Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, har merket seg at undersøkelsen ikke gir grunnlag for en statistisk generalisering av skattefogdkontorenes og tolldistriktenes innfordringsarbeid, men at omfanget av saker som er gjennomgått likevel gir en god indikasjon på hvordan innfordringen er utført.

Komiteen har videre merket seg at en stor andel av skattefogdkontorenes varsler, utleggsbegjæringer og utleggsforretninger ikke tilfredsstiller Skattedirektoratets minstekrav for når tiltakene skal være gjennomført.

Komiteen viser til at undersøkelsen viser at flere av skattefogdkontorene ikke hadde prioritert å bruke påleggstrekk som innfordringstiltak. Disse restansene utgjør samlet for skattefogdkontorene ca. 1,6 mrd. kroner per 31. desember 2002. Riksrevisjonen vurderer det som lite tilfredsstillende at bruken av påleggstrekk ikke blir prioritert av samtlige skattefogdkontorer, og at flere av kontorene har mangelfulle rutiner for å følge opp misligholdte påleggstrekk. Denne vurderingen slutter komiteen seg til. Komiteen viser her også til at departementet opplyser at direktoratet i gjeldende retningslinjer har gitt utfyllende redegjørelser for hvordan regelverket og bruken av alle sider ved påleggstrekk skal praktiseres. Økt systemstøtte og forbedrede retningslinjer vil etter departementets vurdering gi grunnlag for å forvente at påleggstrekk vil bli benyttet oftere og fulgt bedre opp i framtiden. Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen har forstått at et av toll- og avgiftsetatens virkemidler ved innfordring av ubetalt vektårsavgift for kjøretøyer, er inndragning av kjennemerkene. For flere av kjøretøyene, hvor kjennemerkene ikke var inndratt, var det ubetalt vektårsavgift for flere år. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen peker på at dette viser at toll- og avgiftsetaten ikke i tilstrekkelig grad benytter inndragning av kjennemerker som virkemiddel i innfordringsarbeidet. Komiteen registrerer også at departementet er uenig i Riksrevisjonens konklusjon idet departementet viser til at den fysiske inndragningen av kjennemerker gjennomføres ved ressurskrevende og målrettede kontroller. Departementet er dermed enig med Toll- og avgiftsdirektoratet i at det er tilfredsstillende når kjennemerker har blitt inndratt fra 39 pst. av kjøretøyene med restanser knyttet til vektårsavgiften. Komiteen mener at en for tilfeldig oppfølging av restanser tilknyttet innbetaling av årsavgifter kan undergrave respekten for årsavgiftskravene, og er derfor enig med Riksrevisjonen i at inndragning av kjennemerker må gjøres mer effektiv. Det er ikke holdbart over tid at det er størst sjanse for å kunne beholde kjennemerkene på bilen til tross for at årsavgifter ikke er betalt.

Komiteen viser videre til at de påviste svakhetene og avvikene i innfordringsarbeidet viser at det har vært mangelfull intern kontroll og oppfølging ved flere av de skattefogdkontorene og tolldistriktene undersøkelsen omfatter.

Komiteen har også merket seg at direktoratenes styring av skattefogdkontorenes og tolldistriktenes innkrevingsarbeid skjer gjennom prinsippene for mål- og resultatstyring. Riksrevisjonen har pekt på at det bør vurderes å innføre mer sammenlignbare mål og resultatindikatorer for styringen av de to etatenes innfordringsarbeid. Komiteen mener det kan være tjenlig om departementet gir dette en ytterligere vurdering.

Komiteen har imidlertid også merket seg at driften ved skattefogdkontorene i 2002 ble sterkt påvirket av at det ble innført et nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften (MVA3) per 1. juli 2001, noe som ga seg utslag blant annet i lengre saksbehandlingstider. Komiteen er tilfreds med at departementet understreker at etatene skal være mer tilbakeholdne med å tvangsrealisere utlegg og med å begjære konkurs, dersom fastsettelsen er påklaget eller brakt inn for domstolene.

Komiteen er videre tilfreds med at restansesituasjonen i skatteetaten og toll- og avgiftsetaten har bedret seg i løpet av 2003 og at restansesituasjonen nå er under kontroll.

Komiteen vil videre bemerke, når det gjelder spørsmålet som er reist fra Riksrevisjonen om sær­namsmyndighet for toll- og avgiftsetaten, at departementet vurderer det som mer hensiktsmessig å legge til rette for en bedre oppgaveløsning innenfor dagens organisering av namsmannsapparatet. Komiteen legger vekt på at det om kort tid skal fremmes en odelstingsproposisjon om den sivile rettspleie på grunnplanet hvor det foreslås en endring i organiseringen av disse oppgavene. Komiteen viser således til at Stortinget vil komme tilbake til denne problemstillingen.

Komiteen registrerer, når det gjelder spørsmålet om tvangsdekning, at departementet er uenig i at undersøkelsens funn gir grunnlag for å trekke en så entydig konklusjon som Riksrevisjonen gjør, med hensyn til bruk av tvangsrealisasjon som virkemiddel. Komiteen legger vekt på at en begjæring om tvangsdekning ikke er den eneste måten å følge opp en utleggsforretning på, og at det kan være flere grunner både til at pantet ikke blir realisert, og at det tar lang tid. Komiteen slutter seg således til at undersøkelsens funn neppe kan påberopes som grunn god nok til å intensivere arbeidet med begjæringer om tvangsdekning.

Komiteen viser, når det gjelder alle øvrige forhold i denne innstilling, til at Riksrevisjonens anførsler anses utfyllende og tilfredsstillende besvart av departementet, og komiteen er tilfreds med de forskjellige tiltak som er igangsatt eller advisert igangsatt av departementet.