3. Alternative utkast til ny Grunnlov § 100 første ledd - Prinsippbestemmelsen
Dokument nr. 12:16 inneholder seks alternative forslag til § 100 første ledd:
Alternativ 1 er Ytringsfrihetskommisjonens forslag som lyder:
"Ytringsfrihed bør finde Sted."
Forslaget slår fast ytringsfriheten som en rettslig bindende norm. Samtidig står utsagnet som en politisk forpliktende erklæring om at Norge skal være et åpent samfunn der den enkelte har frihet til å ytre seg og holde seg orientert.
Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 ved at ordet "bør" er byttet ut med "skal". Denne moderniseringen bryter med den tradisjonelle språkbruken i Grunnloven der ordet "bør" brukes i betydningen "skal".
Alternativ 3 fokuserer på ytringsfriheten som en individuell rettighet og avspeiler ikke den samfunnsmessige begrunnelsen for ytringsfrihet. Det som kan tale for denne løsningen, er særlig pedagogiske hensyn samt forholdet til annet, tredje og femte ledd som også er individorienterte.
Formuleringen i alternativ 4 tilsvarer alternativ 3, bortsett fra at begrepet "informasjonsfrihed" er føyd til avslutningsvis. Med "informasjonsfrihed" siktes det her både til det kommisjonen har betegnet informasjonsfrihet og offentlighetsprinsippet. Formuleringen avspeiler det reelle virkeområdet i større grad enn alternativ 3, men fjerner seg i større grad fra den nåværende utformingen av Grunnloven § 100.
Alternativ 5 svarer til gjeldende grunnlovsbestemmelse og er således ikke medienøytral.
Også alternativ 6 tar utgangspunkt i gjeldende grunnlovsbestemmelse, men utvider forbudet mot forhåndskontroll til å omfatte muntlige ytringer.
Justisdepartementet gir i St.meld. nr. 26 (2003-2004) sin tilslutning til at første ledd i § 100 bør inneholde en prinsipperklæring om ytringsfriheten. Selv om bestemmelsen neppe har selvstendig rettslig betydning, understreker den en hovedregel og et utgangspunkt. Dette kan ha en særlig funksjon i forhold til departementets forslag til bestemmelse om inngrep i den klassiske ytringsfriheten, informasjonsfriheten og retten til taushet, fordi den bestemmelsen ikke uttrykkelig slår fast disse frihetene, men bare beskriver på hvilke vilkår inngrep kan gjøres i dem.
Departementet tilrår at alternativ 1 vedtas. Dette alternativet er i samsvar med språkbruken ellers i Grunnloven, og får frem at ytringsfriheten både har en samfunnsmessig og individuell begrunnelse, noe som er i samsvar med både Ytringsfrihetskommisjonens og departementets prinsipielle tilnærming til spørsmålene.
Komiteenslutter seg til at paragrafens første ledd bør inneholde en prinsipperklæring om ytringsfriheten som understreker hovedregelen og det prinsipielle utgangspunkt. Komiteenviser til at denne prinsippbestemmelsen i liten grad vil ha selvstendig rettslig betydning, men at den naturlig bør tjene som en tolkingsfaktor ved eventuell tvil om den nærmere rekkevidden av paragrafens øvrige ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at landets viktigste skriftlige ytring om at Norges innbyggere har ytringsfrihet, er lite tilgjengelig for folk flest pga. Grunnlovens språkform. Disse medlemmer er innforstått med at Grunnlovens språkdrakt av historiske årsaker er som den er, og at stortingsbehandlingen av denne saken ikke er egnet til at Stortinget igjen tar opp grunnlovsspråket. Likevel vil disse medlemmer foreslå at fanfarebestemmelsen i Grunnloven § 100 første ledd blir "Ytringsfrihed skal finde Sted", jf. andre alternativ til første ledd, og ikke "Ytringsfrihed bør finde Sted" slik Regjeringen foreslår. Den alminnelige leser av bestemmelsen vil med dette umiddelbart forstå meningen med teksten om ytringsfrihet. Disse medlemmer viser til at flere av de andre grunnlovsbestemmelser uttrykker skal med ordet "skal" og ikke "bør".