Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2003 som er presentert i St.meld. nr. 43 (2003-2004). Stortingsmeldingen omfatter begge virksomheter, noe som er nødvendig for å se et samlet bilde av personvernarbeidet.

Komiteen merker seg Arbeids- og administrasjonsdepartementets merknader til de to årsmeldingene.

Komiteen viser til at 2003 er andre år hvor den nye arbeidsdelingen mellom Datatilsynet og Personvernnemnden har virket. Med Personvernnemnda som et uavhengig faglig organ sikres individets rettigheter. Komiteen mener at denne delingen så langt har vist seg hensiktsmessig.

Komiteen viser til at de erfaringer som er gjort med et uavhengig klageorgan, så langt viser at personvern synes å ha vært godt ivaretatt.

Komiteen viser til at Datatilsynet har gitt en grundig redegjørelse for sin virksomhet. Tilsynet har i denne redegjørelsen også oversikt over en rekke utvalgte temaer. Oversikten fungerer både som en innføring i sentrale problemstillinger og en liste over satsningsområder.

Komiteen mener at arbeidet for å trygge personvernet i høyeste grad har beholdt sin aktualitet. I de senere år er viktigheten av å trygge personvernet igjen kommet sterkt i fokus som en følge av nye teknologiske muligheter, lavere kostnader ved å ta i bruk mulighetene og høy kompetanse om mulighetene. Komiteen mener at det er viktig at Datatilsynet fortsetter å være en aktiv deltaker i den offentlige debatt rundt personvernhensyn og nye teknologiske muligheter. Det er en stor verdi i at tilsynet fortsatt kan fremstå som en aktør med perspektiv på personvern og nytteverdi i nye digitale teknologier.

Komiteen mener at alle mennesker har rett til trygghet mot at statlige organer, private virksomheter eller andre mennesker skal kontrollere eller overvåke privatlivet. Komiteen mener at det må utvises varsomhet i spørsmålet om sammenkobling av dataregistre og enkeltforekomster av personopplysninger. Komiteen deler Datatilsynets oppfatning av at:

"Personopplysninger skal behandles i samsvar med grunnleggende personvernhensyn som behovet for vern av personlig integritet og privatlivets fred."

Komiteen merker seg de prioriteringer Datatilsynet gjør for sitt arbeid og mener at prioriteringene er effektive i den grad de følger opp de overordnede målsetninger.

Komiteen viser til Datatilsynets sentrale rolle i forbindelse med personvern, ikke bare som forvalter av eksisterende regelverk, men også som premissgiver i forhold til videre utvikling av dette.

Komiteen har merket seg at Datatilsynets meldesystem ikke lenger ser ut til å være helt oppdatert. Det har kommet frem at selv Datatilsynet ikke har full oversikt over dataregistre som inneholder personopplysninger eller overvåkningskamera plassert i det offentlige rom. Komiteen mener at dette er svært uheldig.

Komiteen registrerer at etterlevelsen av meldeplikten har bedret seg. Også her har imidlertid virksomhetene et betydelig forbedringspotensial. Det er viktig at alle virksomheter, både i offentlig og privat sektor, setter seg inn i egne plikter etter personopplysningsloven og helseregisterloven.

Til forskjell fra tidligere vil komiteen understreke at brudd på meldeplikten ikke lenger er så fremtredende. Det kan skyldes at plikten til å melde behandlingen av personopplysninger inn til Datatilsynet er blitt bedre kjent som følge av en informasjonskampanje ved inngangen til 2003.

Komiteen mener imidlertid at departementet bør vurdere å ta stilling til om dagens sanksjonsmuligheter er tilstrekkelige overfor dem som bryter meldeplikten.

Komiteen ønsker at den øvrige offentlige forvaltning i større grad skal ta hensyn til Datatilsynets anbefalinger med hensyn til bruk av personopplysninger i andre øyemed enn de er innsamlet.