Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Erlend Nornes og Anne Kathrine Slungård, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til den store betydningen fiskerinæringa har for bosetting og sysselsetting langs kysten og til den betydelige eksporten av sjømat som denne næringa står for.

Komiteen viser videre til at fiskeindustrien i de siste årene har hatt en negativ utvikling og at sysselsettinga de siste tre årene er redusert med ca. 15 pst.

Komiteen mener at denne situasjonen påkaller aktive tiltak for å snu utviklingen og for å legge et bedre grunnlag for arbeidsplasser og bosetting i våre mange livskraftige kystsamfunn.

Komiteen viser til verdiskapingsprogrammet for landbruket som ble foreslått etablert av regjeringen Stoltenberg og som kom i gang i 2001. Dette verdiskapingsprogrammet har så langt vært meget positivt og har resultert i en betydelig produktutvikling og et stort mangfold av produkter til markedet. Samtidig har det skapt aktivitet og nyskaping i mange bygdesamfunn.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at på samme måte som verdiskapingsprogrammet for landbruket, kan utvikling av spesialiserte matvarer av høy kvalitet basert på norske mattradisjoner og lokale/regionale matspesialiteter, være en riktig hovedinnfallsvinkel i et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.

Komiteen tror at det er nødvendig med en satsing av denne typen for å kunne utvikle våre kystsamfunn i en mer positiv retning.

Komiteen viser til at Norge har et unikt fortrinn ved sin nærhet til ferskt fiskeråstoff av meget høy kvalitet, noe markedet også verdsetter og etterspør. Dette fortrinnet med nærhet til fiskefeltene på den ene siden, og vår ulempe ved høyt kostnadsnivå i produksjonen på den annen side, taler sterkt for at norsk fiskeforedling bør innrettes mot markeder som er villige til å betale for kvalitet.

Komiteen mener ut fra dette at et verdiskapingsprogram for fiskerinæringen kan bidra til å gjøre Norge til den beste i verden på leveranser av høykvalitets fiskeprodukter.

Komiteen mener at som en del av verdiskapingsprogrammet for fiskerinæringa bør det også iverksettes et delprogram for utvikling av biprodukter og marin bioteknologi.

Komiteen er ellers enig med forslagsstillerne i at et slikt verdiskapingsprogram ikke bare bør fokusere på foredlingsleddet, men ha et mest mulig helhetlig perspektiv.

Komiteen har merket seg at statsråden i brev av 13. mai 2004 (vedlagt) til komiteen uttaler at departementet ikke har vesentlige merknader til den situasjonsbeskrivelse som legges til grunn for forslaget om opprettelse av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringen, og at forslaget har elementer som vil kunne bidra positivt til utviklingen av marin sektor.

Komiteen har også merket seg at statsråden i samme brev sier at han vil vurdere forslaget i sammenheng med fremleggelse av St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteen er enig i dette og foreslår at tiltaket vurderes iverksatt i forbindelse med budsjett 2005.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet ser positivt på at fiskerinæringa får eit verdiskapingsprogram. Desse medlemene meiner at eit slikt verdiskapingsprogram må vere basert i hovudsak på initiativ og finansiering av næringa sjølv. Ei eventuell statleg medverknad må sjåast i samanheng med Inno­vasjon Norge sine program om nyskaping og næringsutvikling, og i høve til dei ymse såkornfond som er og som vil verte oppretta.

Komiteen viser til at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-04), under kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak, post 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene, fremmet forslag om avvikling av Hovedavtalen av 1964 (fiskeriavtalen). Komiteen viser også til at det i avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om Revidert nasjonalbudsjett var enighet om at spørsmålet om oppsigelse av Hovedavtalen ikke skulle behandles i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tar på denne bakgrunn opp det samme forslaget som Regjeringen hadde fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-04):

"Stortinget samtykker i at Hovedavtalen for fiskerinæringen sies opp med virkning fra 1. januar 2005."

Disse medlemmer viser til begrunnelsen for forslaget i St.prp. nr. 63 (2003-04) og sier seg enig i den. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005 vil ta stilling til hvilke ordninger som eventuelt skal videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti registrerte med undring at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslo å si opp Hovedavtalen for fiskerinæringen av 1964 (fiskeriavtalen), men er tilfreds med at denne oppsigelsen ble stoppet i forbindelse med avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer er svært forbauset over at regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer nytt forslag om å si opp Hovedavtalen umiddelbart etter at avtalen om revidert er inngått og i forbindelse med en sak hvor Hovedavtalen overhodet ikke er tema.

Disse medlemmer ser på Hovedavtalen som en viktig samarbeidsavtale mellom staten og fiskerinæringa, samtidig som den også er en økonomisk avtale.

Disse medlemmer ser det derfor som uakseptabelt at et forslag om å si opp Hovedavtalen fremmes på en slik måte.

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har gitt fiskerinæringa en spesiell rolle i nærings- og distriktspolitikken. Fiskerinæringa spiller en viktig rolle for norsk økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring med et svært stort potensial.

Disse medlemmer vil imidlertid vise til at en del av de overordna fiskeripolitiske mål kun kan nås gjennom fortsatt statlig bidrag på enkelte områder, og mener ut fra dette at når Regjeringa vil foreta en så betydelig endring i fiskeripolitikken som å si opp Hovedavtalen så må dette forelegges Stortinget som en egen sak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartia og Arbeiderpartiet var enig om ikke å behandle forslaget om oppsigelse av Hovedavtalen for fiskerinæringen i Revidert nasjonalbudsjett, men var innforstått med at regjeringspartia stod fritt til å fremme saken i annen komité eller annen sammenheng.

Komiteens sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti klarer ikkje å sjå kva eit forslag om å seie opp Hovedavtalen for fiskerinæringa har å gjere i et forslag om å etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Desse medlemeneer imot å seie opp fiskeriavtalen, uavhengig av kor forslaget blir framsett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil mene at dette må være det mest merkverdige påfunn i Stortingets historie. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble i avtalen om Revidert nasjonalbudsjett enige om ikke å si opp fiskeriavtalen slik Regjeringa fremmet forslag om. Før blekket på budsjettavtalen er tørt, og før finanskomiteen har avgitt innstilling fremmer så regjeringspartiene i næringskomiteen, og i en helt annen sak, forslag om at fiskeriavtalen likevel skal sies opp.