig eierskap er særlig viktig for selskaper som eier omfattende og viktig infrastruktur.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og ledelsen i BaneTele AS ikke i tilstrekkelig grad har klart å styre virksomheten i BaneTele AS. Videre har komiteen merket seg at det ble skapt for tette bånd mellom Jernbaneverket og BaneTele AS gjennom styresammensetningen, selskapets eierskap til transmisjonsutstyr og ordningen for betaling av leie for den teleinfrastrukturen som BaneTele AS leier av Jernbaneverket. Komiteen viser til at dette også medførte at Jernbaneverkets roller som eier av BaneTele AS og jernbanepolitisk aktør ble blandet sammen.

Komiteen har merket seg at det i betydelig grad ble vektlagt at omdanningen til aksjeselskap skulle skje på jernbanens premisser. Komiteen viser igjen til at sikkerheten på jernbanen skulle ha forrang foran den kommersielle utnyttelsen av fiberkabelanleggene ved eventuelle konflikter. Komiteen viser i denne sammenheng blant annet til tidligere statsråd Moe Gustavsens uttalelser i den åpne kontrollhøringen 11. oktober 2004 om at dette hele tiden lå til grunn som et grunnleggende premiss for omdanningen, og at dette premisset også lå til grunn for det videre arbeidet i departementet under statsråd Torild Skogsholm.

Komiteen viser til at det i forbindelse med omdanningen ble bevilget et statslån til BaneTele AS på 209 mill. kroner på markedsmessige vilkår og som var forutsatt refinansiert senest et år etter etableringen av BaneTele AS.

Komiteen legger til grunn at departementet skulle ivareta statens interesser i selskapet både som overordnet eiermyndighet og långiver, og deler departementets vurdering av at det var viktig å unngå at selskapet ble brukt på en slik måte at det kunne hevdes at selskapet fikk særfordeler i forhold til sine konkurrenter.

Komiteen viser til at dette lånet var et spørsmål mellom departementet og BaneTele AS, mens spørsmålet om en eventuell utbygging av GSM-R var en sak mellom myndighetene og Jernbaneverket. Komiteen har merket seg at det forelå uenighet mellom departementet og BaneTele AS om premissene for statslånet og en påstått kopling mellom dette og en utbygging av GSM-R i regi av BaneTele AS. Komiteen registrerer at tidligere administrerende direktør i BaneTele AS, Trygve Tamburstuen fastholdt i åpen høring med komiteen at departementet fremsto som uklare på at statslånet skulle tilbakebetales innen den gitte tidsfrist og også i forhold til Tamburstuens, og BaneTele AS" ønske om å koble statslånet og en eventuell GSM-R-utbygging sammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger imidlertid til grunn at departementets brev av henholdsvis 12. mars og 12. april 2002 etter en vanlig språklig forståelse inneholder klare forbehold om og presiseringer av innbetaling av statslånet, samt en understreking av at en eventuell GSM-R-utbygging forutsatte betydelige politiske prosesser i form av regjerings- og stortingsbehandling av spørsmålet. Flertallet legger til grunn at disse premissene måtte være synbare for både styre og administrasjon i BaneTele AS. Flertallet registrerer at sentrale aktører i henholdsvis BaneTele AS" styre og administrasjon hadde bred politisk og administrativ erfaring.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, finner grunn til å sette spørsmålstegn ved disses manglende økonomiske og politiske realitetssans i denne fasen. Dette flertallet viser i denne sammenheng som en illustrasjon til den interne granskingsrapporten til visse disposisjoner foretatt av tidligere administrerende direktør Tamburstuen. Rapporten omhandler ikke de samme konkrete forhold som Riksrevisjonens rapport, men dette flertallet har merket seg at funnene i denne indikerer at administrasjonen i BaneTele AS i denne perioden hadde betydelige utfordringer knyttet til å opptre på en tillitvekkende måte i forhold til eksempelvis lov om offentlige anskaffelser, habilitetsregler, ansettelsesavtaler og rapporteringsrutiner mv.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at departementet brukte for lang tid på å behandle søknaden om konvertering av statslånet fra BaneTele AS. Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning om at departementet kunne ha agert raskere, men registrerer at Riksrevisjonen lar svaret på spørsmålet om dette har hatt faktisk innvirkning på driftsproblemene stå åpent. Komiteen viser i denne sammenheng til Riksrevisjonens påpekning av at problemene i tilknytning til styring og økonomi i alt overveiende grad ble utløst av at BaneTele AS kjøpte bredbåndsvirksomheten fra konkursboet til Enitel ASA i september 2001 uten å ha tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å fullfinansiere den nye virksomheten. Slik komiteen vurderer det, gjorde BaneTele AS seg avhengig av fremtidige vedtak i Regjeringen og Stortinget. Komiteen registrerer samtidig med interesse at oppkjøpet av Enitel først så sent som den 22. mai 2002 formelt ble brukt som begrunnelse overfor departementet i den pågående prosess om vilkårene for tilbakebetaling av statslånet.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet mener at det ikke forelå god nok informasjon på at det ville være en god investering for staten å øke sin risikoeksponering ved å gå inn med mer kapital, og at det etter departementets vurdering ikke var mulig å få på plass en avklaring om statslånet tidligere slik saken utviklet seg.

Komiteen viser igjen til at Riksrevisjonen påpeker at departementet kunne ha handlet noe raskere i forhold til søknaden om konvertering av statslånet. Komiteen legger imidlertid til grunn at hensynet til selskapet ble ivaretatt ved at Stortinget ble forelagt og aksepterte at statslånet ble forlenget og senere konvertert til ansvarlig lån slik at selskapet fikk bedre tid til å omstille seg.

Komiteen har spesielt merket seg at BaneTele AS kun var nevnt som et mulig redskap i forbindelse med en eventuell utbygging av GSM-R, men at denne løsningen som på etableringstidspunktet kun innebar en hypotetisk situasjon, ikke nødvendigvis var mer sannsynlig enn noe annet og forutsatte vedtak i både regjering og storting. Komiteen viser i denne sammenheng til at jernbanedirektøren i den åpne høringen medga at man ikke hadde fått noe tilsagn fra departementet om at BaneTele AS skulle forestå GSM-R-utbyggingen på tidspunktet da Jernbaneverket foretok den direkte tildelingen til BaneTele AS. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen påpeker at det tok syv måneder før departementet etterspurte det juridiske grunnlaget for denne direkte tildelingen. Komiteen viser imidlertid til at departementet var orientert om den direkte tildelingen av GSM-R fra Jernbaneverket til BaneTele AS, og at departementet var kjent med at Jernbaneverket bygde sin beslutning på to juridiske utredninger. Komiteen er i likhet med Riksrevisjonen av den oppfatning at departementet kunne ha etterspurt dette noe tidligere all den tid man hadde å gjøre med et lovverk som åpnet for ulike vurderinger i en juridisk gråsone. Komiteen har likevel spesielt merket seg opplysninger gitt i den åpne høringen om at eksempelvis hendelsene på Åsta og Lillestrøm var departementets hovedfokus og at vedtak om utbygging av GSM-R ennå ikke var fattet. Komiteen viser til at tilbakeføringen av frekvenstillatelsen fra BaneTele AS til Jernbaneverket etter Riksrevisjonens mening var godt forankret. Komiteen viser også til at tilbakeføringen ikke fikk økonomiske konsekvenser for selskapet ved at selskapet ved tilbakeføringen av GSM-R ble holdt økonomisk skadesløs.