Meldingen omfatter hele grunnopplæringen, dvs. både grunnskole og videregående opplæring, jf. Kvalitetsutvalgets innstilling NOU 2003:16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) og delinnstillingen NOU 2002:10. De første nasjonale prøvene gjennomføres våren 2004. Et nytt utdanningsdirektorat starter sin virksomhet 15. juni 2004, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004).

Som bakgrunn for meldingen viser departementet ellers til evalueringen av Reform 97 i regi av Norges forskningsråd, som har gitt et bredt og detaljert bilde av grunnskolen. Norges deltakelse i internasjonale undersøkelser, bl.a. i regi av OECD, har også vist at det er utfordringer knyttet til elevenes læringsutbytte og -miljø, og til strategier for styring og ressursforvaltning i grunnopplæringen.

Departementet fremmer i meldingen endringer i grunnopplæringens struktur og innhold. Skolen skal legge økt vekt på ferdigheter og kunnskap. Departementet ønsker videre en skole som er preget av større mangfold, og som gir elevene et mer likeverdig tilbud. Opplæringen må bli bedre tilpasset den enkelte elev. Departementet foreslår derfor å utvide den lokale handlefriheten og få til en styrking av de grunnleggende ferdighetene som er nødvendige for all videre læring og utvikling.

Departementet peker på at vi har mer kunnskap om grunnopplæringen enn noen gang før (kap. 2). Norge har gode forutsetninger for å videreutvikle grunn­opplæringen. Ressurssituasjonen har vært relativt stabil de senere år. Likevel viser undersøkelser at en uforholdsmessig stor gruppe elever ikke tilegner seg helt nødvendige grunnleggende ferdigheter i løpet av skolegangen. Forskjellene mellom elever er systematiske og skyldes bl.a. sosiale ulikheter.

Departementet drøfter i meldingen hva som kan fremme en kultur for læring i skolen (kap. 3). Et mer kunnskapsdrevet samfunn gir utfordringer. Departementet mener det trengs et systemskifte for at skolen skal kunne møte disse. Styringen må i større grad baseres på klare nasjonale mål, tydelig ansvarsplassering og lokal handlefrihet. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil gi skolen kunnskaper som kan brukes som utgangspunkt for endring og utvikling.

Når det gjelder innholdet i opplæringen (kap. 4), foreslår departementet å videreføre den generelle delen av læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring i sin nåværende form. Læreplanene for de enkelte fag skal forenkles og tydeliggjøres slik at de uttrykker klare mål for den kompetansen elevene og lærlingene skal kunne nå. Nye læreplaner foreslås utarbeidet i alle fag i grunnopplæringen. Forskning og internasjonale undersøkelser peker på at det bør identifiseres noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes og lærlingenes faglige og personlige utvikling. Departementet mener at disse ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene som ansees grunnleggende for å kunne tilegne seg og utvikle kunnskap og viten i fag, skal integreres i læreplanene for alle fag på ulike nivåer. Departementet understreker at dette ikke betyr at det skal legges mindre vekt på elevenes og lærlingenes allsidige og personlige utvikling.

Departementet foreslår visse prinsipper som skal ligge til grunn for virksomheten i både skole og lærebedrift. "Rammeverket for kvalitet i opplæringen - Skoleplakaten" inneholder 10 krav til opplæringen i skole og lærebedrift. Disse kravene vil danne grunnlaget for å utvikle et best mulig læringsmiljø og læringsutbytte for elevene og lærlingene, og å utvikle skolen og lærebedriften som lærende organisasjoner. "Skoleplakaten" skal knyttes opp mot vurdering, rapportering og tilsyn.

Departementet mener vurderingsordningene må balansere ulike formål. Innføring av nasjonale prøver vil øke antall prøver, men vil samtidig muliggjøre færre lokale prøver. Departementet vil videreføre den muntlige avgangsprøven, og vil vurdere om den skriftlige avgangsprøven i grunnskolen gradvis kan erstattes av nasjonale prøver. De nasjonale prøvene skal utvikles slik at de kan bidra til å kvalitetssikre standpunktvurderingene i felles allmenne fag i videregående skole.

Departementet vil opprettholde obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring både i grunnskole og videregående opplæring. Skriftlig avgangsprøve i grunnskolen foreslås endret slik at eleven som trekkes ut i norsk, bare skal prøves i hovedmålet. I videregående opplæring endres obligatorisk eksamen i skriftlig sidemål til en trekkfagsordning. Departementet vil opprette et nasjonalt senter for å styrke nynorskopplæringen, og en arbeidsgruppe skal vurdere norskfaget i lys av utfordringer blant annet i forhold til det flerkulturelle samfunnet.

Departementet vil innføre obligatorisk matematikk i det som i dag kalles VkI i studieforberedende retninger. Elevene skal kunne velge mellom en teoretisk og en praktisk tilnærming til faget. 2. fremmedspråk foreslås gjort obligatorisk som et praktisk fag på ungdomstrinnet. Faget skal telle ved inntak til videregående opplæring. Teknologi og design skal styrkes i læreplaner for relevante fag. Departementet vil stimulere til forsøk med filosofi som eget fag i grunnskolen, til forsøk med mappevurdering med ekstern sensur som alternativ til sentralt gitt eksamen, samt åpne for adgang til å begynne med 2. fremmedspråk før ungdomstrinnet.

Departementet drøfter i meldingen (kap. 5) tiltak som kan være med på å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og å lette arbeidet med å gi elever og lærlinger en likeverdig opplæring. Lengden på grunnopplæringen skal fortsatt være 13 år, med ti års obligatorisk grunnskole og tre års videregående opplæring. For å sikre elevenes rett til opplæring fastsettes et samlet minstetimetall til opplæring som den enkelte elev har rett til å få, og som skoleeier har plikt til å gi. Det fastsettes også timetall for fag på hvert hovedtrinn. Nasjonalt fastsatt timetall angis som 60 minutters enheter.

Departementet ønsker å gi skoleeier økt fleksibilitet i organiseringen og tilretteleggingen av opplæringen. Det foreslås derfor at inntil 25 pst. av timetallet i det enkelte fag skal kunne disponeres ut fra lokale forutsetninger og individuelle behov. Departementet peker på at det kan være en fordel med faste rammer for skoledagen lokalt, bl.a. av hensyn til leksehjelp.

Departementet mener skolen bør legge til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever. Gode eksempler skal formidles til skolene, bl.a. erfaringene fra prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen" som blir avsluttet i 2005.

Departementet vil vurdere behovet for å klargjøre rådgivningstjenestens oppgaver i forskrift til opplæringsloven. Rådgivningen blir en del av "Skoleplakaten" og skal følges opp gjennom det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Departementet vil i samarbeid med relevante aktører bedre formidlingen av nasjonalt oppdatert informasjon om utdannings- og yrkesveier. Det skal tas initiativ til å få etablert regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning som en fylkeskommunal oppgave. Departementet vil stimulere til utvikling av tilbud for å styrke den enkelte rådgivers kompetanse.

Departementet drøfter i meldingen organiseringen av grunnskolen (kap. 6) og av videregående opplæring (kap. 7).

Departementet vil videreutvikle grunnskolen gjennom å styrke barnetrinnet og fornye ungdomstrinnet. Departementet foreslår å fjerne dagens inndeling av barnetrinnet i småskoletrinn og mellomtrinn. Hensikten er å gi skolene større handlingsrom til å skape sammenheng i opplæringen og gi lærerne bedre grunnlag for erfaringsdeling og gjensidig læring. Ungdomstrinnet opprettholdes som eget trinn.

Departementet mener at både faglige og pedagogiske hensyn tilsier en økning av timetallet på barnetrinnet, særlig på de første årstrinnene. Timetallet på 1.-4. trinn vil bli utvidet med til sammen 190 årstimer fra skole­året 2004/2005. Utvidelsen skal bl.a. brukes til å styrke elevenes ferdigheter. Departementet foreslår en ytterligere økning av timetallet på disse trinnene fra skoleåret 2005/2006. En utvidet skoledag vil også gi bedre muligheter for tid til fysisk aktivitet. Bedret lærer­kompetanse er en forutsetning for å få utbytte av økt timetall, og departementet vil bidra til kompetanseutvikling både faglig og didaktisk.

Departementet vil fornye ungdomstrinnet og bedre overgangen til videregående opplæring gjennom en rekke tiltak, blant annet ved økte muligheter for fordypning og praktiske aktiviteter. Det vil også ha betydning for å redusere atferdsproblemer. Departementet vil knytte ungdomstrinnet og videregående opplæring nærmere sammen ved å åpne for mulighet til å velge programfag og til å arbeide med fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet.

Når det gjelder videregående opplæring (kap. 7) ønsker departementet å fjerne det som strukturelt hindrer ungdom i å gjennomføre opplæringen. Tilbudsstrukturen skal i størst mulig grad bidra til å gi mulighet for å få ønsket opplæring uavhengig av bosted, økonomi og alder. Departementet vil legge til rette for en enklere struktur som gir mer fleksibilitet i tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev, skole, lærling og bedrift. Det innebærer færre og bredere utdanningsprogrammer, i alt elleve. Samtidig gis det mulighet for faglig fordypning allerede fra det første året. Fagene organiseres slik at det blir enklere å identifisere felleselementer som gir grunnlag for å kunne utnytte ressurser mer effektivt, samtidig som fagenes egenart ivaretas.

Departementet vil opprettholde dagens tre studieforberedende utdanningsprogrammer, men kravene til studiekompetanse foreslås utvidet. Fagene organiseres i programområder for å gjøre tilbudene mer oversiktlige. De fagene som i dag gir generell studiekompetanse i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, overføres til studieforberedende utdanningsprogram.

Departementet går inn for å videreføre prinsippene i dagens bestemmelser om tilpasset opplæring og spesialundervisning (kap. 8). Det foreslås en bred satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring. Retten til spesialundervisning opprettholdes, men departementet ser det som et mål å redusere behovet for slik opplæring.

Departementet foreslår å øke ressursene til forsk­ning, metodeutvikling og erfaringsspredning knyttet til tilpasset opplæring. Det skal også gis økte ressurser til kompetanseutvikling for å forebygge og håndtere problematferd. Departementet vil bedre samordningen av ulike instansers arbeid knyttet til tilpasset opplæring. Statped og PP-tjenestens kompetanse til bl.a. systemrettet arbeid skal styrkes. Departementet vil også målrette og styrke tilsynet. Universell utforming av utstyr og læremidler er et prioritert område. Endelig vil departementet, gjennom evaluering, undersøke hvordan tilpasset opplæring blir ivaretatt i lærerutdan­ningen.

Departementet fremholder i meldingen (kap. 9) læreren som skolens viktigste ressurs og går inn for et betydelig kompetanseløft for lærere og skoleledere. Over tid vil dette kreve tiltak for mellom 2 og 3 mrd. kroner. De viktigste områdene vil være videreutdanning av lærere i prioriterte fag, målrettet kompetanseutvikling knyttet til selve reformen og et eget skolelederprogram. Prioriterte fag for videreutdanning vil være matematikk og naturfag, norsk og samisk, engelsk og 2. fremmedspråk. Kompetanseutvikling knyttet til reformen vil særlig gjelde innføring av nye læreplaner, 2. fremmedspråk, fysisk aktivitet, bruk av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, bedre tilpasset opplæring og etterutdanning av lærere, instruktører og prøvenemnds-medlemmer. Et eget program for skoleeiere og skoleledere skal innføres i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund.

Departementet vil videre styrke kvaliteten på praksisopplæringen i lærerutdanningen og prioritere praksisrettet FoU i lærerutdanningen. Spesielle opptakskrav til allmennlærerutdanningen foreslås innført, likeens skjerpede krav til innholdet i pedagogisk videreutdanning for førskolelærere som skal undervise på 1.-4. årstrinn. Det skal også åpnes for å gi kommunene adgang til å ansette skoleledere i åremålsstillinger dersom dette anses hensiktsmessig.

Departementet vil styrke samarbeidet med Barne- og familiedepartementet for å sikre en bedre sammenheng i den livslange læringen fra barnehagealder av (kap. 10). I forbindelse med gjennomgang av barnehageloven og rammeplanen, og utviklingen av nye læreplaner for grunnopplæringen, vil det bli sett på sammenhengen mellom disse planene.

Departementet mener det fortsatt bør være to ulike lærerutdanninger med hvert sitt tyngdepunkt, men vil legge til rette for at allmennlærere, gjennom å utvide sin kompetanse, kan arbeide i barnehagen. For å hindre uklarheter, skal lovreguleringen av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder vurderes.

Når det gjelder voksnes individuelle rett til grunnskole og videregående opplæring, vil departementet bedre kunnskapsgrunnlaget om voksne som ønsker grunnopplæring. Dagens regelverk skal gjennomgås for å sikre en mer enhetlig praktisering av reglene for realkompetanse, blant annet for praksiskandidatordningen.

Departementet vil stimulere til et bedre samarbeid mellom hjemmene og skolen ved å åpne for større lokalt handlingsrom (kap. 11). Dagens bestemmelser i opplæringsloven om samarbeidsutvalg, foreldreråd og skoleutvalg foreslås erstattet av en lovbestemmelse om at skolen skal organisere samarbeidet mellom hjem, skole og elever, både på individ- og skolenivå, på den måten som passer best på den enkelte skole. Dette skal også gjelde videregående opplæring. Samarbeidet mellom hjem og skole skal inngå i kvalitetsvurderingssystemet for skolene.

Departementet vil sikre brukerinnflytelsen for foresatte i skolen. Samtidig må det være et statlig organ med ansvar for veiledning og informasjon. Departementet vil klargjøre disse to forskjellige oppgavene ved å la Utdanningsdirektoratet overta statlige veilednings- og informasjonsoppgaver overfor foresatte, mens Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) videreutvikles til en fast arena for innflytelse for foresatte på nasjonalt nivå. En egnet organisering kan for eksempel ha form av et "brukerforum".

Departementet viser til at skolefritidsordningen (SFO) er et frivillig tilbud og at kommunene har ansvaret for å utforme tilbudet. Departementet ser imidlertid behov for systematisk utviklingsarbeid og vil ta initiativ til et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund om å innhente og spre erfaringer om SFO-tilbudet.

Departementet vil stimulere til samarbeid mellom skolen og det lokale arbeidslivet. Lokalt partnerskap mellom skole og arbeidsliv og samarbeid på IKT-området vurderes som positive bidrag til en god opplæring. Departementet har ellers tillit til at lokale organer kan vurdere om det er behov for retningslinjer om reklame, og mener det ikke er hensiktsmessig med en nasjonal bestemmelse som forbyr reklame i skolen.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser (kap. 12), vil departementet komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Departementet mener behovet for kompetanseutvikling vil være betydelig på en rekke områder for både lærere og skoleledere, og vil investere i dette. Prioritet vil bli gitt til direkte reformrelaterte tiltak, over tid anslått til 2-3 mrd. kroner.

Departementet anslår merutgiftene til lærerlønn for kommunene og de frittstående skolene ved en økning av timetallet med 4 timer på 1.-4. trinn, til 135 mill. kroner i 2005, og med helårsvirkning 320 mill. kroner i 2006. Departementet antar at timetallsutvidelsen ikke vil medføre betydelige innsparinger i skolefritidsordningen. Skyssutgiftene kan enkelte steder gå ned.

Totalkostnadene ved utvikling av læreplaner på alle nivåer anslås til ca. 120 mill. kroner, hvorav 46 mill. kroner i 2005. Utskifting av læremidler vil departementet komme tilbake til.

Departementet vil i forslaget til statsbudsjett for 2006 komme tilbake til en nærmere vurdering av kostnadene ved ny struktur i videregående opplæring, som inneholder mange elementer. Tiltakene for å styrke nynorsk forutsettes finansiert av innsparingen ved å endre eksamensordningen i norsk sidemål. Budsjettkonsekvensene av tiltak knyttet til lærerutdanningen og veiledning av nye lærere tar departementet sikte på å dekke innenfor gjeldende budsjettrammer.