6. Avinors økonomi
Avinor-konsernet gikk i 2003 med et underskudd på 740 mill. kroner, først og fremst på grunn av regnskapsmessige avsetninger for omstillingskostnader. Driftsresultatet for 2003 er bedre enn driftsresultatet året før i Luftfartsverket. Dette skyldes både økning i trafikkinntekter og kommersielle inntekter. For 2004 regner Samferdselsdepartementet med at det vil bli et overskudd i morselskapet, mens konsernet samlet sett regnes med å gå med underskudd, i hovedsak på grunn av renter på Oslo Lufthavn AS’ statslån. Konsernets likviditetssituasjon er god og kapitalsituasjonen vurderes også som tilfredsstillende.
Etter Samferdselsdepartementets vurdering vil Avinors pågående omstilling bidra til å sikre staten størst mulig verdiskapning over tid, samtidig som hensynet til øvrige målsettinger ved eierskapet ivaretas.
Avinor arbeider med oppdatering av resultatprognoser m.m. Det foreligger derfor per i dag ikke noe fullstendig og oppdatert bilde av resultatutviklingen for perioden 2004-2006.
Samferdselsdepartementet velger kun et drøyt år etter stiftelsen av Avinor å opprettholde det avkastningskravet som ble lagt til grunn ved etableringen av selskapet, det vil si avkastningskrav til egenkapitalen etter skatt på 10,3 pst. Samferdselsdepartementet tar sikte på å foreta en ny verdivurdering av Avinor i samband med neste eiermelding om to år. I den forbindelse vil eierens avkastningskrav bli nærmere vurdert.
Samferdselsdepartementet vil for perioden 2004-2006 foreslå at utbytte fra Avinor beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen begrenset oppad til 40 pst. av overskuddet etter skatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med en vurdering av egenkapitalsituasjonen for Avinor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Avinor skal være et selskap som har som formål å regulere lufttrafikken og drive selskaper i forbindelse med dette. Disse medlemmer vil vise til at selskapets inntekter kommer fra brukerne. Disse brukerne har over år betalt avgifter til tidligere Luftfartsverket, nå Avinor AS. Disse midlene har blant annet blitt brukt til investeringer i bygninger og utstyr, samt nedbetaling av lån. Det vil derfor være urimelig at de midler som brukerne gjennom brukeravgifter har betalt inn, skal gå til statlig utbytte. Et slikt selskap bør ikke gi utbytte til eierne. Selskapet bør etter disse medlemmers syn være et "non profitt" selskap som har som målsetting å holde brukeravgiftene på lavest mulig nivå.
Disse medlemmer menet at avsetninger skal kun skje som et ledd i å møte fremtidige investeringer og møte svingninger i markedet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Avinor AS etableres som et "Non Profitt" selskap hvor det ikke betales utbytte, og hvor overskuddet etter avsetninger brukes til å holde brukeravgiftene lavest mulig."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Avinor har beregnet ventelønnskostnader på 475 mill. kroner i forbindelse med overtallighet. Avinor har foreslått at selskapet tilføres ny egenkapital med tilsvarende beløp. Disse medlemmer viser til at det er blitt tatt hensyn til ventelønnsforpliktelsene når annen statlig virksomhet er omdannet aksjeselskap. Disse medlemmer mener dette også må gjelde for Avinor.